Søk på masterstipend 2024/2025

Senter for likestilling ved UiA lyser ut sju masterstipend på 15.000 kroner hver for studieåret 2024-2025.

Søk innen 1. oktober. 

Likestilling er et tema som kan knyttes til og brukes som et analytisk verktøy i alle fagfelt. Vi deler ut sju masterstipend til studenter som ønsker å belyse temaer innen likestilling og diskriminering.

Det er ikke et krav at likestilling er hovedtemaet i oppgaven, men at det er et sentralt perspektiv som trekkes inn i analysen. Det er ønskelig at oppgavene der det lar seg gjennomføre, har et Agder-fokus.

To av stipendene er øremerket fagområdet kjønns- og seksualitetsmangfold. 

Likestilling handler om mer enn kjønnslikestilling, og Senter for likestilling jobber ut ifra et bredt likestillingsperspektiv. Det vil si at vi er opptatt av alle diskrimineringsgrunnlagene som dekkes av dagens lovverk: Kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

I tillegg er graviditet, og permisjon ved fødsel eller adopsjon samt omsorgsoppgaver også vernet som et diskrimineringsgrunnlag i dagens lovgivning. 

Aktuelle temaer:  

• Likestillingsutfordringer: Innenfor dette temaet kan man for eksempel se på temaer knyttet til familie, utdanning, fritid, arbeid, helse, vold, seksuell trakassering og negativ sosial kontroll. Les mer her. 
• Gutter og menns likestillingsutfordringer gjennom livsløpet. Viktige temaer kan være familie, fritid, helse, vold og seksuell trakassering, utdanning og arbeidsliv, pensjonistliv, integrering og skeives levekår. For mer inspirasjon se Mannsutvalgets helhetlige oversikt og foreslåtte tiltak. Les mer her. 
• Digitalisering og bruk av kunstig intelligens: Digitale løsninger kan bidra til økt velferd og demokratisk deltakelse, samtidig som de kan løfte nye likestillingsutfordringer og spørsmål, blant annet knyttet til diskriminering, personvern og utenforskap. Les mer her. 
• Religion og etnisitet: Dessverre er det slik at rasisme og diskriminering på grunn av etnisk og religiøs bakgrunn er store utfordringer i dagens samfunn. Norge har for tiden tre nasjonale handlingsplaner som forplikter oss til å aktivt jobbe mot rasisme og diskriminering, og at antisemittisme og muslimfiendtlighet trenger særskilt innsats. Avgrensning kan være å se nærmere på holdninger, helse og livskvalitet, utdanning, politikk og samfunnsliv og møte med offentlige tjenester. Les mer her.  
• Funksjonsnedsettelse: Et aktuelt tema kan være å se på suksessfaktorer knyttet til for eksempel utdanning og arbeidsliv samt strukturelle barrierer i hverdagen til de av oss med funksjonsnedsettelse. 
• Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP): Alle arbeidsgivere har en lovbestemt plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering, og dokumentere og redegjøre for arbeidet. En tilnærming til tematikken kan være å gjøre en analyse av utvalgte virksomheters årsrapporter for å undersøke hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten ivaretas av offentlige myndigheter og/eller private virksomheter. Det kan også gjøres en kvalitativ undersøkelse ved å få innsikt i arbeidsgiveres arbeid og kjennskap til ARP. Les mer her.  
• LOS-plikten: Det offentlige har en lovbestemt plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering i alle sine oppgaver og tjenester. En tilnærming til tematikken kan være en kvantitativ eller kvalitativ analyse som tar utgangspunkt i f.eks. kunnskap hos offentlige instanser eller virksomheter om LOS plikten, kjennskap og kunnskap om diskrimineringsgrunnlag som kan gi skjevhet i tjenestetilbudet for innbyggerne, hvilke tiltak som kan fremme likeverdige tjenestetilbud for hele befolkningen eller en gjennomgang av strategi/planer og policydokumenter som belyser hvordan offentlige aktører forholder seg til LOS-plikten. Les mer her.  
• Kjønnsbalanse, mangfold og likestilling i utdanning og akademia: Her kan det være relevant å se på hvem som søker på stipend/stillinger og hvem som får tildelt midler. Det vil også være av interesse og undersøke kvalitativt hvorfor noen ikke søker disse midlene/stillingene og hva dette kan skyldes. 

• Klassetur med fokus på menneskerettigheter: Så langt har 140.000 norske ungdommer/elever besøkt steder hvor menneskeverd er blitt krenket, som konsentrasjonsleirene Auschwitz i Polen og Sachenhausen i Tyskland, og til steder i Norge som Falstad fangeleir ved Trondheim og Utøya. Målet med klasseturene er å inspirere til kritisk tenkning og refleksjon. Vi vil vite mer om den faktiske effekten av slike klasseturer. Interessante tilnærminger kan derfor være:

  • Foreldrestyrte mot skolestyrte turer – en komparativ analyse. Er det forskjeller i hvordan disse turene forankres i klasserommet og elevmassen? Er det forskjell i før-/etterarbeid?
  • Elevers holdninger og verdisyn, endringer som en følge av tur?
  • Elevers oppfatning av seg selv som deltakere i et større samfunn, påvirkes dette av en slik tur?
  • Elevers opplevde agens i sammenheng med skoletur. Hvordan blir elevenes opplevde handlingsrom påvirket av å dra på en slik kunnskapsreise?
  • Didaktiske tilnærminger på tur – hvordan brukes forskjellige læringsverktøy på turene.
  • Dugnadsarbeid – har formen på og deltakelsen i dugnadsarbeid en påvirkning på elevenes syn på turen?
  • Klassemiljø før og etter tur.
  • Kjønnsperspektiv på frivillighet, hvordan er kjønnssammensetningen på kontaktpersoner, foreldre som er med på tur og liknende.

  Hvite Busser har siden 1992 arrangert kunnskapsreiser og klasseturer som beskrevet over for norsk ungdom. I den anledning ønsker de å være disponible for studenter som velger å skrive relevante oppgaver. Det kan de gjøre ved å g organisatorisk støtte, tips til litteratur, tilgang til samtale/intervju med reiseledere, klasser, lærere med mer og deltakelse på tur (da dekker Hvite Busser overnatting og reisekostnader sammen med gruppen).

• Valgfritt tema 

Kjønns- og seksualitetsmangfold: 

• Skeives historie på Agder: En relevant tilnærming kan være dypdykk i arkiver eller livshistorieintervjuer for å finne ut mer om hvordan kjønns- og seksualitetsmangfold har blitt omtalt eller levd i Agder gjennom tidene. En god kilde til informasjon kan være Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen. 
• Skeives psykiske helse og uhelse i Agder: Fra levekårsundersøkelsen Skeives levekår i Agder ser vi at særlig de av oss som er bifile og/eller trans (og/eller på andre måter bryter med normer for kjønn) rapporterer om høyere forekomst av psykisk uhelse og diskriminering. Hvordan spiller det å tilhøre en minoritet inn på den psykiske og fysiske helsen? 
• Kompetansen på kjønns- og seksualitetsmangfold i helsevesenet, skolen, barnevernet eller andre offentlige tjenester. Vi ser at særlig transpersonene blant oss rapporterer om manglende kompetanse i møte med offentlige instanser. 
• Valgfritt tema knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold. 

Senter for likestilling kan være behjelpelige med innspill til aktuelle kilder og ressurser. 

For å søke må du: 

• Skrive en søknad. I søknaden kan du fortelle kort om deg selv, hvilket masterprogram du tar, hva du skal skrive om og din motivasjon for dette temaet. Her kan man også beskrive hvorfor det er et aktuelt tema og hvordan du knytter det opp til likestilling.  
• Legge ved en prosjektskisse på maksimum 3 sider som beskriver masteroppgavens tema, problemstilling, valg av teori og metode samt fremdriftsplan. 
• Legge ved bekreftelse på opptak ved masterprogram på UiA. 

Søknad, og eventuelle spørsmål om stipend eller søknad, kan sendes til Claudia Klostergaard.

Søknadsfrist er 1. oktober 2023. 

For de som blir innvilget stipend vil halvparten av stipendet utbetales når oppgaveskrivingen starter og veileder er på plass og resten når oppgaven leveres. Det er et krav om at oppgaven godkjennes for at siste del av stipendet skal utbetales. 

Stipendmottaker gis tilbud om å presentere arbeidet for UiA etter gjennomført oppgave. 

Det gis tilbud til stipendmottakerne om samarbeidsfora, blant annet for felles faglig dialog mellom stipendmottakerne om sine prosjekter.

Kontaktperson:

Claudia Klostergaard

Rådgiver

E-post

claudia.klostergaard@uia.no

Telefon

+47 38 14 14 85

Eksempler på tidligere masterstipend-mottakere:

Flyktningkonsulenter jobber svært forskjellig

En ny masteroppgave avdekker at flyktningkonsulenter i kommunene tar på seg omsorgsroller utenom det vanlige.

Publisert første gang i desember 2023. Skrevet av Knut Knudsen Eigeland.

Sosiologi-student Kari Julie Kvåle har sett nærmere på jobben flyktningkonsulenter gjør.

I masteroppgaven sin har hun spurt seg:

• Hva er flyktningkonsulenters formelle og uformelle rolleforventninger, og hvilken måte har disse forventingene innflytelse på deres arbeid med syriske og ukrainske flyktninger?

Bakteppet er de siste årenes flyktningstrømmer til Norge.

I 2011 brøt krigen i Syria ut. I 2015 mottok Norge 10 500 asylsøknader fra Syria. Året etter mottok Norge 3000 syriske kvoteflyktninger. Og i 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Nå har 67 000 ukrainere søkt asyl i Norge.

Derfor gjorde Kvåle en kvalitativ undersøkelse ved å intervjue åtte flyktningkonsulenter i Agder. Det er deres opplevelser av jobben som kommer frem i masteroppgaven. Valget av tema gjør at hun får masterstipend fra Senter for likestilling.

Blant de formelle rolleforventningene til flyktningkonsulentene er at de får flyktninger gjennom det norske introduksjonsprogrammet.

- Her er det ulik forventning til flyktningkonsulentene, fordi syriske flyktninger får ta introduksjonsprogrammet over flere år, mens det forventes at ukrainske flyktninger skal komme seg raskt ut i jobb, sier Kvåle.

Det er stor belastning på flyktningkonsulentenes arbeid.

- Derfor er de avhengige av at sivilsamfunnet ellers bidrar både gjennom frivillig arbeid og fritidstilbud, sier Kvåle.

Hun oppdaget i arbeidet med masteroppgaven, at flyktningkonsulentene gjør jobben sin på forskjellige måter, fordi politiske retningslinjer tolkes ulikt i kommunene.

Men blant de uformelle forventningene til en flyktningkonsulents rolle fant Kvåle ut dette gjennom intervjuene:

• Empati og forståelse skaper tillit mellom flyktning og flyktningkonsulent
• Flyktningkonsulentene tar på seg og trer inn i omsorgsfulle roller
• Flyktningene blir avhengige av flyktningkonsulentene

- Et eksempel handlet om en flyktning som fortalte flyktningkonsulenten om søvn- og konsentrasjonsvansker og angst. Vedkommende delte mye om sin personlige opplevelse til flyktningkonsulenten, forteller Kvåle.

Men da flyktningkonsulenten ordnet legetime, fortalte ikke flyktningen alt dette, fordi legen ikke hadde spurt om disse tingene.

- Det viser at tilliten var annerledes overfor flyktningkonsulenten og at de hadde skapt et trygt rom for å dele sårbare opplevelser, mener Kvåle.

Hun gjengir også andre eksempler der en flyktningkonsulent viste tv-serien Skam for flyktninger. En annen flyktningkonsulent tok med flyktninger til Kondomeriet for å vise at seksualitet og porno er en del av den vestlige kulturen. En tredje flyktningkonsulent tok på seg å komme hjem til mannen i en flyktningfamilie for å lære ham å lage mat.

- Flyktningkonsulentene gjorde dette for å vise deler av kulturen det kan være greit å vite om, selv om man ikke liker å se unge drikke alkohol i Skam-serien eller å gå på Kondomeriet. Dette viser hvilke ressurser som bor i noen flyktningkonsulenter, mener Kvåle.

Kari Julie Kvåles funn i masteroppgaven konkluderer blant annet med at kommunens ressurser har betydning for kapasitet og integreringskvalitet. Og at de hun har intervjuet er kritiske til retningslinjene for å integrere flyktninger i Norge.

- Samtidig kan denne kritikken tolkes som at integreringen vil bli forbedret i fremtiden, avslutter Kvåle.

Hun presiserer at det er personlige meninger fra flyktningkonsulentene som preger funnene i masteroppgaven hun ferdigstiller nå.

- Det er ikke plass i samfunnet til å utforske kjønn

Performance-kunstneren RAVN vil at vi skal bli flinkere til å utforske som voksne. 

Første gang publisert i juni 2023. Skrevet av Knut Knudsen Eigeland.

- Samfunnet er sånn at det ikke er greit å utforske. Det er en forståelse for at ungdom og barn utforsker mye, men innenfor visse rammer. De kan for eksempel farge håret sitt i en crazy farge, så lenge de følger visse sosiale normer. Gjør du det som voksen, blir folk forvirret og så tenker de at du er forvirret, sier Liam Eric Bula.  

Som en del av masteroppgaven laget han utstillingen «RAVN: En performativ utforskning av kjønn, transformasjon og identitet» på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.

Utstillingen består av video-performance og live performance-kunst. 

 Og det å utforske står sentralt for Bula. Utstillingen laget under kunstnernavnet Ravn ble satt opp i garderobekjelleren. Publikum ble invitert til å utforske. Selv med noen ledetråder, var det opp til publikum å åpne skapdører og dører inne på toalettene for å se hva som var der.

Rundt omkring var det hengt opp klær, som Bula selv har gått med. Og flere prosjektorer viser ferdiginnspilt videoer med blant andre Bula i fokus.

Og i tillegg brukte han seg selv mens utstillingen var åpen.  

Valget av garderobe som sted for utstillingen er ikke tilfeldig, ettersom mange får et problem når de må velge garderobe for eksempel på treningssenter. 

- Jeg føler jeg får formidlet ting på en mer ekte og sårbar måte enn hvis jeg skaper en annen type visuell kunst. Jeg har vært borti mange forskjellige kunstformer, men der performance-kunst som har satt seg, sier Bula.  

 Som kunstneren RAVN utforsker han identitet, kjønn og performativ transformasjon over tid, i et heteronormativt samfunn.

I den kunstneriske prosessen har kritisk kjønnsteori av Judith Butler og skeiv fenomenologi av Sara Ahmed blitt brukt som utgangspunkt og teoretiske verktøy.

RAVN stiller spørsmålstegn ved den heteronormative matrisen ved å navigere verden gjennom performance og å lage en egen sti. Hva slags forventinger fra samfunnet blir pålagt oss og våre kropper? På hvilken måte kan vi bryte med disse normene?

Er roller, handlinger, uttrykk og kroppsspråk performative? Er det plass i samfunnet til å utforske kjønn?  

- Jeg håper egentlig at folk får flere spørsmål enn svar når de har gått her og sett utstillingen. At de går mer inn i seg selv og spør seg selv om de egentlig har tenkt over disse tingene, sier Bula.  

Og nettopp for valget av masteroppgave-tema var Liam en av masterstudentene som fikk 15.000 kroner i stipend fra Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold ved Senter for likestilling våren 2023.  

Han valgte problemstillingen: “How can a performative exploration of gender contribute to transform my own identity?» 

- Jeg har forsket på meg selv og sett på performativitet i mitt daglige liv, sier Bula, som forteller til at det likevel ikke er en streng konklusjon i masteroppgaven. Det er nemlig ikke vanlig innen kunstfag. 

Men utforsking er ordet som oppsummerer oppgaven, sier Liam Eric Bula, og legger til: 

- Det er ikke plass i samfunnet til å utforske kjønn uten at det er en big deal!

SE VIDEO OM UTSTILLINGEN

- Mine elever skal ikke oppleve utenforskap

Dykker ned i litteratur de mener de selv manglet på skolen. 

Publisert første gang i juni 2023. Skrevet av Knut Knudsen Eigeland.

Opplevelsen av å være annerledes på skolen gjorde at to masterstudenter som selv utdanner seg til lærer, satte skeiv barne- og ungdomslitteratur under lupen. 

- Jeg er selv skeiv og vil ikke at mine elever skal oppleve det jeg opplevde av utenforskap, sier Henrikke Nygaard om sin personlige motivasjon for masteroppgaven der hun gikk nærmere inn på bøkene "Wilma har to mammaer" og "Prinsesse Ivar og vennene på fest".

- Det er basert på hva jeg selv hadde trengt som elev i skole og hvordan livet kunne vært annerledes hvis det faktisk hadde vært en del av egen skolehverdag, sier Nora Christiansen om å gå boka "Ti kniver i hjertet" nærmere etter i sømmene.

Begge fikk stipend på 15.000 kroner fra Kompetanseenheten for kjønns og seksualitetsmangfold fordi mange elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever seg  annerledes i skolen. Derfor er det viktig med lærere e som jobber aktivt for å få inn mer mangfoldige læremidler slik at alle elever kan føle seg sett og representert.  

Men vi begynner med masteroppgaven til Henrikke Nygaard. Hun valgte problemstillingen "Hvilket potensial har barnelitteratur som omhandler tematikken kjønn og seksualitet, ved forebygging av sosioemosjonelle vansker hos skeive elever?". 

Sosioemosjonelle vansker handler om mangel på sosial og emosjonell kompetanse, atferdsform som vanskeliggjør læring, trivsel og sosiale relasjoner. Ved å forebygge sosioemosjonelle vansker hos elever kan negative holdninger motvirkes. Det kan også skape tilhørighet, mestring, tillit og tiltro til seg selv.

Og hun mener det er flere grunner til å se på denne tematikken.

- Både skolens ansvar for å tilegne seg kunnskap om kjønn og seksualitet. Samt det å skape rom for refleksjon og holdningsarbeid og å motarbeide diskriminering og mobbing, forteller Nygaard. 

Derfor gjorde hun sin masteroppgave i profesjonsrettet spesialpedagogikk tekstanalyse av "Wilma har to mammaer", der seksualitet er tema, og "Prinsesse Ivar og vennene på fest", der kjønn og kjønnsuttrykk er tema.  

Nygaard har drøftet og analysert barnelitteratur som forebyggende strategi og tiltak. Og kommet frem til flere fordeler:

• Mulighet til å tilegne seg kunnskap om seksualitet, altså lære om å ha en annen seksualitet enn majoriteten og om kjønnsuttrykk og biologisk kjønn. 

• Mulighet til bevisstgjøring av holdninger gjennom samtale om for eksempel sammenheng mellom navn og klær. 
• Mulighet til identifikasjon med karakterene i boka og opplevelse av tilhørighet. Og å få vite at det er i orden å skille seg fra normen.

- Konklusjonen er: Bruk skeiv litteratur i klasserommet - og gjerne ellers, konkluderer Henrikke Nygaard. 

Også masterstudent Nora Christiansen ville altså sette seg inn i litteratur hun nå som voksen ser at hun manglet da hun gikk på skolen. Hennes motivasjon for å gå inn i boka "Ti kniver i hjertet" handlet blant annet om å jobbe med skeiv tematikk i skolen.

- Men også at 2022 var Skeivt kulturår, og at det var 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i straffeloven, sier hun.

Hun har derfor sett på problemstillingen "Hvordan kan en ved hjelp av skeiv litteraturteori analysere den samtidsrealistiske ungdomsromanen?".

Boka handler om Tuva som går på i sjuende klasse og prøver å finne ut hvem hun er. Er hun barn eller ungdom? Og hvordan er man egentlig jente? Christiansen har i oppgaven sett nærmere på denne identitetssøken i lys av skeiv teori og især Judith Butler.

Skal alle jenter like gutter, for eksempel? Det stemmer ikke overens med Tuvas erfaring, noe som gjør at hun må tenke nytt rundt identitet, kjønn og seksualitet. 

I masteroppgaven peker Christiansen på at hovedpersonen Tuva er kledd i en blanding av både feminine og maskuline farger.

Og hun bruker Judith Butlers teori om kjønnsperformativitet. Teorien går ut på at fornemmelsen av egen kjønnsidentitet oppstår ved at man kopierer ideer og forestillinger om hvordan kvinner og menn skal oppføre seg.

I tillegg har hun i metodearbeidet benyttet Jack Halberstam, som sees på som en motvekt til Butler.

- Jeg har ønsket å sette søkelys på skeiv tematikk i pedagogisk sammenheng. Dessuten vil jeg vise at det er interesse for å jobbe med dette temaet, sier Christiansen.

- Det har vært utfordrende og en øyeåpner, konstaterer hun. Og mener det for hennes del har åpnet en interesse for både lærerfaget og kjønnsforskning.

Utvider samisk verden i spillet Minecraft

Masterstudent gir den samiske verdenen i spillet Minecraft en ny dimensjon. 

Publisert første gang i juni 2023. Skrevet av Knut Knudsen Eigeland.

Katrine Sirnes Nesheim har overført Anders Sunnas verk "Illegal Spirits of Sápmi" til Minecraft-spillet, som brukes av skoler som undervisningsopplegg, utviklet av blant andre UiA. 

- Jeg har brukt Minecraft som et verktøy for å utforske samisk samtidskunst, forteller hun. Nesheim, som er en del av UiAs STALU-prosjekt, har rett og slett jobbet digitalt med sin masteroppgave.

Sunnas verk er en spektakulær bildefrise med fem malerier i en graffitiinspirert malestil.

Det skildrer historien om undertrykkelsen av samefolket og Sunna-familiens femti år lange kamp for rettighetene til å fortsette med skogreindrift. Verket ble vist frem første gang under Veneziabiennalen i 2022. Verket er 20 meter bredt og dekker en hel vegg.

- Jeg har gjenskapt kunstverket i Minecraft, og så gjort det mulig å hoppe inn i veggen. Der har jeg bygd en ny verden basert på det motivet eller fortellingene som gjenfortelles der. Det åpner opp for at elevene kan spille og gå inn i verden, utforske, snakke med folk de møter i spillet og på den måten lære om kunstnerens fortelling, sier Nesheim.

Etter hvert skal hennes bidrag tilgjengeliggjøres i nye versjon av den samiske Minecraft-verdenen. 

- Og allerede har de fleste skoler tilgang. Foreløpig er det hvert fall 40.000 nedlastinger, sier Katrine Sirnes Nesheim. 

Hennes masteroppgave hadde problemstillingen "Hvordan kan samisk samtidskunst utforskes og aktualiseres gjennom å bruke Minecraft som verktøy?".

Hun fikk masterstipend på 15.000 kroner fra Senter for likestilling fordi hennes masterprosjekt setter kultur- og historieformidling om den samiske urbefolkningen i fokus. 

- Her har jeg sett på hvordan man kan utforske kunst og skape et undervisningsopplegg. Jeg har også sett på hvordan et slikt opplegg kan være en arena for å møte oppleve samisk kunst i skolen, forteller hun. For å få det til har hun gjort en egen analyse av selve verket. Hun har også intervjuet kunstneren Anders Sunna.

Og hennes praktisk-estetiske undersøkelse har altså gått ut på å utvikle undervisningsopplegget i Minecraft.

- Da har jeg sett på hvordan min egen utforsking har vært og hvordan dette kan brukes i skolen. Teorier om dekolonisering, urfolksmetodologi og ubehagets pedagogikk har vært sentrale i i masteroppgaven, forteller hun. 

Arbeidet med masteroppgaven har vært en utfordring, blant annet fordi hun ikke er samisk selv. 

- Det å overføre et fysisk kunstverk til en digital versjon har vært veldig utfordrende, men det har også vært ubehagelig å gjøre en vond og sårbar historie til et spill. Det var veldig viktig å forklare det på mest mulig riktig og respektfull måte, sier hun.

- Jeg har gjort min egen tolkning. Som både lærer og kunstner har jeg tenkt at dette kan hjelpe eleven å forstå bedre og samtidig forsterke mer ubehagelige elementer som jeg tror vil gi veldig mye god refleksjon og samtale i klasserommet. Minecraft blir en mellomløsning, et møtepunkt, for å få den samiske kunsten ut i klasserommene, mener Katrine Sirnes Nesheim. 

Du kan lese mer om hennes masteroppgave her.