JUR107 Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Rettsvitenskap, bachelorprogram

Undervisningsspråk

Norsk.

Anbefalte forkunnskaper

EX-100 Examen philosophicum og JUR100 Examen Facultatum.

Innhold

Emnet tar opp sentrale tema fra norsk statsforfatningsrett, som forholdet mellom de tre statsmaktene, parlamentarismen, regjeringens og Stortingets kompetanse og domstolenes uavhengige stilling. I folkeretten vil de sentrale rettskilder presenteres. Folkerettens særpreg som en tradisjonell internasjonal rettsordning vil presenteres i sammenheng med de nasjonale ordningene som skal sikre at grunnleggende folkerettslige forpliktelser etterleves. I EU og EØS retten vil det legges vekt på å forklare institusjonene og lovgivningsprosedyrene, samt regler om gjennomføring av EU retten i nasjonal rett og overvåkningssystemet etter EØS. I tillegg vil det gis en innføring i materiell EU/EØS-rett, med eksempler tatt fra blant annet den frie bevegelse av varer.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført dette emnet skal studenten kunne:

• drøfte, analysere og redegjøre for forholdet mellom de øverste statsmakter, konstitusjonelle prinsipper, samt anvende statsrettslige rettskilder og argumenter på en metodisk bevisst måte.

• forklare Stortingets funksjon som bl.a. lovgiver, redegjøre for regjeringens oppgaver og kompetanse, samt drøfte domstolenes uavhengige stilling.

• redegjøre for bruken av de viktigste rettskildene i folkeretten, dens stilling i norsk rett og kunne forklare innholdet i folkerettens regler om statsterritorium, jurisdiksjon, og videre reglene om inngåelse og tolkning av traktater, statlig maktbruk og intervensjon samt formålet og prinsippene som ligger til grunn for FN og Sikkerhetsrådet.

• redegjøre for det folkerettslige grunnlaget og de ulike rettslige institusjonene innenfor EU og EØS, samt og lovgivningsprosessen på disse feltene.

• redegjøre for kravene til nasjonal gjennomføring av EU lovgivningen, samt overvåkningssystemet innenfor EØS.

• redegjøre for de viktigste regler om den frie bevegelse i EU/EØS-retten.

• Forstå viktigheten av velfungerende statsinstitusjoner, som også er et av FNs bærekraftsmål (mål 16).

Vilkår for å gå opp til eksamen

Det vil være krav om minimum 75 % deltagelse på obligatoriske arbeidskrav. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg den obligatorisk innleveringsoppgave være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen.

Undervisnings- og læringsformer

Plenumsforelesninger, seminarer og omfattende bruk av gruppearbeid. Studentene vil bli inndelt i grupper på rundt 10 personer. Gruppearbeidet vil bestå av teoretiske og praktiske problemstillinger i tilknytning til emnet. Det vil være krav om tre til seks innleveringsoppgaver og kommentering av besvarelser i emnet. I tillegg skal det leveres inn en større obligatorisk innleveringsoppgave gruppevis. Nærmere informasjon legges ut i Canvas ved semesterstart. Studentene må benytte Canvas som er universitetets læringsstøttesystem. Emnet har et forventet arbeidsomfang på rundt 400 timer.

Studentevaluering

Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilgang for privatister

Nei

Eksamen

4 timer skriftlig individuell eksamen.
Vurderingsuttrykk: Gradert karakter.

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne	Studiepoengreduksjon
JUR210 – Rettsstaten	15