HI-226 Reproduksjon gjennom historien: Kropp, Makt og Kjønn

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Historie, bachelorprogram

Undervisningsspråk

Engelsk (hvis det er ikke-norsktalende studenter på emnet)

Innhold

Menneskekroppen og reproduktive valg er sentrale for forståelse av makt, kjønn, seksualitet, evner og rase. Gjennom historien har enkeltpersoner og grupper forsøkt å dokumentere, endre og protestere mot ulike regler og normer angående menneskekroppen, inkludert fruktbarhet, menstruasjon, overgangsalder, abort, fødsel, seksualitet og død. Dette tverrfaglige emnet utforsker disse livserfaringene gjennom historiske eksempler, diskurser, steder og gjenstander. Det presenterer et bredt spekter av nordiske og internasjonale case-studier som hjelper oss med å vurdere rollen til reproduksjon og kropp i verden, og dokumenterer endringer rundt oss angående reproduktiv rettferdighet, lovgivning, protest, kunst og erfaring.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

• ha fått teoretisk og empirisk innsikt i skiftende begreper om kropp og reproduksjon gjennom historien.

• ha kunnskap om sentrale faglige debatter knyttet til reproduksjonshistorien.

• forstå hvordan samfunnsnormer og kulturelle holdninger har påvirket samtidige og historiske forståelser av kroppen.

• vite hvordan kunnskap om fortiden kan hjelpe oss å forstå vår tids utfordringer knyttet til kropp, kjønn, mangfold og rettferdighet.

Ferdigheter

• kunne analysere etiske dilemmaer knyttet til reproduktive praksiser i historien, som bruk av prevensjon, abort og implikasjonene av eugenikk-bevegelsen.

• kunne reflektere kritisk over rollen endrede kjønnsnormer i konseptualiseringer av kroppen

• kunne skrive en vitenskapelig artikkel, velge tema, finne relevant faglitteratur, stille forskningsspørsmål, argumentere, diskutere kilder, bygge struktur og referere.

• kunne bidra til FNs bærekraftsmål om likestilling: Økt kompetanse om forståelse av likestilling og ulikhet gjennom å diskutere og evaluere kjønnede normer, stereotypier og historier.

Generell kompetanse

• ha innsikt i historiebrukens rolle og betydning i moderne samfunn og i menneskers dagligliv som er relevant for kropp og reproduktive valg.

• kunne delta i diskusjoner og debatter om reproduksjon og kroppsnormer i politikk, sosialt samspill og offentlig liv.

• kunne bruke teoretisk kunnskap i konkrete saker i sammenheng med media, politikk, reklame og kommersielle bestrebelser.

• ha fått bedre mestring av de grunnleggende prosessene i akademisk skriving.

Vilkår for å gå opp til eksamen

Følgende arbeidskrav må godkjennes av emneansvarlig:

• én muntlig presentasjon

• ett skriftlig utkast

• én eller to runder med muntlig tilbakemelding på utkastet

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. Det forventes at studentene deltar regelmessig og aktivt i begge. Læringsformer: Aktiv lesing, diskusjon av pensum, arbeid med skriflige utkast, gruppepresentasjoner, tilbakemeldinger fra medstudenter, aktiv deltakelse gjennom diskusjoner med lærere og studenter.

I løpet av semesteret, i seminarene, skal hver student skrive ett utkast (300 ord) som skal legge grunnlaget for semesteroppgaven (eksamen), gi tilbakemelding på andre studenters utkast ved å lese, forberede kommentarer og diskutere, lese og forberede kommentarer til seminarene.

Forventet arbeidsomfang: 270 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilbys som enkeltemne

Ja, hvis det er ledig plass.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Generell studiekompetanse

Eksamen

Semesteroppgave (totalt 4 500 ord +/-10 prosent, ikke medregnet fotnoter/sitater i tekst og litteraturliste). Semesteroppgaven skrives individuelt. Studentene kan skrive på engelsk eller skandinavisk. Gradert karakter..