I et innspillmøte om nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, deltok rådgiver Claudia Klostergaard for Senter for likestilling.
Hun gav Kultur- og likestillingsdepartementet følgende innspill:
Tusen takk for anledning til å komme med innspill til ny nasjonal handlingsplan. Senter for likestilling har i løpet av den foregående handlingsplanens periode, hatt som mål å være et mer tilstedeværende fagmiljø for samarbeid og dialogmøter, inn mot organisasjoner og foreninger i Agder.
Dette arbeidet har gitt oss en innsikt i hvordan det oppleves å være muslim i Agder. Disse erfaringene og samarbeidsmøtene er bakgrunnsteppe for våre innspill i dag.
Vi ønsker særlig å trekke fram disse utfordringene:
- Medias generalisering ved kriminalitet utført av enkelt personer eller ekstremistiske grupper er et problem. Det er klart at hvis media skriver en "muslimsk mann drepte kona", så vil dette påvirke folk. Bruk av religion, brukes oftest, om ikke utelukkende om gruppen muslimer.
- Unge med muslimsk identitet forteller igjennom våre møter at de stadig må bevise hva Islam faktisk er, ved å overkompensere for negative oppfatninger og hets av islam og muslimer. Noe som også er en svært belastende posisjon. I tillegg deler de tydelig at det gjør vondt å stadig bli utsatt for rasisme og diskriminering. Vi er veldig bekymret for hva denne belastningen over tid gjør med den framtidige generasjonen av unge og deres forhold til egen muslimsk identitet, helse, politiske deltakelse og arbeidstilknytning.
- Senter for likestilling har sammen med de andre likestillingssentrene i Norge og LDO, gjennomgått 24 virksomheter sine likestillingsredegjørelser. Her finner vi ingen nevnte tiltak for tilrettelegging av religions utøvelse, som f.eks. formidling av rettigheter på å ta ut fridager eller stillerom/bønnerom. Dette samsvarer mye med det OsloMet presenterer i rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak» (2023, NOVA). Informantene og arbeidstakerne i studien som selv er muslimer, strekker seg langt for å imøtekomme arbeidsgivere og passe inn i miljøet, og har på denne måten laget seg håndteringsstrategier som over tid er svært belastende (NOVA, 2023). Dette funnet samsvarer også med vår bekymring i møte med unge i Agder, som beskriver at de navigerer sin identitet ut ifra forventet diskriminering og/eller hets. Vi mener dette tyder på for lite kunnskap blant arbeidsgivere, i hvordan i praksis tilrettelegge for ansatte med muslimsk og religiøs tilhørighet. Et tiltak og i hovedsak en bevisstgjøring som i utgangspunktet krever få ressurser for å gjennomføre.
- Vi er svært bekymret for skeive muslimers levekår i Agder, og vet det er en gruppe som blir utsatt for dobbelt stigma, hets og diskriminering.
Utvalgte tiltak
- Styrke medias kompetanse om rasisme og deres egen rolle i dette. Media må bidra til å synliggjøre enda flere muslimer i media, i forskjellige settinger, og ikke kun i funksjon av deres religion og etnisitet.
- Økt involvering av og forutsigbare tilskudd til ungdomsorganisasjoner og ressurssentre som jobber for mangfold, inkludering og mot rasisme og hat.
- Arbeidsgiverorganisasjoner som NHO og KS har en viktig rolle i å synliggjøre behovet, tilgjengeliggjøre verktøy og legge press på sine virksomheter i å forbedre dagens situasjon for muslimske arbeidstakere. Et av disse verktøyene er e-læringsverktøyet om likestilling, inkludering og mangfold som ble lansert i dag på den nasjonale likestillingskonferansen.
- Formalisering og støtte til dagens ordning «muslimske veivisere», på lik linje som samiske veivisere og jødiske veivisere.
- Videreføre og styrke arbeidet med DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) i skolen.