Markerte 20 år med likestillingskonferanser

I 2003 ble den aller første likestillingskonferansen arrangert på Universitetet i Agder.

I 2023 er navnet endret til Likestilling- og mangfoldskonferansen med Veier mellom utenforskap og innenforskap som tema.

Hilde Inntjore, som nå er viserektor, bruker en snegle med godt humør som bilde på likestillingsutviklingen på de tjue årene som er gått.

- Men hvorfor startet Inger Kristiansen og jeg med likestillingskonferanser? Den gang hadde vi fokus på kjønnsbalansen blant annet i akademia og i det offentlige. Vi så det var himla skeivt. Vi ble fly forbanna. Det må være lov å si, sier hun.

Agders største likestillingskonferanse

Den følelsen brukte de til å lage en konferanse. Og arbeidet med den aller første likestillingskonferansen ga resultater.

- Vi brøt brannforskriftene fordi så mange kom, mimrer hun.

Med årene er dette blitt Agders største konferanse som tar opp ulike likestillingsperspektiver.

I tillegg var Inntjore også sentral i opprettelsen av Senter for likestilling, og hun tok initiativet til og ledet utredningsarbeidet for opprettingen av likestillingsstudiet ved UiA.

Viktige FN-mål

Nå mener hun utviklingen har gått fra kvinnekamp via likestilling til mangfold. Derfor peker hun på FNs bærekraftmål.

- Der ser vi at for eksempel bærekraftmål nummer fire om god utdanning. Vi som driver forskningsbasert utdanning har en kjempejobb å gjøre fremover, sier Inntjore.

Historien om oppstarten av likestillingskonferansen, fortalte Inntjore på årets konferanse som ble holdt 6. desember. Da ble det også markert at det er 20 år siden første konferanse ble holdt.

Likestilling- og mangfoldskonferansen i 2023 handlet om veier mellom utenforskap og innenforskap der unge skal få en opplevelse av å være en del av innenforskapet i samfunnet vårt. 

Vis bildeoversikt Lukk

1/4

• 
• 
• 
• 

Samiske perspektiver

Derfor var den samiske aktivisten og slampoeten Ida Helen Benonisen blant deltakerne.

Hun har hatt en sentral rolle i Fosen-aksjonene – aksjoner mot menneskerettighetsbruddet mot samene på Fosen.

- Selv om jeg representerer unge på denne konferansen, representerer jeg ingen ung sak. Og kolonisering av samiske landområder skjer fremdeles, sa hun. Og pekte på at det ennå ikke er gode levekår for urfolk og minoriteter.

Fra konferansescenen delte hun hvordan hennes bakgrunn og etnisitet har vært en skam i familien.

Tok kofta tilbake

- Jeg er den første i generasjoner som har tatt kofta tilbake. Og jeg vil at andre skal slippe å bli fornorsket slik min familie har blitt, sa hun.

Konferansier Joel Nziza ville vite hva den enkelte kan gjøre.

- Det er vanskelig å endre århundrer med samfunnsstrukturer, men man kan blant annet starte med å være våken og snakke med folk rundt seg. Det krever at man endrer det man holder på med, svarte Benonisen.

En konferanse om utenforskap og innenforskap blant annet blant unge, kom heller ikke utenfor fenomenet Andrew Tate.

- Tate kan ikke ignoreres

- Det er ikke en mann jeg vil løfte frem, men han er innflytelsesrik og har en gjennomslagskraft som ikke kan ignoreres. Det sa seniorforsker Fredrik Langeland ved Nordlandsforskning. Han forsker på kjønn, likestilling og levekår.

Andrew Tate deler holdninger om at menn er overordnet kvinner og at kvinnens plass er i hjemmet.

Langeland trakk også frem mannosfæren, som er navnet som brukes på ulike rom på nettet der menn samles for å utføre en form for mannsaktivisme.

- Det kan være nettsider, blogger, chatterom og Youtube. Og i nordisk kontekst ble dette miljøet kartlagt i 2020, fortalte Langeland.

Levekårsutfordringer er komplekse

I denne kartleggingen kom det frem at  850 menn er aktive på blant annet Twitter, Reddit og 4Chan.

- Det er ikke et stort miljø, men det er utfordrende holdninger, påpekte Langeland.

Også andre perspektiver ble lagt frem under årets konferanse.

- Problemet med levekårsutfordringer er at det er så komplekst, konstaterte psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.

Måtte ut av komfortsonen

Hun snakket om økonomisk utenforskap og fortalte om en av familiene hun hadde jobbet med som psykolog.

Løsningen i dette tilfellet ble et arbeid for å få til et stabilt hjem for mor og datter, med andre ord et sted familien kunne bo lenge.

I tillegg fikk mor en praksisjobb, selv om Nav mente hun var for syk til å jobbe. Og en lærer sa ja til å tilby jenta frokost hver dag før skolestart.

- Men det viktigste vi jobbet med var å få bedre oversikt over utgifter. Og her kom jeg som psykolog ut av komfortsonen, fortalte Tisløv.

Hun beskrev det positive i dette arbeidet var at de ulike aktørene som skulle hjelpe, ikke jobbet i stafett, men jobbet samtidig.

- Mitt håp er at vi gjør noe med ulikhet. At betalingsproblemer og fattigdom blir kartlagt og at vi slutter med tiltak som øker stigma eller den økonomiske byrden for sårbare familier, avsluttet Tisløv.