Bekymret for kvinner i pårørendesituasjon

- De pårørende er kvinnestemmer vi må lytte mer til de neste årene, sier lederen av kvinnehelseutvalget på besøk i Kristiansand.

Christine Meyer står på podiet foran en lysbildepresentasjon der det står: Kvinnehelse blir ikke prioritert.

Christine B. Meyer mener det bør bevilges minst en kvinnehelse-milliard. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Av Knut Knudsen Eigeland
Publisert 15. mars 2024 - Sist endret 17. juli 2024

Denne artikkelen ble første gang publisert i juni 2003.

Foran om lag 60 tilhørere, nesten bare kvinner, tegner Christine B. Meyer et bilde av hvordan det står til med kvinners helsesituasjon i Norge i 2023. 

I mars la hennes utvalg frem utredningen Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Senter for likestilling og organisasjonen Kvinnegrepet inviterte henne til lunsjseminar i Kristiansand for å snakke mer om utredningen.

- Jeg er mest bekymret for kvinner som er pårørende, sier Meyer fra podiet i konferanserommet på Clarion Hotel Ernst. Og viser til at vi blir stadig flere eldre her i landet. De skal bo hjemme lengst mulig. Og dermed blir det en stadig økende andel voksne kvinner som må bistå foreldre som trenger hjelp og pleie.

- Vi vet at det er en helt annen forventning til døtre og kvinner, som er pårørende. De møtes ofte med spørsmålet «Kan du ikke bare ta litt fri?», forteller Meyer.

Bildet viser rader med tilhørere sittende mot podiet der Christine B. Meyer holder foredrag.
Om lag 60 tilhørere fikk med seg lunsjseminar på Clarion Hotel Ernst. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Om lag 60 tilhørere fikk med seg lunsjseminar på Clarion Hotel Ernst.

Får konsekvenser

For hun mener pårørende-utfordringene gir konsekvenser i arbeidslivet.

- Dette er kvinner vi gjerne skulle beholdt i jobb. Vi vet at flere går ned i stilling eller får så høy omsorgsbelastning at de går ut av arbeidslivet, ifølge Meyer. Derfor mener hun det må bygges ut faste sykehjemsplasser, men ikke minst avlastningsplasser. Hun mener det må tas grep nå.

- 68-generasjonen begynner å bli en belastning for sine barn. Dette er bare begynnelsen og vi er ikke godt nok forberedt, konstaterer Meyer overfor om lag 60 tilhørere. De får også høre at lederen av kvinnehelseutvalget har foreslått en milliard kroner til å bedre kvinnehelsen i Norge, noe hun kaller «beskjedent». 

- Det er behov for en helhetlig og systematisk tilnærming til kvinnehelse og kjønns betydning for helse, slår Meyer fast. Og trekker frem eksempler kvinnehelseutvalget har sett på. Som for eksempel biologiske forskjeller.

Peker på flere utfordringer

- Vi vet at sykdommer arter seg forskjellig i kvinne- og mannekropp, sier Meyer. Og hun forteller blant annet at kvinner ofte får andre hjertesykdommer enn menn og at kvinners hjertesykdommer ofte kommer ti år seinere enn hos menn. Hun viser også til at kvinner og menn reagerer ulikt på legemidler og at legemidlene kan ta lengre tid å bryte ned hos kvinner.

- Det står ingenting på pakningsdosen om at kvinner trenger halve dosen sammenliknet med menn, påpeker Meyer. Hun og kvinnehelseutvalget mener det er fire hovedutfordringer. Det ene er kvinnehelsens status. Her viser undersøkelser at en kvinnerelatert sykdom som fibromyalgi har lav status hos sykepleiere og leger.

Christine B. Meyer fikk flere spørsmål fra tilhørerne.
Christine B. Meyer fikk flere spørsmål fra tilhørerne. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

- Dessuten sendes menn oftere enn kvinner til polikliniske undersøkelser, sier Meyer og peker på statistikk over eldre med hjertesvikt. Mens hun også viser til stor andel tapte dagsverk for kvinner i jobb som for eksempel må vente om lag ett år for å bli operert for livmorfremfall hvis operasjonen krever innleggelse.

- Kvinnehelseutvalget peker også på at det er en mangelfull samordning av tjenester og profesjoner som gir dårligere helsetjenester for kvinner både i kommuner og spesialisthelsetjenestene. Utvalget mener også at kvinner må bli flinkere til å bruke sin egen stemme og at det er behov for det som kalles en kunnskapsbro.

Panelsamtale med Christine B. Meyer, Lisa Esohel Knudsen, Marianne Gjellestad, Anita Paulsen, Kaia Helgemo Lindtner og Randi Øverland.
Panelsamtale med Christine B. Meyer, Lisa Esohel Knudsen, Marianne Gjellestad, Anita Paulsen, Kaia Helgemo Lindtner og Randi Øverland. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Vil inspirere

- Kunnskap når ikke frem når ikke legestudenter undervises i kjønnsforskjeller, ifølge Meyer.

Meyers foredrag på lunsjseminaret ble etterfulgt av en samtale ledet av Randi Øverland fra organisasjonen Kvinnegrepet med Meyer, Lisa Esohel Knudsen, nestleder ved Minotenk, Marianne Gjellestad, stipendiat ved Institutt for ernæring og folkehelse ved UiA, Anita Paulsen, spes./sexologisk rådgiver, PhD-kandidat ved Sørlandet sykehus og Kaia Helgemo Lindtner og prosjektleder ved Sanitetsforeningens Kvinnehelsehus i Kristiansand.

Publikum fikk flere ganger anledning til å stille spørsmål og da var blant annet  likeverd, pårørendes situasjon, alkohol, kvinners møte med leger blant temaene.

- Vi håper lunsjseminaret er nyttig, relevant og inspirerende med tanke på fortsatt fokus på disse temaene, sier rådgiver Rasha Abdallah ved Senter for likestilling.

Bildet viser rader med tilhørere sittende mot podiet der Christine B. Meyer holder foredrag.
Mange nikket gjenkjennende til tematikken i Christine B. Meyers foredrag. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)