Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ingrid Marie Jerstad

Ingrid Marie Jerstad
Master i sosiologi
Fakultet for samfunnsvitenskap
10. desember 2021

Transkribering i forskningsprosjekt

Mitt navn er Ingrid Marie Jerstad og jeg går siste året på master sosiologi. Den siste tiden har jeg bestemt meg for å si mer ja og gripe flere av de mulighetene som virrer rundt meg. Derfor hoppet jeg på «kontaktannonsen» på Canvas, hvor det ble etterlyst studenter som kunne tenke seg å være med som studenter i forskningsprosjekt her på UiA. Jeg meldte meg, og det ble søkt om støtte for meg til å være student i et forskerprosjekt som handler om likestilling og mangfold, som jeg har vært tilknyttet gjennom høsten 2021. Det har vært spennende å være del av et forskningsprosjekt både med hensyn til tematikken jeg engasjeres i, men særlig det metodiske. I dette blogginnlegget vil jeg trekke frem tre nyttige erfaringer jeg har fått ved å transkribere intervjuer for forskningsprosjektet. 

Det første jeg ønsker å trekke fram er at jeg gjennom denne prosessen har fått god forståelse for hvor viktig det er med anonymisering av intervjumaterialet. Det er ikke bare navn, nummer og bilder som kan være med på å identifisere en person. Det kan også være fare for å gjenkjenne en informant dersom mange og tilsynelatende uviktige bakgrunnsopplysninger kommer fram. Eksempelvis vil det ikke nødvendigvis være identifiserende å få rede på en informants arbeidsstilling, men hvis man derimot får tilleggsinformasjon om hvor lenge informanten har vært i stillingen, alder og hvilket arbeidssted hen tilhører, kan en imidlertid begynne å luke bort ganske mange personer. Samlet sett kan dette være med på å avsløre identiteten til informanten. Gjennom diskusjoner med prosjektleder kom vi frem til en god løsning på hvordan en tilstrekkelig anonymisering skulle ivaretas.

 

For det andre har jeg fått innarbeidet en god metode på transkribering rent praktisk, noe som kommer godt med i arbeidet med egen masteroppgave. Det første intervjuet jeg transkriberte i dette prosjektet brukte jeg vanvittig lang tid på. Jeg knotet litt med å forstå både det informanten og intervjuer sa, og brukte mye tid på å hoppe fram og tilbake i lydfilen. Jeg følte at informantene snakket altfor fort, i hvert fall mye fortere enn jeg klarte å skrive. Av og til snakket de i munnen på hverandre og brukte vanskelige fremmedord som jeg måtte bruke tid på å søke opp. Etter hvert som jeg arbeidet mer med materialet ble jeg bedre kjent med stemmene, noe som gjorde at jeg kunne justere hastigheten på lydopptaket etter behov. Det var også svært nyttig å lære å bruke snarveier på tastaturet for å stoppe/starte lydavspillingen. Utover i prosessen kunne jeg merke oppturen på læringskurven, og det var gøy å finne metoder som effektiviserte og gjorde arbeidet mindre komplisert.

 

For det tredje observerte jeg hvor stor forskjell det er på skriftspråket og talespråket. Denne lærdommen gjorde at jeg bestemte meg for å transkribere på en mer empirinær måte. Gjennom lyden får man et tett og eksklusivt forhold til dataene, og empirinær transkribering innebærer å transkribere de lydene (eller fravær av lyd) som ikke like lett lar seg gjengi skriftlig. Dette gir intervjuet en større tilstedeværelse i skriftlig format, samt at det bedre reflekterer virkeligheten fra intervjusituasjonen. Eksempler på empirinær transkribering kan være å skrive ned når informanten tar lange tenkepauser, ler, sier avbrutte setninger, endrer hastighet i språket, stønne- og sukkelyder eller tilgjort stemme. Slike elementer kan være viktige data til den senere analysen. De kan være avgjørende for å si noe om stemningen i samtalen, for eksempel om svarene er tydelige og kontante eller vage og tenkende. En annen dimensjon ved muntlige samtaler, i kontrast til skriftlige, er at en snakker og tenker samtidig. Dette blir spesielt tydelig i tilfeller hvor informanten ikke har hatt anledning til å forberede seg på tematikken, eller blir introdusert for å mene noe om et nytt tema. Ved å skrive empirinært legger man til rette for at leseren kan være med på å følge resonneringsprosessen til informanten. Selv om noen setninger er stotrete og til dels dårlig oppbygd, kan de gi stor mening i sin kontekst. Ofte referer intervju-deltakerne til noe som er snakket om tidligere og det kan derfor være viktig å få med seg alt som blir sagt.

 

Til slutt vil jeg si at det har vært utrolig gøy og lærerikt å få innblikk i et forskningsmiljø og akademisk arbeid gjennom det å være student i prosjekt. Både det å faktisk få innsikt i et forskningsprosjekt gjennom å transkribere data, samt det lære mer om forskning gjennom å  høre hvordan akademikere intervjuer om en gitt tematikk har vært utviklende for meg som masterstudent. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å si ja, for i dette tilfellet opplever jeg virkelig at det lønnet seg å gripe muligheten.