Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 22. mai 2024 og i Agderposten 29. mai 2024.
Fedres mulighet til å være gode omsorgspersoner for sine barn i Agder er ikke like bra som blant fedrene i landet ellers.
Senter for likestilling, UiA, og NORCE lanserer i disse dager Monitor for kjønnslikestilling i Agder 2017-2021 med et dybdestudium av uttak av fedrekvote blant Agders fedre. Det er Sparebanken Sør som har finansiert prosjektet. Dette er tredje temamøte om kjønnslikestilling etter at kvinner i ledelse og deltidsarbeid blant kvinner i Agder ble presentert tidligere i vår. Kort sagt viser tallene på fedrekvote at Agders fedre har et markert lavere uttak av full fedrekvote sammenlignet med fedrene i resten av landet. Agders næringsstruktur og det utstrakte deltidsarbeidet blant Agders kvinner skal vise seg å ha noe med det å gjøre.
Helt innledningsvis er det viktig å få frem at levekår og likestilling henger tett sammen. Noen tenker kanskje at levekår er en ting, mens likestilling er en annen, men slik er det ikke, viser forskning. Uten likestilling får vi svake levekår for store grupper av befolkningen. Vi skal her se hvordan menn kan bli rammet av manglende likestilling i arbeidslivet.
Agder har tradisjonelt skåret lavt på flere likestillings- og levekårsindikatorer. Ikke minst gjelder dette utenforskap til arbeidsmarkedet. Vi skal ikke bruke plass i denne kronikken til å forklare hvordan Agder kom dit, bare understreke at flere av disse faktorene spesielt har svekket kvinners muligheter. Dette har ført til at vi i likestillingsspørsmål med rette har satt mye fokus på kvinner. Men når vi har vår oppmerksomhet på noe, kan noe annet havne i blindsonen, i dette tilfellet guttenes likestillingsutfordringer.
Basert på analysen i likestillingsmonitoren er det tre strukturelle faktorer som synes å være med å forklare et lavere uttak av fedrekvote i Agder enn ellers i landet:
Den første faktoren er Agders næringsstruktur. De største hovednæringene i Agder er industri, bygg og anlegg, varehandel og offentlig sektor målt etter andel sysselsatte. Agder har en lav andel lønnstakere særlig innen akademiske yrker, noe også utdanningstallene i vår analyse viste. I de fleste sektorer ligger antall gjennomsnittsdager tatt ut i fedrekvote i Agder litt under eller nær opp til tallene for resten av Norge. Men Agder ligger noe mer under i industrien og bygg og anlegg. Dette er sektorer som er mer dominerende i Agders næringsstruktur enn for landet ellers, og vektes derfor mer i tallene i Agder.
Videre har Agder tradisjonelt hatt en større andel små og mellomstore bedrifter, og færre store virksomheter enn landet ellers. Analysen vår viser at i Agder har man en høyere andel sammenlignet med landet som tar ut fedrekvote i de små og mellomstore bedriftene, mens andelen som tar ut fedrekvote i store virksomheter er lavere enn for landet ellers. Dette gjenspeiler igjen Agders næringsstruktur og kan være med å forklare noe av underforbruket i Agder. Det er naturlig å tenke at store konsern har mer muskler for å kunne ha en god HR-politikk ved fødsler og har lavere sårbarhet knyttet til kompetanse og kapasitet.
Siste faktor som har innvirkning på fedrenes uttak av full fedrekvote i Agder er Agder-kvinnenes bruk av deltidsarbeid. I likestillingsmonitoren analyserer og drøfter vi kvinners utstrakte deltidsarbeid, og at det gjennomsyrer hele agdersamfunnet. En side som ofte er underkommunisert er konsekvensene det kan ha for far. Mors deltidsarbeid vil for mange menn bety at de på grunn av tap av inntekt ikke kan eller ønsker å ta ut full fedrekvote. Når mor arbeider deltid, mister ikke far retten til fedrekvoten, men foreldrepengene til far eller medmor reduseres tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid. Om far er hovedforsørger, som ofte er tilfelle når mor arbeider deltid, viI mange husholdninger ikke ha råd/eller ta seg råd til at far tar ut full kvote eller mer. Noen virksomheter dekker fulle foreldrepenger i sine tariffavtaler, men alle har ikke det.
I tillegg må vi nevne en sterk nedarvet kultur i Agder som blant annet handler om mødres valg mellom arbeid og omsorgsoppgaver og om Agders kjønnede familieliv. Det vises til forskning som har sett på disse problemstillingene, som Magnussen m.fl. 2005, Hellandvik og Olsen 2009, Jentoft og Magnussen 2018 og Magnussen 2020. Likestillingskampen har vektlagt å tilrettelegge forholdene slik at kvinner skal kunne stå i omsorgen for egne barn og familie, samtidig som de skal kunne ha en yrkeskarriere. Mindre oppmerksomhet er viet til at far i tillegg til å ha en viktig rolle i forsørgelsen av en familie også skal kunne få en sentral rolle i omsorgen for egne barn når de er helt små. Agders kvinner gir gjennom sine valg i familie- og yrkeslivet Agders menn et svakere utgangspunkt i så henseende. Eller sagt på en annen måte; Agder-kvinners utstrakte deltidsbruk svekker fedrenes mulighet til å kunne velge full fedrekvote eller mer.
Mannsutvalget, som nylig kom med sin innstilling (NOU 2024:8), peker på samme utfordringsbilde når det kommer til menns muligheter til å være gode omsorgspersoner for sine barn, og har fremmet tiltak som skal behandles politisk i tiden som kommer. Våre analyser når det kommer til deltidsarbeid blant kvinner og praksis ved fødselspermisjon viser at Agders fedre og mødre har mye å vinne på en større oppmerksomhet rundt menns likestillingsutfordringer. Ikke minst bør fedres reelle mulighet til å være en likestilt omsorgsperson for sine barn adresseres mer i debatten om likestillingsutfordringene knyttet til deltidskulturen blant kvinner i Agder. Det er ikke sikkert unge menn som i dag står på barrikadene for guttenes likestilling, tenker mest på akkurat denne utfordringen, men en dag skal de kanskje også bli fedre, og da vil viktigheten av likestilte ordninger på omsorgsfeltet også bli viktig for dem.
Forfattere:
Rasha Abdallah, rådgiver, Senter for likestilling
Nina Jentoft, seniorforsker, NORCE