Frykter å si noe feil

Ansatte ved to profesjonsutdanninger føler at de mangler språk om kjønns- og seksualitetsmangfold, ifølge ny kartlegging.

Thea Litschi sitter i trappa ved Vrimlehallen på UiA. Hun ser mot kamera og smiler litt.

Rådgiver Thea Litschi ved Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold ved Senter for likestilling. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Av Knut Knudsen Eigeland
Publisert 15. mars 2024 - Sist endret 17. juli 2024

Denne artikkelen ble første gang publisert i oktober 2023.

I en ny rapport har Senter for likestilling har sett nærmere på hvordan ansatte ved lærerutdanningen og sosialt arbeid ved UiA innlemmer kunnskap om seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i undervisning og i pensum.

I alt seks ansatte ved lærerutdanningen og seks ansatte ved sosialt arbeid er dybdeintervjuet.

- Mange av disse nevner frykten for å si noe feil, sier rådgiver Thea Litschi i Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold ved Senter for likestilling.

Hun står bak rapporten sammen med tidligere kollega og seniorrådgiver ved Senter for likestilling, Elanor Halvorsen Brendmo, og forsker Helga Birgit Bjørnarå ved NORCE.

Bildet viser Thea Litschi stående ved en presentasjonsskjerm foran en gruppe mennesker som følger med.
Rådgiver Thea Litschi presenterer hovedfunn i rapporten. (Foto: Knut Knudsen Eigeland)

Reelle forskjeller

Det er samtidig en utfordring å finne ut av hvordan man underviser best om tematikken.

- Det oppfattes som om det blir for mye problemfokus. Samtidig viser jo levekårsundersøkelser at det er reelle forskjeller mellom skeive sammenliknet med majoritetsbefolkningen, sier Litschi.

Selv om rapportens konklusjoner ikke nødvendigvis er representativ for UiA som helhet, gir den likevel et innsyn i undervisningen, mener Litschi.

En av de UiA-ansatte som er intervjuet i rapporten sier om skeive personer: - En ting som jeg skammer meg over, er at jeg ikke har noe språk for å snakke om denne gruppen.

Ønsker tydelige føringer

Og denne følelsen sprer seg også over på studentene.

De ansatte som er intervjuet, opplever at studenter har samme frykt for å si noe feil og har et manglende begrepsapparat om kjønns- – og seksualitetsmangfold.

Ansatte forteller videre at de har erfaringer med studenter som ønsker å reservere seg mot å jobbe med personer som bryter med normer for kjønn eller seksualitet.

Her ønsker de ansatte tydeligere føringer på hvordan de skal forholde seg dersom slike situasjoner oppstår, for eksempel når studenter er ute i praksis.  

Men selv om de som er intervjuet i rapporten ofte kvier seg for å snakke om tematikken, er det likevel flere av dem som brenner for tematikken og har kompetanse.

Mye positiv vilje

I tillegg møter dette temaet stor konkurranse fra veldig mange andre temaer det skal undervises i. Og det handler om mangel på føringer i rammeplan for undervisningen, spesielt på lærerutdanningen.

Dette kan føre til at det blir tilfeldig hvilke studenter som har kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold når de er ferdig utdannet fra enten lærerutdanningen eller sosialt arbeid ved UiA.

Rapporten konkluderer med at ansatte viser en vilje til og et ønske om et større søkelys på kjønns- og seksualitetsmangfold. Det gjelder både i undervisningen og når det kommer til å styrke egen kompetanse på feltet.

- Dette kan danne et godt mulighetsrom for å styrke kompetansen og undervisningen på kjønns- og seksualitetsmangfold i disse utdanningene, sier Litschi.

LAST NED OG LES HELE RAPPORTEN HER.

Noen fakta om kjønns- og seksualitetsmangfold i lærerutdanning og i sosialt arbeid:

  • Kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold er blant kompetansemålene i ulike fag på grunnskolen.
  • I rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene heter det blant annet at «kandidaten kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer…».
  • I rammeplanen for sosialt arbeid heter det blant annet at man skal «ha kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.