Sosiologi-student Kari Julie Kvåle har sett nærmere på jobben flyktningkonsulenter gjør.
I masteroppgaven sin har hun spurt seg:
- Hva er flyktningkonsulenters formelle og uformelle rolleforventninger, og hvilken måte har disse forventingene innflytelse på deres arbeid med syriske og ukrainske flyktninger?
Bakteppet er de siste årenes flyktningstrømmer til Norge.
Ulik forventning
I 2011 brøt krigen i Syria ut. I 2015 mottok Norge 10 500 asylsøknader fra Syria. Året etter mottok Norge 3000 syriske kvoteflyktninger. Og i 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Nå har 67 000 ukrainere søkt asyl i Norge.
Derfor gjorde Kvåle en kvalitativ undersøkelse ved å intervjue åtte flyktningkonsulenter i Agder. Det er deres opplevelser av jobben som kommer frem i masteroppgaven. Valget av tema gjør at hun får masterstipend fra Senter for likestilling.
Blant de formelle rolleforventningene til flyktningkonsulentene er at de får flyktninger gjennom det norske introduksjonsprogrammet.
- Her er det ulik forventning til flyktningkonsulentene, fordi syriske flyktninger får ta introduksjonsprogrammet over flere år, mens det forventes at ukrainske flyktninger skal komme seg raskt ut i jobb, sier Kvåle.
Avhengig av at andre bidrar
Det er stor belastning på flyktningkonsulentenes arbeid.
- Derfor er de avhengige av at sivilsamfunnet ellers bidrar både gjennom frivillig arbeid og fritidstilbud, sier Kvåle.
Hun oppdaget i arbeidet med masteroppgaven, at flyktningkonsulentene gjør jobben sin på forskjellige måter, fordi politiske retningslinjer tolkes ulikt i kommunene.
Men blant de uformelle forventningene til en flyktningkonsulents rolle fant Kvåle ut dette gjennom intervjuene:
- Empati og forståelse skaper tillit mellom flyktning og flyktningkonsulent
- Flyktningkonsulentene tar på seg og trer inn i omsorgsfulle roller
- Flyktningene blir avhengige av flyktningkonsulentene
Et trygt rom
- Et eksempel handlet om en flyktning som fortalte flyktningkonsulenten om søvn- og konsentrasjonsvansker og angst. Vedkommende delte mye om sin personlige opplevelse til flyktningkonsulenten, forteller Kvåle.
Men da flyktningkonsulenten ordnet legetime, fortalte ikke flyktningen alt dette, fordi legen ikke hadde spurt om disse tingene.
- Det viser at tilliten var annerledes overfor flyktningkonsulenten og at de hadde skapt et trygt rom for å dele sårbare opplevelser, mener Kvåle.
Kan bli bedre integrering
Hun gjengir også andre eksempler der en flyktningkonsulent viste tv-serien Skam for flyktninger. En annen flyktningkonsulent tok med flyktninger til Kondomeriet for å vise at seksualitet og porno er en del av den vestlige kulturen. En tredje flyktningkonsulent tok på seg å komme hjem til mannen i en flyktningfamilie for å lære ham å lage mat.
- Flyktningkonsulentene gjorde dette for å vise deler av kulturen det kan være greit å vite om, selv om man ikke liker å se unge drikke alkohol i Skam-serien eller å gå på Kondomeriet. Dette viser hvilke ressurser som bor i noen flyktningkonsulenter, mener Kvåle.
Kari Julie Kvåles funn i masteroppgaven konkluderer blant annet med at kommunens ressurser har betydning for kapasitet og integreringskvalitet. Og at de hun har intervjuet er kritiske til retningslinjene for å integrere flyktninger i Norge.
- Samtidig kan denne kritikken tolkes som at integreringen vil bli forbedret i fremtiden, avslutter Kvåle.
Hun presiserer at det er personlige meninger fra flyktningkonsulentene som preger funnene i masteroppgaven hun ferdigstiller nå.