Hvordan endte du opp her på UiA?
Jeg flyttet til Kristiansand for å ta master i matematikkdidaktikk, og det var min opplevelse av fagmiljøet og UiA generelt, som gjorde at jeg bestemte meg for at her ønsket jeg å jobbe. Derfor søkte jeg en PhD, og har i etterkant fått fast stilling som vitenskapelig ansatt. Selv om jeg opprinnelig ikke er herfra, er det lite sannsynlig at jeg vil bytte arbeidsplass med det første. Jeg setter kollegaene mine, instituttledelsen, fagmiljøet generelt, og fleksibiliteten jeg får her såpass høyt at det vil være vanskelig å finne tilsvarende andre steder.
Kan du fortelle litt om hvordan arbeidshverdagen din ser ut?
En av de beste tingene med min arbeidshverdag, er hvor variert den er. Vanligvis pleier jeg å komme til kontoret mellom halv åtte og åtte, og da starter jeg dagen med kaffe og sosial prat med kollegaer. For meg er dette faktisk en viktig årsak til å være tidlig på kontoret, for dette gir meg en inspirerende start på dagen og er en del av det gode arbeidsmiljøet vi har.
Etter den første kaffekoppen starter jeg ofte med å se om det er viktige e-poster å svare på. Så finner jeg fram listen over ting som må gjøres, og begynner med de tingene som haster mest eller som jeg føler meg mest inspirert til å starte på. Denne listen kan inneholde alt fra praktiske ting som å bestille reiser og signere kontrakter, eller mer kreative ting som å forberede undervisning/foredrag, skrive på en forskningsartikkel eller gi tilbakemeldinger til studenter. Her prioriteres alltid studentene høyt, og jeg har som mål at de aldri skal måtte vente unødvendig lenge på tilbakemelding fra meg.
Selv om jeg alltid har mye å gjøre på kontoret, foregår en stor del av jobben min utenfor kontoret. Ikke bare gjennom undervisning og møter, men også ved at jeg reiser ut til skoler der vi samarbeider om utviklingsprosjekter, eller at jeg er på konferanser og presenterer og/eller lytter. På godt og vondt kan jeg ta med meg jobben over alt. Dette gir meg også muligheten til å reise til forskningssenteret vårt Xristos (Lesvos, Hellas), der jeg planlegger å bruke to uker i månedsskiftet juni/juli på å skrive forskningsartikler og en søknad.
Den kunnskapen jeg tilegner meg gjennom undervisning og forskning, mener jeg det er viktig å formidle til offentligheten generelt og ikke bare til forskere. Jeg engasjerer meg derfor i å skrive kronikker, holde populærvitenskapelige foredrag (enten det er Lørdagsuniversitetet eller Arendalsuka), og har skrevet en bok om leksehjelp i matte til foreldre med mer. Dette engasjementet gjør også at jeg får forespørsler, som for eksempel fra Utdanningsdirektoratet om å være konsulent i forbindelse med sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk på VGS.
En av styrkene med stillingen min, og ledelsen, er at jeg får lov til å ta på meg slike ekstra oppdrag og kan tilpasse stillingen min en god del. Med én fast jobb, kan jeg derfor føle at jeg likevel har stor variasjon i arbeidsoppgaver og mulighet for faglig utvikling og videre karrieremuligheter om jeg ønsker det.
Er samarbeidet med kolleger viktig for deg i det daglige?
Ja, veien er alltid kort til å banke på en kontordør for å spørre om hjelp eller råd. Tanken om den ensomme forskeren som løser de store problemene alene på sitt kontor, er gammeldags. Tvert imot så er det uvurderlig å drøfte tanker, idéer og muligheter med andre. Noen ganger skjer det uformelt i gangen og på kontorer, andre ganger avtaler vi møter for å drøfte spesielle ting. Jeg har etter pandemien merket spesielt godt hvor viktig dette er i min arbeidshverdag.
Hvordan fungerer det å balansere forskning og undervisning?
Mitt forskningsfelt er matematikkdidaktikk, altså forsker jeg på læring og undervisning av matematikk. Forskningsfokuset mitt er derfor tett knyttet til egen undervisning på UiA. Her underviser jeg i forskjellige emner innen matematikk på lærerutdanningen, og all min undervisning og planlegging baseres på kunnskapen jeg har fra forskningen. Samtidig er egen undervisning og studenter en spennende arena og se nye muligheter for innen forskningen. Jeg har derfor publisert en artikkel der egne studenter har vært informanter, og jeg har flere planlagte artikler fra ulike emner. Når du forsker på læring og undervisning av matematikk, så er egen undervisning en tydelig del av dette. Hvordan kan jeg modellere og anvende i egen undervisning det jeg vet forskningen støtter?
Det høres kanskje enkelt ut, men teori og praksis er ikke alltid like enkelt å kombinere. Samtidig er dette en kontinuerlig prosess jeg jobber imot, og kommunikasjon med studentene er derfor svært viktig for meg. Jeg ønsker å skape et godt læringsmiljø der vi gjør det vi underviser.