English version of this page

Prosjekter

Aktive prosjekter

UPSCALE

Unfolding the processes between user needs and health and welfare technology in sociotechnical transition of health and care services

  • Prosjektkoordinator: Lappeenranta-Lahti University of Technology LUT, Finland
  • Prosjektmidler fra: Samfinansieringspartnerskapet Transforming Health and Care Systems, THCS, EU Horizon Europe + nasjonale midler fra hvert partnerland
  • Kontaktperson ved Senter for e-helse: Elin Thygesen
  • Prosjektets varighet: 2024-2027

Ettersom befolkningen eldes, står organiseringen av helse- og omsorgstjenester overfor mange utfordringer. Det er store forventinger til at helse- og velferdsteknologi skal bidra til å løse disse utfordringene.

Det er imidlertid lite kunnskap om forventningene, behovene og erfaringene til de som er brukere av helse- og velferdsteknologi. Slik kunnskap er avgjørende for beslutningstakere for å kunne levere bærekraftige helsetjenester.

Hensikten med UPSCALE-prosjektet er å utvikle kunnskap om utfordringene med å organisere helse- og omsorgstjenester og utvikle retningslinjer for beslutningstakere og andre tjenesteytere sammen med brukere av helse og velferdsteknologi.

Prosjektet inkluderer fire forskningspartnere: Lappeenranta-Lahti teknologiske universitet LUT (Finland) som koordinator, Utrecht universitet (Nederland), Sophiahemmet Universitet (Sverige) og Universitetet i Agder (Norge). 

Prosjektet skal studere behovene til brukere av helse- og velferdsteknologi, deres samhandling med helse- og omsorgstjenestene, og hvordan tjenestene kan utvikles basert på en brukersentrert forståelse. Kunnskap som utvikles sammen med brukere av helse- og velferdsteknologi skal bidra til utvikling av retningslinjer for beslutningstakere og andre tjenesteytere.

Brukerdata skal samles inn via kvalitative studieri landspesifikke casestudier. Kunnskap fra casestudiene vil danne grunnlaget for en større europeisk spørreundersøkelse blant brukere, tjenesteytere og leverandører. UPSCALEs funn vil resultere i et sett med anbefalinger for beslutningstakere. 

Senter for e-helse ved Universitetet i Agder (UiA) leder UPSCALEs arbeid med å studere erfaringene til dagens brukere av helse- og velferdsteknologi. Senteret bringer sin ekspertise innen deltakende metoder, brukerstyrte innovasjoner, kommunikasjon og sosial inkludering til UPSCALE.


     

    DUALSAVE-FGS

    Dual diagnosis by Spectral Artificial Visual Examination for Female Genital Schistosomiasis and cervical cancer. Digital, new, low-cost, and simple diagnosis and training

    Omtrent 300 millioner afrikanske jenter og kvinner er i fare for den fattigdomsrelaterte sykdommen Female Genital Schistosomiasis (FGS), og 400 millioner er i fare for livmorhalskreft. De fleste av disse er i Sub-Saharisk Afrika. FGS kan feilaktig bli forvekslet med livmorhalskreft eller en seksuelt overførbar infeksjon og behandles deretter. Kvinner kan ha FGS-lesjoner, ha uforklarlig blodig eller illeluktende utflod, eller smerte, og være i økt risiko for HIV og humant papillomavirus (HPV).

    FGS diagnostiseres best ved hjelp av visuell undersøkelse av formen og fargen på lesjonene på stedet. Imidlertid krever helsepersonell flere ukers opplæring der sykdommen sees hyppig, og ofte trenger de et kolposkop for å gjenkjenne FGS. Verden over er det bare en håndfull helsepersonell som er dyktige i FGS-diagnose.

    En multispektral, svært innovativ kolposkop knyttet til en smarttelefon, designet av en SMB for å gjenkjenne livmorhalskreft, vil bli tilpasset og validert for FGS-diagnose i dette prosjektet. I tre land med ulik FGS-epidemiologi og ulike praksiser for gynekologiske undersøkelser av kvinner, vil det gjennomføres en klinisk studie i tråd med EDCTP-agendaen, med det ultimate målet om et patent og lokal produksjon. Med erfaringer fra SARS-CoV-2-pandemien vil det bli utformet og prøvd ut et e-læringskurs. Utstyr, konsultasjoner og opplæring vil tilpasses praktiske forhold (kulturer, ustabil strøm/internett, fattigdom, sårbarhet).

    Som anbefalt av WHO og "HPV faster approach", bør diagnosen være på stedet. Protokoller for håndtering og datainnsamling vil bli utformet i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter i Sør-Afrika, WHO og også i ett europeisk land. Dette er et initiativ for å fremme klinisk forskning og digitalisering for sårbare befolkninger. Hundrevis av leger og forskere vil motta opplæring i FGS, kliniske studier og samfunnsvitenskap.

    CoTech

    Samskapt Helseteknologi

    • Prosjektkoordinator: Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
    • Prosjektmidler fra: Norges Forskningsråd
    • Kontaktperson ved Senter for e-helse: Ragni Macqueen Leifson
    • Prosjektets varighet: 2022 – 2028

    CoTecH koordineres og ledes av USN, og har totalt 28 partnere fra helsenæringen, helsetjenestene, brukere og forskningsaktører i Viken og Vestfold og Telemark fylker, samt fra andre deler av landet, Sverige og Irland.

    Prosjektet skal kartlegge behov, utvikle, teste og implementere digitale helsetjenester og helseteknologi. Det overordnede målet er å bygge et regionalt, ledende tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innen digital helse og teknologi mellom helsenæringen, helsetjenestene og USN, som får nasjonal betydning og internasjonal anerkjennelse.

    Simulering (VR) som opplæring og undervisningsmetode av tjenesteytere i tjenester for personer med utviklingshemming

    • Prosjektkoordinator: Arendal kommune
    • Prosjektmidler fra: Helsedirektoratet
    • Kontaktpersoner ved Senter for e-helse: Ellen Ersfjord, Hege Mari Johnsen, Sofie Wass
    • Prosjektets varighet: 2023-2024

    Prosjektets hovedmål

    Øke ansattes kompetanse om tvang, selvbestemmelse og kosthold i tjenester til personer med utviklingshemming med mål om et mer helsefremmende kosthold for personer med utvikling som mottar kommunale tjenester.

    Delmålsettinger i prosjektet

    1. Delmål 1 (D1): Undersøke hvorvidt og hvordan VR kan brukes i læringsaktiviteter hva gjelder kosthold og selvbestemmelse, tvang og makt i tjenester til personer med utviklingshemming 
    2. Delmål 2 (D2): Designe og utvikle VR-scenarier sammen med personer med utviklingshemming, pårørende og ansatte i tjenestene
    3. Delmål 3 (D3): Teste og evaluere effekten av simuleringscaser (VR scenarier)

    ENACT

    Ethical risks assessmeNt of Artificial intelligenCe in practice

    I dette prosjektet skal forskere samarbeide med norske virksomheter for å lage et verktøy for effektivt å kunne teste om digitale løsninger er etisk forsvarlige. Målet med prosjektet er både å designe en metode for etisk testing, og å utvikle treningsprogrammer slik at metoden kan læres av alle de som utvikler teknologi for det norske markedet.

    Metoden skal testes ut sammen med et bredt spekter av norske virksomheter: de er fra sektorene skole, helse og velferd, finans og transport, og både store, mellomstore og små virksomheter fra hele landet: NAV, DNB, Posten, Medsensio og Hypatia Learning.

    Prosjektgruppen består av Sintef Digital (prosjekteier), Høgskolen i Østfold ved Fakultet for lærerutdanninger og språk, Norwegian Open AI Lab ved NTNU, Institutt for Informatikk ved UiO og Senter for e-helse ved UiA, samt University College London og Imperial College London. I tillegg er forskernettverket Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) og innovasjonsnettverket Cluster for Applied AI/Smart Innovation Norway sentrale i prosjektet, sammen med Norsk råd for digital etikk (NORDE).

    eHjerteRehab

    I prosjektet eHjerteRehab skal det utviklast og testas ei ny digital hjarterehabilitering for pasientar som har gjennomgått utblokking av hjartets kransårer. eHjerteRehab er eit digitalt program som hjartepasientane skal følgje gjennom rehabiliteringa, heime i si eiga stove. Dette er eit multimodalt og tverrfagleg innovasjons- og forskningsprosjekt, med ulike arbeidspakkar og mange aktørar i arbeid.

    eHjerteRehab-studien er organisert med Styringsgruppe, Prosjektgruppe, Scientific Advisory Board, Brukargruppe, og Ekspertgruppe med representantar frå spesialist- og primærhelsetenestene, samarbeidande kommunar, samt andre viktige samarbeidspartnarar.

    Førsteamanuensis Leonora O. Bergsjø er arbeidspakkeleder for WP2.5 om etikk. 

     

     

    Avsluttede prosjekter

    DIGPAS-DIA

    Digitalt pasientforløp hos unge voksne med diabetes type 1 ved SSHF

    • Prosjektkoordinator: SSHF/UiA
    • Prosjektmidler fra: TELLU
    • Kontaktpersoner: Postdoktor Ellen Ersfjord, UiA / Annette Cecilie Bævre, SSHF
    • Prosjektets varighet: 2023 - 2023

    Medisinsk poliklinikk ved Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK) gjennomførte i 2023 et pilotprosjekt med mål om å utvikle digital oppfølging for unge voksne (18-26 år) med Diabetes type 1 ved hjelp av selskapet Tellu sin digitale løsning ‘Dialogg’. Prosjektet er fulgt med aksjonsforskning fra forskere ved Universitetet i Agder (UiA).

    Målet med forskningen har vært å oppnå innsikter i brukernes erfaringer og behov gjennom aktiv brukermedvirkning. Resultatene fra forskningen vil være viktig for SSK sin videre tilpasning og utbredelse av digital oppfølging til pasienter med Diabetes type 1 som mottar behandling ved Medisinsk poliklinikk ved Sørlandet Sykehus Helseforetak (SSHF).

    Oppsummerte anbefalinger 

    Forskerne som deltok i denne studien opplevde svært stort engasjement fra deltakerne, og at de hadde viktige innspill i forhold til hvordan den digitale oppfølgingen skulle/kunne gjennomføres. For å oppnå best mulig (digital) oppfølging er anbefalingen å fortsette å inkludere pasienter i utviklingen av et digitalt oppfølgingstilbud ved SSK. Man bør legge til rette for brukermedvirkning dersom man eksempelvis tenker å velge en annen løsning enn Dialogg, gjøre endringer i de tekniske løsningene, utvikle informasjonsmateriell om den digitale oppfølgingen eller om man vil utvikle rutiner som sikrer medbestemmelse fra pasienter i oppfølgingen (både fysisk og digital oppfølging).

    Vi ønsker å fremheve deltakernes behov for lettfattelig og lett tilgjengelig informasjon om hvordan den digitale oppfølgingen skal foregå. Denne informasjon bør være tilgjengelig på SSK sine nettsider. SSK må også vurdere om det er behov for flagging av svarresponser i forberedelsesskjema, eller om man i stedet skal gjøre en større kartlegging av PROMs2 og PREMs3 i forbindelse med årskontroll hos lege (med mulighet for flagging av svaralternativer). Gjennom å sikre brukermedvirkning fra pasienter i utviklingen av den digitale oppfølgingen (så vel som fysisk oppfølging), vil SSK kunne ivareta den grunnleggende tanken om brukermedvirkning i oppfølgingen av pasienter med diagnosen Diabetes type 1. Dette vil også være i tråd med nasjonale og regionale anbefalinger om brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester (NOU 2023: 4, Helse Sør-Øst 2022).

     

    Agder som mønsterregion innen e-helse

    • Prosjektkoordinator: UiA
    • Prosjektmidler fra: AAUKF
    • Kontaktperson: Ragni Macqueen Leifson
    • Prosjektets varighet: 2019 - 2023

    Prosjektet har som mål å løfte Agder som region innen e-helse, basert på en allerede eksponert posisjon nasjonalt og internasjonalt. Dette vil føre til veldig gode utviklingsbetingelser for e-helse produkter og -prosjekter. En slik eksponert stilling styrker alle involverte parter:

    1. Brukere (borgere) får bedre helsetjenester både innenfor som utenfor helsevesenet.
    2. Næringslivet har et fungerende økosystem både teknologisk og i forhold til kompetanse for å utvikle nye tilpassede produkter og tjenester som er lett å ta i bruk.
    3. Helsevesenet med kommunale tjenester og tjenester på sykehuset samt legene får bedre integrerte løsninger som styrker samarbeid, arbeidsdeling og utvikling av nye moderne tjenestetilbud.
    4. Universitetet får tilgang til data, lab og kompetanse for å drive fremtidsrettet forskning i en levende region som utvikler seg dynamisk

    Prosjektet skal utvikle kompetanse, skape møteplasser, etablere grunnleggende infrastruktur for integrasjon og testing og skape synlighet av e-helse lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

    Visningsarenaen i i4Helse-bygget er ett av resultatene fra dette prosjektet. 

    AAUKF Årsrapport 2019

    SOS

    Infrastruktur for delvis digitale borgere: Støtte for uformelt velferdsarbeid i den digitaliserte staten

    • Prosjektkoordinator: IT University of Copenhagen
    • Prosjektmidler fra: NordForsk
    • Kontaktpersoner ved UiA: Margunn Aanestad, Elin Thygesen, Carl Erik Moe
    • Prosjektets varighet: 2021-2023

    Digitaliseringen i de nordiske landene har i stor grad omfattet alle velferdsområder; sosialtjenester, offentlige skoler og helsetjenester. Et sterkt brukerperspektiv har ført til fokus på selvbetjeningsløsninger. Imidlertid er det stadig tydeligere at det fortsatt er udekkede behov knyttet til digitalisering når borgerne samhandler med velferdsstaten gjennom utdanning, helsetjenester og sosialtjenester. For eksempel kan borgere som sliter med sosiale, kognitive eller helsemessige utfordringer, avstå fra å bruke de digitale løsningene som er satt på plass av offentlige myndigheter. Selv om de kanskje er i stand til å bruke mobile kommersielle digitale enheter og tjenester gjennom sosiale medier osv., forblir deres handlingskraft som digitale borgere delvis, ettersom mer eller mindre omfattende kommunikativ støtte er nødvendig for at de skal få tilgang til velferdstjenester. Dette er hovedproblemstillingene som prosjektet "Infrastruktur for delvis digitale borgere: Støtte for uformelt velferdsarbeid i den digitaliserte staten" (SOS) har som mål å undersøke.

    Prosjektet har et sterkt konsortium av universiteter, offentlige sektor og industripartnere i Danmark, Norge og Sverige. Hovedambisjonen er å kartlegge uformelt velferdsarbeid innenfor tre velferdssektorer i tre nordiske land og foreslå og prototypisere sosio-digitale innovasjoner som muliggjør samspill mellom uformelt velferdsarbeid og kravene fra offentlige myndigheter.

    I2I

    From Isolation to Inclusion

    • Prosjektkoordinator: UiA
    • Prosjektmidler fra: Interreg North Sea Region
    • Kontaktperson: Ragni Macqueen Leifson
    • Prosjektets varighet: 2020-2023
    • Prosjektnettside (ekstern)

    Prosjektet skal fremme innovasjon i det offentlige tjenestetilbudet rundt ensomhet. Ensomhet er et av de store problemene i verden, og en stor utfordring for folkehelsa. Et tverrfaglig miljø skal arbeide med problematikken, med kompetanse innen e-helse og teknologiløsninger. Prosjektet skal bidra til at eksisterende tilbud blir mer samordna og forbedre samarbeidet mellom ulike sektorer. Partnere i prosjektet er Arendal kommune, Abertay University, Region Värmland, Gemeente Assen, Diakonische Werk Bremen, Canal & River Trust, Campagin to end loneliness, Aarhus kommune, Stad Aalst, OCMW Turnhout og Stad Turnhout.

    Helsearbeidere på SoMe

    • Prosjektkoordinator: Universitetet i Agder
    • Prosjektmidler fra: Statens medietilsyn
    • Kontaktperson: Professor Martin Engebretsen, Institutt for nordisk og mediefag
    • Prosjektets varighet: 2022-2024

    Digitaliseringen av helsesektoren har mange fasetter. En av dem er framveksten av helserådgivning i sosiale medier. En voksende gruppe helsearbeidere – leger, psykologer, helsepsykepleier – har oppdaget mulighetene som Instagram, TikTok og YouTube tilbyr for dem som ønsker å nå nye grupper med helserådgivning. 

    Dette prosjektet hadde som mål å avdekke og beskrive hvilke muligheter og utfordringer som kan knyttes til helserådgivning i sosiale medier. Prosjektet var organisert som tre delstudier, og hver delstudie resulterte i en vitenskapelig, fagfellevurdert artikkel. Martin Engebretsen jobbet med prosjektet i hovedsak alene, men fikk assistanse av det Oslo-baserte selskapet Medlytic til å gjennomføre datainnsamlingen i siste delstudie.

    Den første delstudien er en næranalyse av en enkelt praksis, Instagram-kontoen PsyktDeg. På denne kontoen gir psykologen Maria Abrahamsen råd til unge mennesker om psykisk helse gjennom bilder og korte, ofte underholdende videosnutter samt tilhørende faglige tekstelementer. Studien fokuserer på hvordan Abrahamsen benytter skrift, foto og video for å gjøre helserådene både forståelige, engasjerende og troverdige. 

    Engebretsen, M. (2023) Communicating health advice on social media: A multimodal case study. I Mediekultur: Journal of Media and Communication Research, 39(74). 

    I den andre delstudien blir tre utvalgte mediepraksiser undersøkt gjennom tekst- og medieanalyser samt kvalitative intervjuer med helsearbeiderne som står bak – to psykologer og en lege. Denne studien viser at helsearbeidere kan nå ut til brede brukergrupper selv om de velger ganske ulike strategier for sin helsekommunikasjon. 

    Engebretsen, M. (2024) På YouTube og Instagram i folkehelsas tjeneste. En studie av tre helsearbeidere på sosiale medier. Norsk Medietidsskrift, 4/23. 


    Den tredje studien er en resepsjonsstudie. Basert på funnene i de to første studiene ble det utarbeidet en intervjuguide som ble benyttet i tre fokusgruppeintervjuer. De tre gruppene bestod av studenter på tre ulike helseutdanninger: medisin, psykologi og helsesykepleie. De utvalgte representantene for neste generasjon av helsearbeidere viste stor respekt for formidlingsarbeidet som blir gjort av kvalifiserte helsearbeidere på sosiale medier. Men ingen av dem følte seg kallet til å gå inn i slikt arbeid selv. Helsearbeidere på sosiale medier har gjerne en personlig og relasjonsbyggende kommunikasjonsform, men de kan likevel ikke tilby sine følgere noen individuell oppfølging. Flere av informantene oppfattet dette som en problematisk rolle for en helsearbeider. 

    Engebretsen, M. (2024) The role, impact, and responsibilities of health experts on social media. A focus group study with future healthcare workers. Frontiers in Communication, Sec. Health Communication, vol. 9, 2024. 
     

    HELKOST-COVID19

    I samarbeid med Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, Helse Midt-Norge, og den frivillige organisasjonen Unge kokker fikk vi finansiering av stiftelsen Dam for å undersøke hvordan pandemien påvirket personer med utviklingshemming som bor i tilrettelagt bolig sitt kosthold og ernæring og generelle liv under covid-19-pandemien. Dette ble undersøkt gjennom en spørreundersøkelse og intervjustudie av ledere og ansatte. 

    I samarbeid med Unge kokker ble det utviklet digitale verktøy for å heve ansatte i tjenestenes ernæring- og veiledningskompetanse, sett i lys av pandemien og mulige epidemier i fremtiden. Bofellesskapene fikk også støtte i systematisering og forankring av deres ernærings- og veiledningsarbeid. 

    Gjennom prosjektet identifiserte vi mange utfordringer for personer med utviklingshemming som bodde i tilrettelagt bolig under pandemien. Vi fant ulike praksiser hva gjaldt sosial isolering og nedstenging. Noen innførte besøksforbud og stengte ned fellesområdene for beboere over lengre tid, mens andre innførte besøksforbud, men hadde åpne fellesområder slik at beboerne kunne omgås hverandre som en kohort. 

    Et høyt sykefravær blant ansatte førte til at beboerne i alle boligene måtte forholde seg til mange ukjente mennesker. Vi fant også at mange av beboernes helsetilbud falt bort under pandemien, slik som bortfall av kontroller i spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester som fysioterapi, tannpleie, fotpleie, besøk hos fastlege og årlig helsekontroll. Dette førte til funksjonsfall for noen beboere. 

    Under pandemien mistet beboere i alle boligene som var i studien tilgang til sine jobb- og aktivitetstilbud. Ansatte fortalte at dette var en sterk påkjenning for alle beboerne, og at man fremdeles jobbet med negative ettervirkninger av dette. Dette gjaldt særlig for boliger som var nedstengt i lengre tid. Beboerne fikk også mindre fysisk aktivitet enn vanlig og hadde lite kontakt med pårørende og andre beboere. 

    Ifølge de ansatte hadde de ansatte store kommunikasjonsutfordringer under pandemien grunnet manglende digitalisering av tjenesten. Siden flere ansatte ikke har kommunal e-post, var det ikke mulig å gjennomføre digitale personalmøter. Det var derfor vanskelig for ledere å gi ansatte viktig informasjon om pandemien slik som smittevern, endringer i retningslinjer og så videre. Vi fikk også innsikt i manglende opplæring i digitale verktøy (både ansatte og ledere) og manglende opplæring i journalskriving. Oppsumert bidro dette til et dårligere tjenestetilbud til beboerne. 

    Hva gjelder kosthold så kunne ansatte informere om at mange beboere hadde fått økt grad av trøstespising under pandemien. De savnet sosial kontakt og noe å gå til (tilrettelagt arbeid). Noen beboere begynte å ta mer ansvar for egen matlaging på grunn av mange vikarer, noe som skapte et mer usunt kosthold for de fleste. Ifølge de ansatte var det uvisst om beboere hadde gått opp i vekt under pandemien da få ansatte/boliger hadde rutiner for å veie beboere regelmessig. Resultatene våre tyder på at det var mindre negativ påvirkning på beboernes kosthold i de boliger som hadde jobbet mer systematisk med kosthold og ernæring før pandemien. Flere beboere måtte imidlertid bli handlet til (gjennom utkjøring av matvarer etter handleliste) eller ha med seg følge av ansatt i butikk. Dette gjorde at noen beboere fikk økt grad av veiledning til handling av sunnere mat, som var positivt.

    Våre resultater tyder på at kommuner i Norge ikke har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for personer med utviklingshemming som bor i tilrettelagt bolig under pandemien. Dette er ikke i tråd med Helse- og omsorgstjenesteloven eller lov om kommunal beredskapsplikt, og det er også et brudd på rettighetene til personer med utviklingshemming. 

    Publikasjon tilknyttet prosjektet:

    Ersfjord, Ellen Margrete Iveland; Plasil, Tanja; Johnsen, Hege Mari (2023). Ansattes erfaringer og strategier for å opprettholde omsorg for personer med utviklingshemming som bodde i tilrettelagt bolig under covid-19-pandemien. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN: 2387-5976. 9 (2). s 9 - 20.

    DIGPAS-HIV

    Digitale pasientforløp for personer med HIV

    • Prosjektleder: Førsteamanuensis Hege Mari Johnsen, Institutt for helse- og sykepleievitenskap 
    • Prosjektmidler fra: Regionale Forskningsfond Agder
    • Prosjektets varighet: 2022-2023
    • Andre deltakere i prosjektet: Ellen Ersfjord, postdoktor ved Senter for e-helse, Anita Øgård-Repål, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Santiago Martinez, førsteamanuensis ved Senter for e-helse og Institutt for helse- og sykepleievitenskap (alle UiA), Kim Fangen, erfaringskonsulent ved brukerstyrt poliklinikk for pasienter med HIV og ME, og prosjektleder for Digitale pasientforløp, og Kristin Bårdsen Aas, sykepleier og HIV-koordinator ved brukerstyrt poliklinikk for pasienter med HIV og ME (begge Sørlandet sykehus helseforetak).

    Dagens HIV-medisiner er veldig effektive, og det gjør det unødvendig med fysisk oppfølging på sykehus for en stor del av pasientgruppen. Et digitalt alternativ har ikke vært tilgjengelig, noe denne prosjektgruppen ville gjøre noe med. 

    Det er Medisinsk poliklinikk ved Sørlandet sykehus i Kristiansand som har utviklet den digitale løsningen som nå er tatt i bruk.  Gjennom pilotprosjektet ønsket man å oppnå større innsikt i pasientenes behov og forventninger til et digitalt pasientforløp, utvikle samskapingsmetodikk for å sikre brukermedvirkning, og se på hvordan pasientene opplever å bruke en slik digital løsning. Pasientene ble intervjuet og invitert til samskapingsverksted sammen med representanter fra brukerutvalg, helsepersonell, utviklere og forskere.

    Resultatet har blitt til Norges første heldigitale oppfølging av HIV-pasienter. Løsningen består av en innledende, digital kartlegging av helsetilstand og symptomer, dialogmeldinger mellom bruker og helsepersonell og videokonsultasjoner.

    Pasientene som får denne oppfølgingen, rekrutteres etter strenge kriterier. De må ha hatt viruset under kontroll over tid, generelt stabil helse, grunnleggende kunnskap om å leve med HIV og dessuten være motivert til å prøve ut digital oppfølging.


    Forskerne ved UiA har evaluert pilotprosjektet, og funnet at det digitale tilbudet har svart godt til pasientenes behov. De opplever større fleksibilitet og økt livskvalitet. De slipper også å bruke tid og penger på reise og unngår å måtte ta fri fra jobben. For de som opplever HIV-diagnosen sin som stigmatiserende har  det vært positivt å slippe å sitte på venterommet.

    Evalueringen viser også at digital pasientoppfølging generelt må skreddersys den enkelte brukergruppe, da behovene og forventningene varierer veldig fra pasientgruppe til pasientgruppe. Det kom også frem at selv om brukerne er fornøyd med den digitale oppfølgingen, vil de fortsatt ha muligheten til å velge når de vil ha konsultasjoner og om de vil møte legen personlig. Det samme gjelder legene, som noen ganger trenger å se pasientene fysisk for å forstå symptomer bedre.

    Det å arrangere samskapingsverksted bidro til å videreutvikle og forbedre den digitale løsningen. Pasientene mente blant annet at det digitale kartleggingsskjemaet var for generelt, som førte til at man nå skal oversette et skjema fra engelsk, som skal testes ut og tilpasses norske forhold. Det ble også avdekket behov for tydeligere informasjon om personvern, som har ført til at det har blitt laget instruksjonsvideoer. 

    Prosjektgruppen har fått presentert prosjektet og sine erfaringer og funn på mange ulike arenaer, både i webinarform og som innlegg på konferanser og arrangementer. 


    Publikasjon knyttet til prosjektet:

    Johnsen, Hege Mari; Øgård-Repål, Anita; Gil Martinez, Santiago; Fangen, Kim; Aas, Kristin Bårdsen; Ersfjord, Ellen Margrete Iveland (2024). Patients’ perceptions of use, needs, and preferences related to a telemedicine solution for HIV care in a Norwegian outpatient clinic: a qualitative study. BMC Health Services Research. ISSN: 1472-6963. 
     

    InnArbeid

    Behovsdrevet innovasjon for inkludering av personer med utviklingshemming i arbeidslivet ved bruk av teknologi 

    Utgangspunktet for InnArbeid-prosjektet har vært ønsket om å utvikle en ny tjenestemodell som inkluderer teknologi-støtte for å få til en smidigere overgang til arbeidsliv for personer med utviklingshemming. InnArbeid har hatt som målsetting å bidra til nytenking og forbedringer på flere områder. Ved å benytte digitale verktøy kan personer med utviklingshemming få bedre tjenester basert på felles og koordinerte målsettinger og tiltak.

    I prosjektet er det gjennomført en omfattende kartlegging av overgangen mellom skole og arbeidsliv med søkelys på hva som er behov, barrierer og muligheter for økt arbeidsdeltakelse for personer med utviklingshemming. Det er gjennomført flere idé- og konseptworkshops i samarbeid med brukere. 

    Gjennom prosjektet har det blitt utviklet fire nye digitale redskaper basert på brukernes egne behov for å hjelpe personer med utviklingshemming å finne, skaffe og holde på en jobb.

    De fire digitale redskapene er: 

    JodaBook er en app som legger til rette for at personer med utviklingshemming kan fortelle mer om seg selv, og om hva som er viktig i livet deres. Systematisk bruk av bilder skal gjøre det lettere å skape gode fortellinger. Dette er et aspekt som ofte har manglet i kommunikasjonen mellom personer med utviklingshemming og deres arbeidsgivere eller lærere. Informasjon om hva personen er interessert i kan bidra til et bedre samarbeid. 

    Kompass er et digitalt karriereverktøy som skal gjøre overgangen fra skole til arbeid lettere for personer med utviklingshemming. Verktøyet gjør det enklere å identifisere, utrykke og presentere sine evner og mål på en visuell og persontilpasset måte. Blant funksjonene er kartlegging av interesser, ferdigheter og evner, målsettinger og fremdriftsoversikt.
    Mange personer med utviklingshemming opplever at bruk av offentlig transport er en krevende øvelse. Derfor har InnArbeid utviklet en VR-løsning som gjør det mulig å øve på å ta offentlig transport. I simuleringen venter man på en buss da en bekjent kommer bort for å prate. Samtidig kjører bussen forbi. Dette gir øvelse i å håndtere situasjoner som ikke går som forventet, og kan bidra til å gjøre det enklere å håndtere offentlig transport.

    Romforarbeid.no er  en nettside som skal gi inspirasjon til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere personer med utviklingshemming, enten til praksisplasser eller jobber. Målet med nettsiden er å sortere informasjon, gi inspirasjon og råd til hva som er lurt å tenke på i ansettelsesprosesser. Nettsiden har også med arbeidsgivere som forteller om sine erfaringer med å ansette personer med utviklingshemming.

    DIPAR

    Digital Infrastructure for Robust and Scalable PatientMonitoring in Pandemic Response Situations

    • Prosjektkoordinator: UiA
    • Prosjektmidler fra: Norges Forskningsråd
    • Kontaktperson: Margunn Aanestad
    • Prosjektets varighet: 2020-2022
    • Nettside

    Kommunene i Agder var tidlig ute med å tilby digital hjemme-oppfølging av pasienter med symptomer på Covid-19-infeksjon. De utvidet en eksisterende løsning som er i bruk for digital oppfølging av innbyggere med kronisk sykdom. Pasienter med symptomer kan føle seg trygge hjemme og man kan minske belastningen på helsetjenesten, og helsepersonell som er i karantene kan arbeide hjemmefra.

    Forskningsprosjektet DIPAR vil støtte opp under helsetjenestens evaluering av hvordan denne løsningen har fungert for brukerne. Gjennom å involvere både pasienter og helsepersonell vil vi også bidra med forbedringer og videreutvikling av løsninger og tjenester. Målet er å bruke mulighetene i digitale verktøy til å være forberedt på den neste smitte-bølgen eller pandemien. Nye typer pasient-genererte data og nye sensor-teknologier koblet sammen med kunstig intelligens kan bidra til mindre arbeidskrevende og mer nøyaktig overvåkning av sykdomsutvikling, noe som kan være nyttig også når vi ikke har en pandemi-situasjon.

    Digital Telecare Twinning

    DigitalHealthEurope (DHE) ”Digital Telecare” har samlet tre regioner, Andalusia (Spania), Agder (Norge) og Skottland (Storbritannia) for å dele sine erfaringer innen velferdsteknologi og for å forbedre sine regionale strategiske planer.

    Mange europeiske land bruker fortsatt tradisjonelle analoge tjenester. Samtidig gjør utviklingen av nye digitale teknologier at den analoge infrastrukturen vil bli erstattet av digital i årene som kommer. Kun noen få regioner har allerede gått over til digital teknologi, Agder-regionen er en av dem. 

    Prosjektet gir en beskrivelse av en måte å støtte overgangen fra analoge til digitale tjenester, samtidig som man bruker strategier, forretningsmodeller og ressurser utviklet av Twinning-partnerne.

    Til tross for vanskelighetene og begrensningene forårsaket av COVID-19, har prosjektet gitt flere verdifulle resultater. I løpet av den 10 måneder lange prosjektperioden utvekslet partnerne kunnskap og ressurser om hovedaspektene ved levering av velferdsteknologiske løsninger. Disse ressursene har senere blitt integrert i to twinning-produksjoner og er nå tilgjengelige og åpne for implementering i andre europeiske regioner.

    Det første resultatet fra prosjektet er en strategisk ”Digital Telecare Roadmap” som kan brukes som en informasjonskilde for leverandører som enten er i ferd med å planlegge å gå fra analoge til digitale tjenester eller som allerede har byttet og ønsker å maksimere mulighetene til de nye tjenestene. 

    Twinning-partnerne bidro også til utviklingen og utformingen av en ”Citizen Pathway” for Scotlands ”Digital Telecare Playbook”, et digitalt oppbevaringssted for ressurser og verktøy. ”The Pathway” kan brukes som en guide til å støtte tjenesteleverandører for å sikre at deres tjenester er utformet og levert på en personsentrert måte.

    mHealthHub H2020

    Senter for e-helse har deltatt i et EU-prosjekt rettet mot bruk av mobil-basert teknologi for å tilby helsetjenester (populært kalt m-helse). Prosjektet mHealth Hub bygger på det tidligere globale samarbeidsprosjektet «Be Healthy, Be Mobile» mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og International Telecommunications Union (ITU). Målet med prosjektet er å samle nasjonale erfaringer om m-helse implementeringer i Europa, storskala drift og risikofaktorer, intervensjoner og sykdomsgrupper. Det er 22 partnere i konsortiet.

    Fokus har vært på ikke-smittsomme sykdommer (dvs. kroniske og/eller livstils-relaterte sykdommer) og formålet var å knytte sammen forskere, prosjekter, kunnskap og innsikter fra ulike m-helse-prosjekter i ulike europeiske land. Målet er å skape et kunnskapsgrunnlag for EUs medlemsland for hvordan gjennomføre nasjonale m-helse programmer i samarbeid med regionale og globale partnere. 
    mHealth Hub er et kunnskapssenter og søker å støtte de ulike landene i å innføre m-helse i større omfang.  UiAs deltakere har bidratt til en rapport om evalueringsrammeverk for m-helse apper, hvor også brukeraspekten ble kartlagt i samarbeid med pasientorganisasjoner.
     

    TELMA

    Felles telemedisinsk løsning Agder

    • Prosjektkoordinator: Kristiansand kommune
    • Prosjektmidler fra: Norges Forskningsråd
    • Kontaktperson: Carl Erik Moe
    • Prosjektets varighet: 2016-2018

    TELMA er et innovasjons- og forskningsprosjekt med 6 partnere: Kristiansand kommune, Farsund kommune og Risør kommune, Sørlandets sykehus, UiA og Siemens Healthcare/Open Tele.
    Prosjektets skal bidra til utvikling av en telemedisinsk tjeneste for pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, kols og hjertesvikt og for personer med psykiske problemer. I prosjektet vil det utvikles algoritmer og tekniske løsninger for pasienter med sammensatte lidelser. Videre vil det forskes på og arbeides med gevinstrealisering gjennom bruk av metoden Action Design Research.

    3P

    Patients and Professionals in Productive Teams

    • Prosjektkoordinator: Universitetssykehuset Nord-Norge
    • Prosjektmidler fra: Helseforetaksmidler
    • Kontaktperson: Rune Fensli
    • Prosjektets varighet: 2015-2020
    • Nettside: https://ehealthresearch.no/en/projects/3p

    Pasienter, myndigheter og profesjonelle uttrykker et stort behov for en radikal omorganisering av helsetjenester for pasienter med langvarige og sammensatte behov. 3P-prosjektet skal understøtte utvikling av en trygg helhetlig helse- og omsorgstjeneste for denne gruppen pasienter. 3P-prosjektet skal danne et kunnskapsgrunnlag for å forandre et profesjonssentrert helsesystem til et pasientsentrert system basert på erfaringer fra fire piloter i Norge og Danmark.

    InForCare

     Informal care and voluntary assistance: Innovation in service delivery in the North Sea Region

    • Prosjektkoordinator: UiA
    • Prosjektmidler fra: Interreg North Sea Region VB
    • Kontaktperson: Ragni MacQueen Leifson
    • Prosjektets varighet: 2017-2019
    • Nettside: https://northsearegion.eu/in-for-care 

    InForCare er et EU-prosjekt med 10 partnere fra 6 forskjellige land i nordsjøregionen. Prosjektets overordnede målsetting er å bidra til innovasjon i offentlige helse- og omsorgstjenester ved å styrke uformell og frivillig omsorgsutøvelse. I samskaping med brukere vil det utvikles metoder for å styrke samhandling ved bruk av eksisterende og nye teknologiske løsninger.

    Agder Living Lab

    • Prosjektkoordinator: Grimstad kommune
    • Prosjektmidler fra: Helsedirektoratet
    • Kontaktperson: Santiago Martinez
    • Prosjektets varighet: 2015-2018

    Living Lab er et forskningskonsept. Konseptet er basert på en systematisk tilnærming med brukeren i sentrum som involverer både forsknings- og innovasjonsprosesser. Brukeren skal være en aktiv deltagende aktør, ikke bare som et objekt for forskning, men også som en kilde til nytenking og nyskaping.

    M4ALMO

    Fremtidens alarm-mottak

    • Prosjektkoordinator: Helsenettverk Lister v/Kvinesdal kommune
    • Prosjektmidler fra: Regionale Forskningsfond
    • Kontaktperson: Rune Fensli
    • Prosjektets varighet: 2015-2017

    Prosjektet M4ALMO skal utrede funksjonalitet, tjenestemodeller og teknologistøtte for fremtidens digitale alarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer og varsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samt telefonhenvendelser fra hjemmeboende. Prosjektet vil gi et viktig bidrag til fremtidens eldreomsorg ved å muliggjøre en trygg alderdom i eget hjem og sikre en kunnskapsplattform for fremtidige regionale piloter på alarmmottak i nasjonal regi

    United4Health

    Prosjektet har fokusert på pasienter med kols og målet har vært å bedre tryggheten til pasienter som nylig har opplevd en forverring av sin tilstand. Gjennom tett oppfølging hjemme etter sykehusopphold skulle man redusere antall re-innleggelser. Telemedisinløsningen som har vært brukt av pasientene, utviklet av senter for eHelse og Devoteam, har fått svært god omtale av hovedprosjektet, spesielt pga av god interoperabilitet. Formelle partnere fra Agder i United4Health er Sørlandet sykehus og UiA ved senter for eHelse. 27 kommuner har også inngått i Agderprosjektet.

    IAge

    e-Inclusion in Ageing Europe

    Prosjektet har som hovedmål å styrke mulighetene til personer over 65 år sine muligheter til å delta aktivt i samfunnet og samfunnsutviklingen, samt å stå lengre i jobben enn de kanskje ellers ville, gjennom å bruke datamaskiner og IKT-verktøy. 18 partnere fra seks land i det interregionale Norsjøsamarbeidet har deltatt i prosjektet.

     

    Del på e-post
    Publisert 22. jan. 2024 - Sist endret 12. juni 2024