0
Hopp til hovedinnhold

Guro Torhildsdatter

Guro Torhildsdatter
Master i folkehelsevitenskap
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
10. november 2021

Sosialt bærekraftig boligsammensetning for kommunal folkehelse

En av mine veiledere på masteroppgaven, Tormod Bjørkkjær inviterte meg med i dette prosjektet. Prosjektet gikk ut på å skrive en artikkel til Tidsskrift for boligforskning basert på data som ble samlet inn i forbindelse med min masteroppgave. I dette blogginnlegget forteller jeg om arbeidet med å få artikkelen i havn.   

Prosjektet baserte seg på et dokumentstudium i tre kommuner og var et samarbeid mellom UiA v/Tormod Bjørkkjær på Institutt for ernæring og folkehelse/Lifecourse nutrition, prof. Marit K. Helgesen, Høgskolen i Østfold og Guro Torhildsdatter. Jeg er folkehelsekoordinator i Lindesnes kommune og leverte min masteroppgave med tema sosialt bærekraftig boligsammensetning i mai 2021.  

Bærekraftig utvikling er et overordnet globalt mål og betegner samfunnsutvikling som kan vedvare over tid uten å forringe nåværende eller kommende generasjoners muligheter (Helsedirektoratet, 2018). Boligforhold fremheves både internasjonalt og nasjonalt som en vesentlig faktor for opprettholdelse av helse og anstendig liv. En sosialt bærekraftig boligsammensetning innebærer varierte boligtyper som inkluderer innbyggere uavhengig av økonomi og hjelpebehov. Det bygger på en tanke om at den fysiske bygningsmassen får konsekvenser for sammensetningen av befolkningen, og at sosioøkonomisk blandede boområder gir grobunn for samhørighet og felleskap på tvers av befolkningsgrupper (Whitehead & Dahlgren, 2009; Nordahl, 2018). Ved å planlegge boområder som inkluderer ulike befolkningsgrupper kan kommunene bidra til jevnere fordeling av helse i befolkningen (ibid).

Artikkelen spør hvordan det styres for å oppnå boligsammensetning som er attraktiv for ulike befolkningsgrupper og motvirker segregering? Formålet er å øke kunnskap om hvordan kommuner kan redusere risikoen for segregerte boligområder ved å undersøke hvordan virkemidlene i PBL brukes i boligplanlegging.

Å gyve løs på et nytt prosjekt rett etter at masteroppgaven endelig var levert var krevende må jeg ærlig innrømme. Samtidig var det motiverende faktorer som talte for. Masterprosjektet var intense måneder med leting etter ny kunnskap, og jeg syns jo det kom til syne noen gullklumper det var verdt å vise fram. Artikkelformatet gjør det mulig å presentere kunnskap for flere. Å gjøre kunnskapen tilgjengelig slik at den kan komme til nytte for praksisfeltet var et mål. Underveis i dette prosjektet ble det også klart at det innenfor det valgte temaet var lite å finne av publiserte artikler som bygger forskningen på dokumentstudium av plandokumenter. Det ble en ekstra motivator for prosjektet.   

Veien fram mot publisering av artikkel er lang. I første omgang var det viktig at teamet ble enig om hva som skulle være den røde tråden i artikkelen, spisse fokuset, og finne andre artikler og forskningsrapporter som kunne brukes til å bygge argumentasjon og underbygge egne funn.  Arbeidsoppgaver ble fordelt i teamet med bakgrunn i kunnskapsfelt, interesse og kapasitet, og så var det mailutveksling og teamsmøter underveis for å holde oss oppdatert og samlet. Å være del av et team med kunnskapsrike akademikere som Tormod og Marit har vært uvurderlig, uten disse to ingen artikkel. Etter at artikkelen er sendt til fagfellevurdering må vi være forberedt på flere runder med bearbeiding før publisering.