Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå bachelorgrad i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap eller naturvitenskap med relevans for folkehelse.
Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging.
Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.
Hvis fordypningsenhet inngår i kvalifiserende utdanning, må minimum 20 studiepoeng være på nivå 2.
Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Gjennomsnittskarakter beregnes på grunnlag av hele graden.
For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uiahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia
Folkehelsevitenskap er den vitenskapelige disiplinen som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. Helsefremmende og forebyggende arbeid er to hovedfokus i studiet. Det ligger også innenfor folkehelsevitenskap å foreslå tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse samt å utjevne sosiale ulikheter i helse.
Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medfører helserisiko.
Studiet i folkehelsevitenskap vektlegger to tematiske områder innenfor folkehelsevitenskap. Det ene er det strukturelle folkehelsearbeidet som omhandler styringssignalene i folkehelsepolitikken, hvor organisering og implementering av tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse på et strukturelt nivå er sentralt. Det andre er folkehelseutfordringer knyttet til fagområdene samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus. I denne sammenheng vektlegges epidemiologi, hvordan man kartlegger og systematiserer kunnskap om befolkningens helse, hva som påvirker denne og hvordan man kan gjennomføre helsefremmende arbeid på disse områdene.
Masterprogrammet i folkehelsevitenskap skal bidra til kompetansehevingen innenfor folkehelsearbeid både nasjonalt og lokalt. Studiet skal øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet folkehelse og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor et tverrfaglig fagfelt. Studentene vil gjennom studiet tilegne seg kompetanse innenfor kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse. Etikk innenfor folkehelsearbeidet inngår i de ulike delene av studiet.
Studiet består av flere emner som skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor folkehelsearbeid. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og gjennomføres som et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor et valgt fagområde i folkehelse. De forskjellige delene av studiet knyttes sammen i masteroppgaven.
1. sem | ME-435K-1 Vitenskapsteori 10 sp | ME-427-G Introduction to Research Methods 5 sp | HEL424-1 Strukturelle betingelser for det systematiske folkehelsearbeidet 15 sp | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2. sem | HEL425-1 Samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus i et folkehelseperspektiv 15 sp | ME-436K-1 Forskningsetikk og utvikling av forskningsprosjekt 5 sp | Reseach Methods - Students Choice | |||||||||
3. sem | ME-516-1 (1/2) Masteroppgave i folkehelsevitenskap 30 sp | |||||||||||
4. sem | ME-516-1 (2/2) Masteroppgave i folkehelsevitenskap 30 sp |
En kandidat som har fullført masterprogrammet i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
Ferdigheter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Studiet legger opp til varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis ulike tilbakemeldinger underveis, blant annet i form av veiledning og flere mindre eksamener samt innleveringsoppgaver. Det vil bli gitt forelesninger på campus og benyttet ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid og workshop av forskjellige typer, seminar- og veiledningsgrupper, samt ekskursjoner. Noe av undervisningen er nettbasert. Studiet fordrer stor grad av selvstudium. Det er obligatorisk veiledning på masteroppgaven, se emnebeskrivelsen til ME-516 Masteroppgave i folkehelsevitenskap.
Det benyttes forskjellige vurderingsformer for best mulig å sikre sammenhengen mellom de ulike emnenes læringsutbytter og arbeidsformer, og for å sikre helhet, sammenheng og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med flervalgstester og ulike skriftlige eksamensoppgaver (hjemmeeksamen og skriftlig eksamen under tilsyn). Hensikten er å vurdere tilegnelsen av sentral fagkunnskap.
Folkehelseutfordringer er internasjonale fenomen, og må sees på i en global sammenheng. Det er derfor knyttet flere læringsutbyttebeskrivelser til internasjonale perspektiver av folkehelse, og deler av pensum i de ulike emnene har derfor et internasjonalt fokus og er skrevet på engelsk. I tillegg er det flere internasjonale gjesteforelesere i de ulike emnene. «Internationalisation at home» er derfor en viktig del av studieprogrammet.
Undervisningsspråket er norsk, men deler av metodeemnene undervises på engelsk.
Det er mulighet for internasjonal utveksling i 2. semester i studiet. Fakultetet har gode internasjonale samarbeidspartnere blant annet gjennom programmene Nordplus og Erasmus+. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for utdanning for detaljert informasjon.
Vilkår for å få levere masteroppgaven er at alle emner fra første studieår er bestått. Se ellers forkunnskapskrav/anbefalte forkunnskaper under den enkelte emnebeskrivelse.
En skriftlig prosjektplan for masterprosjektet skal være levert i løpet av andre semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.
Studiet kvalifiserer til folkehelsearbeid innenfor offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner. Hvilke muligheter kandidatene har på arbeidsmarkedet vil kunne variere ut fra hvilken bachelorgrad de har fra tidligere. Mange av jobbene finnes i det offentlige, og det vil være aktuelt å jobbe i kommuner, fylkeskommuner eller på et statlig nivå. Mer konkret kan dette være:
Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram ved Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, eller ved andre høyere utdanningsinstitusjoner.
120
Heltid
Kristiansand
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap