Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Alexander F. C. Johansen

Alexander F. C. Johansen
Kunstfag
Fakultet for kunstfag
04. desember 2019

What the hell Bergen

Kunstfag tok turen til Bergen fra 20-27. Oktober, for å delta på Meteor 2019, en internasjonal teaterfestival.

Bidraget vårt til festivalen stod under navnet til en ”kjent” japansk performanceartist med navnet Michikazu Matsune, vi hadde ham som underviser for litt over en måned tilbake i tid. I workshopen vår med Michikazu pratet vi om noen av de uskrevne reglene vi har i Norge, og vi pratet om betydningen av forskjellige ord, som blant annet ordet ”helvete”. I tillegg til mye prat var vi også aktive ute i sentrum av Kristiansand. Vi samlet oss i klynge og gikk bakover så sakte som vi klarte gjennom slutten av Markens gate og ned til vannet. En normalt tre minutters gåtur som vi brukte en time på. Baklengs turen var ett av flere ”sosiale eksperimenter” vi gjorde under workshopen i Kristiansand. I begynnelsen av workshopen ble vi informert at vi hadde muligheten til å bli med i Michikazu sin performance under Meteor i Bergen. Dermed var det vi pratet om og eksperimentene vi gjorde, alle relevante for hva vi skulle gjøre. Performancen var allerede døpt ”What the Hell” før vi hadde møtt Michikazu, men allikevel virket det tilfeldig at ordet ”HELVETE” ble så sentralt.

I Bergen malte vi ”HELVETE” i store bokstaver på opp til ti store, men bærbare skilt. Deretter brakte vi skiltene med oss ut i sentrum slik at alle kunne se våre flotte verk. Reaksjonene vi fikk var en cocktail blandet med positivitet, nysgjerrighet, forvirrelse, og en liten dash med sinne og negativitet. Det var heldigvis ikke mye sinne og negativitet, men det var som det alltid vil være, noen som ikke likte det de så. Kommentarene jeg fikk gikk ut på at de syntes ordet var ufint, og at vi var ufine som gikk rundt med det slik vi gjorde. Andre ble irritert da de spurte hva greia vår var, og så fikk de ikke et tilfredsstillende nok svar fra personen de spurte. Det skal sies at retningslinjene våre for hva vi skulle svare til folk som spurte, var åpne for å improviseres om vi ville. Vi pratet om hva vi kunne si, men om vi ønsket å styre det i en annen retning, var det også lov. Jeg fortalte som oftest at vi drev på med et sosialt eksperiment, og det gikk ut på å teste ordet ”HELVETE”, slik det stod på skiltet, ut i store folkefylte områder. For å se hvordan folk tolket og reagerte på ordet, og hvilke situasjoner det kunne skape. Denne forklaringen var som oftest god nok, helt innenfor eller så fikk man litt risting på hode, noen ganger med latter og noen ganger med et oppgitt ansikt. Åpenbart var folk forvirret og nysgjerrige, da det ikke akkurat er hverdagskost å se ti mennesker gå, stå og løpe rundt med ”HELVETE”. Det var helt klart å forvente, men som den positive 26 år gamle mannen jeg er, hadde jeg også stor tro på at folk ville oppleve dette som gøy. Bergen by skuffet heller ikke min optimisme. Majoriteten av menneskene som så oss smilte, lo, tok bilder, ga oss positive kommentarer, etc. Å til tross for det våte været og den kalde vinden, varmet Bergens befolkning meg og min tro på menneskeheten.

 

Det beste for meg med opplevelsen var å høre ekkoet av ordet ”helvete” på bergensk, fylle stedene vi plasserte oss. Jeg fikk høre flere interessante historier fra assosiasjoner folk hadde med ordet. Vi ble filmet av norsk kjendis Stian Blipp og postet på Instagram kontoen hans, som gjorde at venner og bekjente jeg har rundt i hele Norge hørte om performancen vår. I senere tid ble jeg alene også anerkjent på en enda større Instagram konto med navnet Naa_koser_vi_oss. Konkludert var det en spennende, ubehagelig, morsom, skremmende og kjempegøy opplevelse, som jeg sent vil glemme!