Digitalisering og inkludering

I hvilke sammenhenger risikerer vi at mennesker - kanskje uten at de er klar over det - blir diskriminert av digital teknologi? Og på hvilke områder er vi på vei i riktig retning?

På denne siden finner du nyttig informasjon og lenker til sentrale offentlige aktører, som alle er opptatt av digitalisering og inkludering.

Fotoutstilling om digital inkludering

Senter for likestilling har i samarbeid med fotograf Tomas Gunnarsson utviklet fotoutstillingen «Digital inkludering». I 2024 vises den som en vandreutstilling på folkebibliotekene i Agder.

foto utstilling bilde

Fotoutstillingen setter et søkelys på hvordan det oppleves å møte digitale tjenester man ikke behersker, har tilgang til eller mangler forutsetninger for å benytte seg av.
I utstillingen deler vi erfaringer og tanker fra noen av dem som selv, eller på vegne av andre, har opplevd barrierer knyttet til bruk av digitale tjenester. Her får du også råd fra sentrale offentlige aktører, som alle er opptatt av digital inkludering.

Last ned og se utstillingen i PDF-format (4,6 MB)

Hvis du ønsker å booke utstillingen til et arrangement/konferanse:

Kontakt Senter for likestilling på e-post senterforlikestilling@uia.no

Mer om temaet

Digital inkludering

Hvor mange er det egentlig som opplever digitalt utenforskap?
En av fem nordmenn opplever ulike barrierer som kan føre til digitalt utenforskap. Svake digitale ferdigheter er kun en av dem. Andre barrierer kan være mangelfull tilgang til digitale tjenester, egen helse- og livssituasjon, forståelse for hvordan det offentlige er organisert, eller språkferdigheter. Barrierene kan øke terskelen for digital deltakelse i samfunnet og gjøre det vanskeligere å få tilgang til viktige tjenester.

Rapporten: «Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» peker på at vi har for lite kunnskap om disse barrierene og at mer forskning og kartlegging av disse vil være sentralt i videre arbeid å løse utfordringer som fører til digitalt utenforskap.

De som lager de digitale tjenestene våre, har et ansvar for å bygge ned barrierene slik at alle har mulighet til å delta. For å få til det, må vi samarbeide om å hente inn og dele kunnskap om barrierene vi opplever.

Gå til denne temasiden på digdir.no for å lære mer om barrierer som kan føre til digitalt utenforskap.

Kunstig intelligens og likestilling

Kunstig intelligens (KI) står sentralt i digitaliseringen som pågår i samfunnet vårt.

Regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens definerer KI som systemer som «utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål."

KI-teknologi benyttes for å påvirke små og store beslutninger i livene våre, og kan slå ut i alt fra hvilken Netflix-serie du velger å se til om du får innvilget lån, hvorvidt du blir innkalt til et jobbintervju eller om du får innvilget en søknad av NAV. Teknologiske løsninger kan bidra til økt velferd for mennesker med funksjonsnedsettelser, samtidig som de kan løfte nye likestillingsutfordringer, blant annet knyttet til personvern og manglende universell utforming.

Bruk av KI kan med andre ord både bidra til å forbedre og forverre likestilling i samfunnet. I tillegg stilles det krav til brukere om digital kompetanse, noe som i verste fall kan føre til rettighetstap og større sosiale forskjeller for dem som faller utenfor.

I regjeringens nasjonale strategi for KI står det at kunstig intelligente systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling. For å få til dette er det sentralt at vi kontinuerlig deler kunnskap og erfaringer om likestillingskonsekvensene av den nye teknologien, og vi er bare i startgropen av forskning på dette emnet i Norge (Kilden Kjønnsforskning, 2020).

Likestillings- og diskrimineringsombudet lanserte i mai 2024 rapporten «Algoritmer, kunstig intelligens og diskriminering. En analyse av likestillings- og diskrimineringslovens muligheter og utfordringer.» Dette er første gang det ble gjort en gjennomgang av norsk lovverk i møtet med kunstig intelligens, rapporten gir derfor et sentralt grunnlag for videre arbeid på dette feltet.

Se lenken Nyttige nettsider under for flere relevante artikler og rapporter om denne tematikken.

Sentrale aktører

Digdir (Digitaliseringsdirektoratet)

"Fremtidens digitalisering handler om å sette mennesket i sentrum – å gi folk mulighet til å bruke det potensialet de har – for verdiskapning og frihet til å selv velge sitt eget liv.
Da trenger vi et samfunn uten digitale barrierer. Brukerretting, klart språk, sammenhengende tjenester, eID for alle og digitale fullmaktsløsninger er forutsetninger for at alle skal kunne delta.

Vi i uu-tilsynet kontrollerer om nettsider og apper i offentlig og privat sektor er universelt utformet fordi digitale tjenester skal lages slik at flest mulig kan bruke dem. Det er viktig at du som bruker de digitale tjenestene sier fra dersom noe ikke fungerer for deg."

Malin Rygg, Direktør i tilsynet for universell utforming av IKT
Gå til digdir.no eller uutilsynet.no for å lese mer arbeidet deres.

LDO (Likestilling og diskrimineringsombudet)

"Mange opplever at digital teknologi har gjort hverdagen vår enklere, men denne opplevelsen deler ikke alle. Digitale løsninger tar ikke alltid høyde for at mennesker er forskjellige – og har ulike evner og ulike behov.

Ombudet jobber for at digital teknologi skal fremme likestilling og være tilgjengelig for alle. Ombudet samarbeider med utviklermiljøet for å utforme råd for inkluderende digital tjenesteutvikling. Videre er ombudet pådrivere for at digitale læremidler tilrettelegges for blinde barn, og for at eID utvikles slik at tjenesten er tilgjengelig for alle grupper."

Bjørn Erik Thon, Ombud
Lær mer om arbeidet deres på ldo.no.

Digihjelpen fra KS (Kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner)

Målet med Digihjelpen-prosjektet er å legge til rette for at landets kommuner kan etablere et fast lavterskel veiledningstilbud hvor personer med liten eller ingen digital kompetanse kan få veiledning.

På digihjelpen.no finner du tips og råd for hvordan man kan etablere og utvikle kommunale veiledningstilbud der du bor.

Digidel fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse)

Digidel.no er en ressursside for de som driver opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Ressursene er delt inn i ressurser til bruk i veiledning, øvingsressurser, kartlegging og generelle ressurser til deg som veileder. Alle ressursene er gratis å bruke.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Bufdir er sammen med Kultur og likestillingsdepartementet ansvarlig for samordningen og oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025.

Gå til bufdir.no/likestilling/universell-utforming/ for en svært god ressursside om universell utforming og tilgjengelighet.

Masterstipend

Senter for likestilling lyser ut stipender til UiA-studenter som skal skrive masteroppgave om likestillings- og mangfolds tematikk.

Et av områdene vi særlig trenger mer kunnskap om, og ønsker at flere skal skrive sin masteroppgave innenfor er likestillingskonsekvenser av digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

Les mer om masterstipend