Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Peder H. Dahl

Peder H. Dahl
Master i Kunstfag
Fakultet for kunstfag
10. desember 2019

Regner det i Helvete?

Den 20-27. Oktrober var vi i Master i Kunstfag ved UiA på tur til Bergen for å delta i Meteor 2019 Teaterfestival, og for å utføre et prosjekt kalt "What the Hell" av Michikazu Matsune.

Før vi reiste til Bergen måtte vi møte kunstneren Michikazu Matsune. Vi hadde dermed en workshop med ham ca en mnd. før vi skulle delta under festivalen i Bergen. Hans mål var å få oss til å kjenne litt til hvordan han jobbet og hva vi kunne forvente, samt og forme ideer rundt hva som skulle gjøres når vi ankom Bergen. To deler av workshoppen skulle vise seg å være svært relevante til preformancen om en drøy måned! Den ene var at vi gikk ut i sentrum i Kristiansand, Markens gate for å være mer spesifik. Vi stilte oss opp nesten på enden av Markens i en stor gjeng og begynte og gå sakte, baklengs nedover mot vannet og en resturant kalt Sjøhuset. Det som normalt ville tatt deg rundt tre minutter å gå, gjorde vi på en time! Mange syns det var rart, andre syns det var fint, og vi fikk en smakebit av hvordan Michikazu jobbet.
I den andre delen satt vi i en ring i øvelsessalen vår. Det ble snakk om norske uttrykk og banneord, og han Michikazu ba oss skrive ned så mange vi kunne. Alt fra Faen, Sava, Dra til Hellemyr, Helvete m.m. Michikazu hang seg veldig opp i ordet Helvete og begynte med brainstorming om hva det kunne brukes til.
Fast Forward til Bergen!

Vi ankom Bergen søndag 20. Oktober, spente på hva som ville skje og hva vi skulle gjøre. Vi møtte Michikazu og han fortalte oss hva han ville. Lage store skilt der det sto, i store bokstaver: HELVETE. Selv om preformancen sitt navn "What the Hell" allerede var satt, så fremstod det ikke helt planlagt at det var ordet HELVETE som ble valgt. Noe av det første vi gjorde var å dekonstruere ordet HELVETE for å se hvor mange andre ord vi kunne få ut av det. Vi endte opp med rundt 30 forksjellige ord med de samme bokstavene. Etterpå begynte konstruksonen (altså malingen) av skiltene. Vi brukte tre dager på å få dem helt klare pga tørking. I mellomtiden snakket vi om hva vi kunne gjøre, hvor og hvordan. Vi endte opp med å prøve noen skilt uten noe malt på dem (altså helt blanke treplater) i togstasjonen. Der ble det gjort en temmelig interessant oppdagelse at det betydde ekstremt mye hvordan en holdt skiltet. En fra klassen løftet det opp over hodet og med en gang kom det en sikkerthets vakt og ba ham om å ikke gjøre det, selv om vi hadde vært der en stund allerede. Etter å ha fått malt skiltene, gjort dem ferdige, så var det bare å hoppe i det! Fredag og Lørdag, 25. og 26. Oktober!

Gira, redde, spente og nervøse tok alle et skilt under armen og gikk til den Blå Stein midt i sentrum av Bergen. Vi hadde planlagt ca hvor lang tid vi skulle bruke på hver av etappene før, så nå var det bare å gjøre! Sink or swim! Vi spredte oss i nærområdet. Folk så rart, undrende på oss. Noen virket irritert, andre syns det var morsomt, mens de fleste hadde en brennende nysgjerrighet om hva vi drev med. Det var mange som kom bort til oss og spurte hva vi gjorde. Vi hadde blitt instruert til å kunne si litt hva vi ville, men helst prøve å ikke si rett ut at det var en kunstprojekt. "Hva er dette for noe?". "Hvorfor står det det på skiltet?", "Var det noe hyggelig ord da?", var noen av spørsmålene vi fikk, men det absolutt vanligste var "Hva er det dere demonstrerer mot?". De fleste av oss bygde på spørsmålene de hadde spurt ved å skyte det tilbake til dem. "Hva er det du tror det er?", "Hva er det du tror vi demonstrer mot?". Det var selvsagt ikke noen demonstrasjon, og det fikk de fleste som spurte etter hvert. De aller fleste tok det med godt humør! Mange kom litt humrende bort og spurte, andre ropte ordet av fulle lunger etter oss! Og hundrevis tok bilder og film! En av dem var selveste kjendisen Stian Blipp som filmet oss mens vi løp over et gangfelt og la det ut på instagrammen sin. Noen reagerte desverre mer negativt, men det var som regel bare om de ikke fikk svaret de håpet på når de spurte.

Med gigantisk majoritet til de positve reaksjonene begge dagene, så skuffet ikke Bergen! Og selv om det regnet, så ble det til og med sol den siste dagen! Noe jeg lærte var at settingen, hvor du er og hvordan du holdt skiltet hadde ekstrem påvirkining på hvordan det ble tolket. Det var en skummel og gøy opplevelse! Skrekkblandet fryd og en fortelling jeg kan fortelle videre i mange år fremover!