ha kunnskap om utviklingen av vår forståelse av lys fra Newtons partikkelmodell til Einsteins fotonteori og kunne anvende fotonteorien
ha forståelse av begrepene elektrisk ladning og kraft og magnetisme
kunne redegjøre for utviklingen av elektromagnetismen og hvordan elektromotorer og generatorer virker
kunne anvende induksjonsloven til å utføre beregninger
kunne redegjøre for hvordan røntgenstråler, radioaktivitet og elektronet ble oppdaget
kunne redegjøre for Niels Bohrs utvikling av en kvantemodell for atomet og en kvanteteori for hydrogenatomet og anvende atommodellen til å utføre beregninger
kunne redegjøre for betydningen av kvantiserte størrelser i kvantefysikken og kunne anvende dem til å utføre beregninger
kunne anvende Einsteins spesielle relativitetsteori til å beregne relativistisk tid og rom og kunne bruke likning E = mc2 til å beregne atomkjernes bindingsenergi og frigjort energi i kjernereaksjoner
kunne gjøre rede for ulike radioaktive prosesser og fisjon- og fusjonsreaksjoner, forstå betydningen av begrepet halveringstid og kunne anvende det til å beregne radioaktive stoffers aktivitet
kunne gjøre rede for kosmologiens og universets utvikling
Ferdigheter
kunne formidle og anvende fysikkens teorier og modeller for lys, både lysets bevegelse og vekselvirkning med materie, og i praktiske anvendelser som fotoelektriske effekt
kunne forklare virkemåten til og konstruere en elektromotor og generator
kunne formidle hendelsene som førte frem til oppdagelsen av atomets struktur og naturens kvanteegenskaper
kunne formidle og demonstrere periodiske bevegelser og hvordan bølger interfererer og danner stående bølgemønster
kunne formidle betydningen av Einsteins likning E = mc2 for forståelse av energiutvinning av de kjernefysiske prosessene fisjon og fusjon
Generell kompetanse
kunne referere til andres arbeid i egne skriftlige arbeider
kunne bruke egen fagkunnskap til å vurdere skriftlige og muntlige kilder
kunne relatere den moderne fysikkens forståelse av lys, atomer og atomkjerner til kjemiske og biologiske systemer
Innhold
Fysikk er den mest fundamentale av alle naturvitenskapene og samtidig den mest avanserte både i eksperimentell og matematisk henseende. En vesentlig del av fysikken har alltid vært et forsøk på å forstå hva den fysiske verden består av. Sentralt i dette emnet er oppdagelsen av fotonet og de atomære partiklene og utviklingen av kvantemekanikken som beskriver egenskaper til lys, atomer og atomkjerner. Kvantemekanikken regnes som det største gjennombruddet i den moderne fysikkens utvikling, ikke bare på grunn av dens radikale begreper, men også fordi den har vist seg anvendelig på nesten alle fysikkens områder - og til og med på naturvitenskapene kjemi og biologi.
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen gis i form av forelesninger med demonstrasjoner og oppgavegjennomgåelse. Det vil være ukentlige oppgaver av både teoretisk og praktisk karakter. Det er to uker praksis i skolen for studenter i lektorutdanningen. Det er et forventet arbeidsomfang på 270 timer for emnet.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Fremmøte til alle obligatoriske laboratorieøvelser må være godkjent og alle obligatoriske innleveringsoppgaver må være bestått, se Canvas for mer informasjon. For studenter i lektorutdanningen må i tillegg 25 timer praksis være bestått. Studenter som ikke er i lektorutdanningen, må bestå én obligatorisk innlevering mer enn studentene i lektorutdanningen.
Eksamen
Individuell muntlig eksamen. Gradert karakter.
Studentevaluering
Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.
Tilbys som enkeltemne
Ja, dersom ledig kapasitet.
Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne
Generell studiekompetanse og matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.