Mer kunnskap om deltid

Ny forskning viser at Agders avstand til resten av landet når det gjelder andel deltidsarbeidende kvinner endrer seg lite.

Bildet kan inneholde: smil, frisyre, briller, sosial gruppe, samfunnet.

Fra venstre Rasha Abdallah fra Senter for likestilling, Nina Jentoft fra Norce, fra Sparebanken Sør og Inger Hegna fra Arendal kommune. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Av Knut Knudsen Eigeland
Publisert 15. mars 2024 - Sist endret 17. juli 2024

Du kan laste ned hele rapporten nederst i artikkelen.

Onsdag 6. mars la Senter for likestilling, Norce og Sparebanken Sør frem det andre dypdykket i likestillingsutviklingen i Agder. Temaet her er deltid.

Da ble det presentert funn på indikatorene som omhandler deltid i vår region og utviklingen på dette området for årene 2016-2021, som er det ferskeste tallgrunnlaget fra SSB.

Deltidssituasjonen sees på som en av de store likestillingsutfordringene i Norge.

Stilte flere spørsmål

I arbeidet med deltidstematikken, ble flere spørsmål reist:

  • Ser vi noen forskjeller på kvinners uttak av deltid tvers av næringer/sektorer?
  • Er disse sammenhengene forskjellige i Agder sammenlignet med resten av landet?
  • Hvilke sammenhenger finner vi mellom alder, utdanning, sivilstatus og husholdningens størrelse og sammensetning (for eksempel antall barn) og andelen kvinner som arbeider deltid?
  • Er disse sammenhengene forskjellige i Agder sammenlignet med resten av landet?
  • Hvilke sammenheng ser vi mellom deltidsarbeid og husholdningens inntekt (økonomisk sårbarhet)
  • Er disse sammenhengene forskjellige i Agder sammenlignet med resten av landet?
Bildet viser et møterom. I møterommet står Nina Jenttoft foran og presenterer, og flere personer sitter ved bord og følger med. Rommet ser ut til å være godt opplyst med store vinduer og en lysekrone i taket. På første rad sitter det hovedsakelig kvinner, og på andre rad er det en blanding av menn og kvinner. Noen av deltakerne har bærbare datamaskiner åpne foran seg.
Nina Jentoft legger frem sine forskningsfunn. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Flere hovedfunn

 Under et arrangement i Sparebanken Sørs lokaler i Arendal, la forsker Nina Jentoft fra Norce frem flere funn tallmaterialet fra SSB avdekker:

  • Andelen kvinner i Agder som arbeider deltid er 46,0 prosent, og ligger altså nærmere 10 prosentpoeng over landsgjennomsnittet på 36,6 prosent. Blant kvinner ser vi en moderat nedgang i andelen som arbeider deltid, 8,2 prosent i Agder siste fem år, men avstanden til landet ellers er omtrent som før.
  • Deltid er altså et kvinnefenomen i vår landsdel.
  • Sannsynligheten for å jobbe deltid reduseres jo høyere utdanning du har.
  • Alder er en statistisk vesentlig faktor, men betyr lite i forklaringene på deltid. 
  • Helseargumentet, det vil si at jobben oppleves som tung,  burde slå ut, men spiller trolig ingen rolle for valg av deltid.
  • Familiesituasjon og sivilstatus har ikke en vesentlig forklaringskraft på deltidsarbeid eller ikke.
  • Ettersom inntekten øker, reduseres sannsynligheten for å jobbe i deltidsjobber.

Fattigdomsfelle

- Inntektstallene i Likestillingsmonitoren viser at de deltidsarbeidende kvinnene i Agder uansett utdanningsnivå tjener mindre som gruppe i gjennomsnitt enn sine deltidsarbeidende medsøstre i resten av landet, sier Jentoft. 

I dypdykket på deltid konkluderer hun med at det er en forhøyet andel som arbeider deltid i Agder og at dette er en kvinneproblematikk. Hun mener funnene viser at deltidsarbeid kan være en fattigdomsfelle. 

For eksempel har deltidsarbeidende kvinner i Agder, som kun har grunnskole, i gjennomsnitt en lønnsinntekt på 249 658 kroner. Fattigdomsgrensen i Norge er beregnet til 247 000 kroner i 2023, ifølge EUs indikator, dersom man lever som enslig. 

- Dette tyder på en stor økonomisk sårbarhet om deres deltidsarbeid ikke er en tilleggssysselsetting eller de tilhører en husholdning med flere inntekter. I sistnevnte tilfelle vil en økonomisk sårbarhet opptre ved et samlivsbrudd, sier Jentoft.

LES KRONIKK: DELTID ER EN FATTIGDOMSFELLE

Må løse samfunnsflokene

Hun får støtte av rådgiver Rasha Abdallah ved Senter for likestilling.

- Vi håper likestillingsmontoren gir kunnskap vi kan ta med videre og settes på dagorden. Dette kunnskapsgrunnlaget kan brukes til å utvikle vår region videre både når det gjelder kultur og struktur, sier Abdallah. 

Under presentasjonen av likestillingsmonitoren i Arendal fikk kommunedirektøren i byen, Inger Hegna, kommentere det hun hørte.

- Økt likestilling er avgjørende for å løse samfunnsflokene på Agder, var hennes budskap.

Bildet viser et foredrag i et innendørs miljø. Inger Hegna står foran og snakker, med en projektor bak som viser en presentasjon med tekst. Publikummet, som ser ut til å være hovedsakelig kvinner, sitter vendt mot foredragsholderen. De fleste har notatblokker og penner, og noen har kaffekopper. Rommet ser ut til å være en konferansesal eller et møterom med kunst på veggene. Det er også synlig en del av en dataskjerm i forgrunnen nederst på bildet.
Kommunedirektør Inger Hegna på talerstolen under arrangementet i Arendal. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Sørgelig statistikk

Hegna, som har vært kommunedirektør i Arendal det siste året, mener det er nødvendig å bygge ny og moderne kultur i landsdelen. Og hun er ikke rett for å komme med brannfakler rettet mot kvinner. Hun nevner blant annet:

  • Flere kvinner er for svake på innsikt og utøvelse av myndighet/ makt.
  • For mange kvinner er utydelige og umoderne rollemodeller.
  • Det er for få som har sier JA til utfordringer og som ønsker å ta risiko og gjøre feil.
  • Kvinner må slutte å sutre, snakke om og ikke til, følge i "gamle spor", la oss styre av plikter og dårlig samvittighet.

Det første dypdykket som ble presentert i januar, handlet om likestilling og ledelse. Dette andre dypdykket tar for seg deltid. Senere i vår kommer det tredje dypdykket som blir om uttak av fedrekvote. Likestilingsmonitoren er et samarbeid mellom Senter for likestilling, Norce sant Sparebanken Sør som har finansiert arbeidet.

LES HELE LIKESTILLINGSMONITOREN 2017-2021.