Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten • kan gjøre rede for hvordan helsetjenesten i Norge er bygd opp og kjenne til de mest sentrale lover, forskrifter og avtaler som ligger til grunn for tjenestene • kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og har kunnskap om bioingeniøren og laboratorieanalysers historikk og plass innenfor helsetjenestene • har grunnleggende kunnskap om venøs og kapillær blodprøvetaking • har kunnskap om smittekjeden, basale smittevernsrutiner og aseptiske arbeidsmetoder • kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon • kjenner til vitenskapelige arbeidsmetoder/rapportering (IMRAD) og begrepet kunnskapsbasert praksis • har kunnskap om grunnleggende begreper innenfor kvalitetssikring i medisinske laboratorier • har kunnskap om biologisk variasjon og preanalytiske forhold • kan gjøre rede for utvalgte metoder som benyttes i pasientnær analysering (PNA) og selvtesting • har kunnskap om en prøves gang gjennom laboratorium, rekvirerings- og svarformidlingssystem Ferdigheter Studenten • kan utføre venøs og kapillær blodprøvetaking på voksne • kan vurdere hvilken pipetteringsteknikk som er egnet for ulike prøvematerialer og pipetteringsoperasjoner, samt kontrollere og kalibrere pipetter • kan utføre grunnleggende laboratoriearbeid, som veiing, pipettering og utvalgte pasientnære analyser Generell kompetanse Studenten • kan planlegge og gjennomføre små prosjekter i grupper og presentere resultater fra arbeidet • kan vurdere analyseresultater og eget arbeid
Innhold
I dette emnet får studenten en introduksjon til bioingeniørfaglig profesjonsutøvelse, både gjennom teori, laboratorieøvelser og i møte med praksisfeltet. Det vil bli gitt en innføring i hvordan helsetjenestene i Norge er bygd opp og relevante lover, forskrifter og avtaler som er vesentlige for yrkesutøvelsen. Emnet gir også grunnlag for laboratorieanalyser, med fokus på rutiner rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS), biologisk variasjon, preanalytiske forhold og blodprøvetaking. Det vil bli utført grunnleggende laboratoriearbeid, som pipettering, kalibrering av pipetter og bruk av pasientnære instrumenter.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger, seminarer, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Studenten har ved studiestart to dagers observasjonspraksis på sykehus. Det er et forventet arbeidsomfang på 270 timer for emnet. Digitale læringsressurser som benyttes i emnet: • videoressurser knyttet til blodprøvetaking • e-læring fra SSHF All laboratorieundervisning og praksis, inkludert forberedende forelesninger, er obligatorisk
Vilkår for å gå opp til eksamen
Fremmøte til alle obligatoriske aktiviteter må være godkjent. Alle obligatoriske øvelser, oppgaver, tester og seminararbeid må være godkjent. Oversikt over obligatoriske aktiviteter og oppgaver gis i Canvas.