0
Hopp til hovedinnhold

Kristoffer Monrad

Kristoffer Monrad
Kystsoneøkologi
Fakultet for teknologi og realfag
20. august 2021

Taksonomi av dyreplankton

Jeg ble invitert av professor Tove Margrethe Gabrielsen til å delta på hennes forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i Farsund skjærgård. Innsamlingsstasjonen Midtfjordskjær (MFS) er en del av tidsserien Lister Oceanographic and Biologic Station for Education and Research (LOBSTER) hvor prøvetakning av blant annet vann, planteplankton og dyreplankton foregår. Min rolle i prosjektet var å telle, identifisere og fotografere dyreplankton som ble samlet inn i 2019/2020 for å bedre forståelsen om hvile arter eller artsgrupper som befinner seg ved stasjonen.

I løpet av tiden da jeg skrev masteroppgaven min spurte min daværende veileder professor Tove Margrethe Gabrielsen meg om jeg hadde lyst til å være med på hennes prosjekt. Ettersom jeg allerede var godt kjent med framgangsmåten som ble brukt, da dette var arbeid jeg hadde jobbet mye med i løpet av masteren og trivdes med, var det ikke vanskelig for meg å takke ja.

Dyreplanktonprøvene som lå lagret på Universitetet i Agder var 200 ml prøver lagret på 70% sprit. I disse prøvene lå alt av plankton som hadde blitt hentet fra hele vannsøylen ved MFS stasjon. For å slippe å måtte gå gjennom hele prøver tok jeg ut noe vi kaller en ‘’subsample’’, eller delprøve. En delprøve er et 1 ml utdrag av den fullstendige prøven som, ved å homogenisere (fordele dyrene likt) den fullstendige prøven, skal etterligne den fullstendige prøven best mulig uten å måtte gå gjennom alt. Dette gjorde det mulig å gå gjennom flere prøver på kortest mulig tid, men fortsatt få et godt bilde av hva som er å finne av dyreplankton.  

Identifiseringen foregikk ved bruken av et stereomikroskop, et flott verktøy ettersom man kan forstørre dyreplanktonene for å lettere se kjennemerkene som skiller de ulike artene eller gruppene fra hverandre, som ellers ser veldig like ut. Dyreplankton mister all farge og ender opp spøkelseshvite da de blir lagret på 70% sprit. Så noe av det første som ble gjort var å sikre seg en mørk bakgrunn. Hvitt mot sort gjorde identifiseringen mye enklere ettersom man lettere kan se hår eller andre utstikkere som ofte skiller dyrene fra hverandre.

Ved å kunne få lov til å være en del av dette prosjektet har jeg bedret mine evner innen taksonomi. Dette er noe jeg er veldig takknemlig for da jeg ser på meg selv som en oppkommende taksonom og forhåpentligvis kan holde på med framover. Jeg tar også med meg videre ulike tips og triks jeg har fått vite på veien, og lar ligge dårlige uvaner.

Jeg vil til slutt takke Tove Margrethe Gabrielsen for all hjelp hun ga meg gjennom studietiden min og for å ha vært min veileder og Henriette Gesine Horn for all kunnskapen hennes om dyreplankton og hvordan identifisere dem.