Masterprosjektoppgaver

Ledige og pågående KFP masteroppgave-prosjekter

Aktuelle prosjekter blir lagt ut fortløpende. Selv om det står ‘pågående prosjekt’ – som betyr at en student allerede jobber med oppgaven, anbefaler vi å ta kontakt med oss ved interesse. De fleste prosjektene kan har flere problemstillinger, og derfor det kan være aktuelt å inkluderer flere studenter.

Mer om søknadsprosessen

Ledige prosjekter

Prosjektforslag i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder

Hvorfor lyktes ansatte i Tinnheia bolig, som er en tilrettelagt bolig for utviklingshemmede, med å innføre helsefremmende miljø og -kosthold for beboerne? 

Målgruppe: UiA masterstudenter

Samarbeidspartnere: Kristiansand kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder vest (USHT Agder vest), Universitetet i Agder, Senter for e-helse og Vernepleierutdanningen

Bakgrunn for prosjektet

Tinnheia bolig er en tilrettelagt bolig for personer med utviklingshemming i Kristiansand kommune. Ansatte har siden boligen åpnet satset stort på innføringen av et helsefremmende miljø og -kosthold for beboere. Et resultat av systematisk arbeid var at mange av beboerne ikke gikk opp i vekt – snarere var det noen beboere som hadde vektutfordringer som gikk ned i vekt.  Disse resultatene er ikke i tråd med hva som vanligvis skjer når personer med utviklingshemming flytter til en tilrettelagt bolig. Forskning viser at de fleste raskt utvikler en stor vektutfordring når de flytter til bolig. Noen får også utfordringer med feilernæring og underernæring. I dette prosjektet søker vi en masterstudent for å identifisere suksessfaktorene ansatte i Tinnheia bolig tok i bruk for å skape et helsefremmende miljø og kosthold for sine beboere. Forskningen vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for implementering av systematisk ernæringsarbeid i andre boliger for personer med utviklingshemming i regionen.  

Ernæring er spesielt viktig hos personer med utviklingshemming. 8 av 10 utviklingshemmede har overvekt eller fedme. Forekomsten av overvekt eller fedme har tre ganger høyere forekomst enn i normalbefolkningen. Fedme øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og flere krefttyper. Denne overhyppigheten av overvekt og andre ernæringsrelaterte og metabolske sykdommer fører til redusert forventet levetid og unødige lidelser for denne allerede sårbare gruppa. Personer med psykisk utviklingshemning har ofte underliggende helseproblemer som forverres ytterligere ved utvikling av fedme, som for eksempel eksisterende hjertesykdom, nedsatt immunforsvar, økt risiko for å utvikle diabetes mellitus, dårlig tannhelse med mer. På tross av dette så finnes det relativt få nasjonale studier som omhandler ansattes kompetanse om kosthold og ernæring for utviklingshemmede.

Mulig problemstilling: Hva er suksessfaktorene/hvorfor lyktes Tinnheia bolig for satsing i helsefremmende miljø for beboere med funksjonshemming? Eventuelt: Hvilke suksessfaktorer kan identifiseres i ansattes arbeid med å prøve å skape et helsefremmende miljø og -kosthold for beboere ved Tinnheia tilrettelagte bolig for utviklingshemmede?

Forskningsmetode: Deltagende observasjon i bolig, intervjuer, fokusgruppeintervjuer.

Forebyggende/Helsefremmende hjemmebesøk – Hvilken effekt har tilbudet? 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektet kan være særlig interessant for studenter på følgende masterstudieprogram: Folkehelsevitenskap, Avansert klinisk allmennsykepleie, Sosiologi og sosialt arbeid og Psykososial helse.

Samarbeidspartnere: Sørlandets sykehus HF (SSHF), Grimstad kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder øst (USHT Agder øst)

Bakgrunn for prosjektet: Forebyggende hjemmebesøk er et tiltak som kan bidra til å oppfylle kommunens ansvar for det forebyggende helse- og omsorgsarbeidet rettet mot eldre, og bidra til økt mestring i eget liv (FHI). Forebyggende eller helsefremmende hjemmebesøk er en viktig arena hvor eldre i kommunen kan få informasjon om helsefremmende kommunalt tjenestetilbud, og kommunen kan få oversikt over behov, mangfold og helsetilstand av eldre innbyggere.

Tilbudet handler om en samtale med eldre personer som gjennomføres hjemme hos innbyggeren. Samtalen har fokus på å kartlegge sosialt nettverk, fysisk aktivitet, ernæring etc. hos eldre innbyggere og gi kjennskap til ulike tilbud innen helse, kultur, idrett og frivillighet. Mer informasjon om forebyggende hjemmebesøk finnes på nettsiden til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Grimstad kommune har gitt tilbud om helsefremmende hjemmebesøk til innbyggere på 78 år siden 2012. Berit Westbye som er spesialergoterapeut i Grimstad kommune og prosjektleder for helsefremmende hjemmebesøk har gjennomført 350 samtaler med 78-åringer siden prosjektet startet i 2012. Hun vektlegger personlig besøk og gode samtaler med eldregruppen. I samarbeid med Senter for omsorgsforskning, sør er det gjennomført intervjuer med 78-åringer ved førstegangsbesøk og et intervju fem år seinere. Les mer om prosjektet.

Mulig problemstilling: Det er ønskelig å finne ut mer om effekten av helsefremmende hjemmenesøk. Hvilken effekt har forebyggende hjemmebesøk på livskvaliteten til personer som mottar tilbudet? I hvilken grad tar eldregruppen som har hatt helsefremmende hjemmebesøk i bruk tjenestene som de blir informert om? Hvor mye visste eldregruppen som mottok helsefremmende hjemmebesøk om ulike tilbud før samtalen?

Forskningsmetoder:

• Kvalitativt – intervju med prosjektledere og ansatte som gjennomfører hjemmebesøk
• Kvalitativt – intervju med personer som har mottatt helsefremmende hjemmebesøk
• Kvantitativ – analysere kartleggingsskjema som USHT Agder øst i samarbeid med Grimstad kommune har samlet.

VIPS praksismodell i Kristiansand kommune

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektforslaget kan være interessant for studenter på følgende studieprogrammer: Klinisk helsevitenskap, AKS, Psykososial helse.  

Samarbeidspartnere : Kristiansand kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder vest (USHT Agder verst) 

Bakgrunn for prosjektet : VIPS praksismodellen (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i kommunehelsetjenesten.  

Bokstavene står for:  

V – Verdi: å tilrettelegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon 

I – Individuelt: å tilrettelegge omsorgen individuelt 

P – Perspektivet: å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg 

S – Støttende sosialt: å skape et støttende sosialt miljø 

VPM er et ukentlig og strukturert fagmøte. En pasients situasjon/utfordring/behov løftes frem og blir diskutert i en ansatte gruppe. Brukermedvirkning er sentralt i VPM og primærkontakten er ansvarlig for å løfte frem pasientens perspektiv. Til slutt legges det frem et eller flere tiltak som skal prøves og evalueres. 

Ansatte i avdelinger som skal starte opp med VPM må delta på et to dagers kurs arrangert av en sertifisert VIPS kursholder. På kurset lærer man om hva demens er, hvordan sykdommen påvirker den enkelte, omsorgsfilosofien til Tom Kitwood, grunnleggende psykologiske behov, strukturen og rammene i et VPM fagmøte og de ulike rollene i VPM.   

De fleste avdelingene – omtrent 80% – i Kristiansand kommune jobber etter VIPS praksismodellen. Bispegra omsorgssenter i Kristiansand er et eksempel på vellykket bruk av personsentrert omsorg.  

Forskning viser at en av suksessfaktorene for å lykkes med VPM er kontinuitet, i form av at det blir avsatt tid hver eneste uke, gjerne i turnus, til et fagmøte. Noen har lykkes bedre med å få dette til enn andre. Det viser seg at ledelse involvering -og inkludering også er svært viktig. 

Mulig problemstilling: Hva som gjør at noen sykehjem lykkes godt med bruk av VIPS? Hvordan påvirker bruk av VIPS hverdagen til brukere og ansatte?  Skaper den en positiv endring?  

Forskningsmetode: Kvalitativ metode med intervjuer/fokusgruppeintervjuer  

Lenke til eksisterende litteratur:  ‘We must have a new VIPS meeting soon!’ Barriers and facilitators for implementing the VIPS practice model in primary health care (aldringoghelse.no) 

Evaluering av Regional forbedringsagentutdanning i Agder 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektforslaget kan være interessant for studenter fra følgende masterstudieprogrammer: Administrasjon og ledelse (HR), Klinisk helsevitenskap, Executive MBA, Innovasjon og kunnskapsutvikling.

Samarbeidspartnere: USHT Agder, kommuner i Agder

Bakgrunn for prosjektet: Regional forbedringsagentutdanning i Agder er et kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det 8-måneder lange utdanningsprogrammet tilbys i samarbeid av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder (USHT Agder) og Sørlandets sykehus (SSHF). Målet er å bidra til systematisk forbedringsarbeid i tjenestene, til det beste for pasienter og pårørende. Samlingene er kombinasjon av digitale og fysiske møter, hvor deltakere jobber med et valgt forbedringsprosjekt som de samtidig implementerer på arbeidsplassen.

Forbedringsagentutdanningen hadde to kull i 2021 og 2022, med til sammen 35 (18-18) deltakere fra flere Agder kommuner.

Les mer om Regional forbedringsagentutdanning

Utdanningen er innovativ i Norge og trenger evaluering for å se på resultatene og effektene.  

Mulig problemstilling: Hvordan jobber kull 1 (18 deltakere) med systematisk forbedringsarbeid på arbeidsplassen ett år etter gjennomført utdanning? Hva er fremmere og hemmere (organisatorisk, individuell, systemnivå… etc.) i dette arbeidet?

Hvordan pågikk rekruttering og utvelgelse av deltakere til forbedringsagent-utdanningen? Hva er de individuelle karakteristikker/kriteria for å kunne drive forbedringsarbeid i tjenestene? Treffer utdanningen de rette personene?

Forskningsmetoder: Både kvantitativ med spørreundersøkelse og kvalitativ med fokusgruppeintervjuer.

Hvordan en jobber systematisk med kartleggingsskjemaer i kommunale omsorgstjenester?

Målgruppe: UiA masterstudenter

Samarbeidspartnere: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder vest

Bakgrunn for prosjektet: Det brukes mange forskjellige kartleggingsskjemaer i dagens helsetjenester. Kartleggingsskjemaer blir brukt som verktøy for observasjon, utredning, vurdering, diagnostisering og som grunnlag for valg av behandling.

Vi lærer også mye om kartleggingsskjemaer i helserelatert studietilbud på høyskole/universitetsnivå. Universitetet i Agder for eksempler tilbyr etter- og videreutdanningskurs på 20 studiepoeng i Avansert kartlegging og oppfølging av pasienter i kommunehelsetjenesten på masternivå. 

I dette masteroppgaveprosjektforslaget er vi interessert i å finne ut mer om hvordan det som en lærer om kartleggingsskjemaer kan overføres til god praksis i arbeidsplassen. Hvordan velger man gode verktøy og hvilken grad styrer de tjenestene i daglig drift? Hvilken verdi tilfører kartleggingsskjemaene til tjenestene? Gjerne sett i et kost/nytte perspektiv. Hva koster det? hvor lang tid tar det, sammenlignet med hvilket utbytte man får.

Mulige problemstillinger:

• Kan helsefaglig studenter overføre kunnskapen om kartleggingsskjema til praksis?
• I hvilken grad styrer bruk av kartleggingsskjemaer tjenester i daglig drift?
• Hva er god praksis rundt bruk av kartleggingsskjemaer?  
• Hvilke kartleggingsskjemaer som ligger i kvalitetssystemet og hvordan jobber/tenker ansatte om de?
• Hvilke kriterier gjør at en kartleggingsverktøy treffer bra?
• Identifisering, oversetting og bruk av kartleggingsskjema. Hvordan blir de validert?

Forskningsmetoder: Kvantitativ med spørreundersøkelse evt. data fra kvalitetssystemet, og kvalitativt med fokusgruppeintervjuer.

Helsefagarbeideroppgaver og rollefordeling 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektforslaget kan være særlig interessant til studenter på følgende masterstudieprogrammer: Administrasjon og ledelse (HR og organisasjonsutvikling), Kunnskap og innovasjonsledelse, Executive MBA

Samarbeidspartnere: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder vest, Kristiansand kommune, Flekkefjord kommune

Bakgrunn for prosjektet: Flere nasjonale dokumenter og rapporter peker på at kommunal helse- og omsorgssektor må omstilles for å kunne gi gode tjenester med mindre arbeidskraft, for å ivareta et økende antall eldre. Omorganisering av arbeidsoppgaver-, og roller er sentralt for å kunne møte økt etterspørsel med tilgjengelig ressurser.

TØRN – Sammen om fremtidens helse og omsorg – prosjektet er en nasjonal satsing på å prøve ut nye modeller av organisering av oppgaver i kommunens omsorgstjenester. Det handler om å skape gode brukeropplevelser gjennom riktig kompetanse til riktig tid – og med heltidskultur i bunn.

I Agder regionen har mange kommuner begynt å jobbe innenfor TØRN-prosjektet. Gode eksempler på dette arbeidet er sykepleierteamet i Flekkefjord kommune og Sykepleie på hjul på natt i Kristiansand kommune.

I dette arbeidet med omorganisering av arbeidsoppgaver og roller ser man på muligheter om å overføre en del oppgaver fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Dermed kan sykepleiere fokusere på spesifikke oppgaver som krever sykepleiekompetanse, mens helsefagarbeidere får mer ansvar.

Mulige problemstillinger:

• I hvilken grad er helsefagarbeidere og sykepleiere fornøyd/tilfreds med den nye arbeidshverdagen med delte oppgaver?
• Hvordan påvirker fordeling av arbeidsoppgaver pasientsikkerheten?
• Hvordan jobber kommuner i Agder med TØRN-prosjektet?
• Se på fordeler og ulemper med å organisere oppgavene på nye måter sammenlignet tradisjonell måte.
• Sammenligne Sykepleierteam i Flekkefjord med en annen kommune som ikke har denne organiseringen.
• Sammenligne Sykepleie på hjul på natt organisering med en annen kommune som ikke har dette.

Forskningsmetode: Kvalitativt med fokusgruppeintervjuer.

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten 

Målgruppe for prosjektet: UiA masterstudenter. Prosjektet kan være særlig interessant for studenter fra følgende masterstudieprogram: AKS, Klinisk helsevitenskap, Folkehelsevitenskap, Psykososial helse, Administrasjon og ledelse (HR og organisasjonsutvikling).

Samarbeidspartnere: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder vest, Kristiansand kommune

Bakgrunn for prosjektet: Det forventes at tallet på hjemmeboende eldre over 65 år vil øke kraftig i neste årene i Norge. En økende andel av disse eldre vil utvikle kognitiv svikt og demens. Nasjonale handlingsplaner som Demensplan 2015, 2020, 2025, og Leve hele livet reformen fremmer personsentret omsorg og et godt liv lengst mulig hjemme. 

Demensarbeidslag er en av mange modeller norske kommuner har utviklet og testet ut for å organisere hjemmetjenesten etter målgruppen i en mindre spesialisert enhet. Målet er gi trygge tjenester, og et liv med mestring og glede til hjemmeboende personer med demens. Arbeidslaget er selvstyrt, tverrfaglig og funksjonsinndelt. Den består av en fast gruppe av helsepersonell med høy kompetanse om demens. Pasienter får faste hjelpere, noe som gir mulighet til å etablere en god relasjon mellom pasient og hjelper. Med denne organiseringen blir den besøkende helsepersonell et kjent fjes til pasienten. Dette gir trygghet og forutsigbarhet. Siden den faste hjelperen blir også godt kjent med pasienten, blir det enklere å fange opp endringer i tilstand, men også å merke de små tingene som kan gi økt mestring til pasienten i hverdagene og tilrettelegge for disse.

Mulige problemstillinger: Det er flere aspekter rundt demensarbeidslag som er interessant å se nærmere på.

1. Selvstyrt arbeidslag er et myndiggjort team (empowered) som har ansvar både for arbeidsprosessen og resultatene.
2. Hvordan opplever ansatte i demesarbeidslag arbeidsmiljøet (mestring, kompetanse, teamarbeid, ansvar og roller… etc.)?
3. Hva er suksessfaktorene og fallgruvene av demensarbeidslag organiseringen?
4. Tverrfaglighet

Hvordan fungerer tverrfaglighet i demensarbeidslaget?

• Pasienter
• Opplever pasienter økt livskvalitet med å få tjenester fra demensarbeidslag?

Her kan det være interessant å se på hverdagsmestring, psykisk helse, ernæring, sosial nettverk/ensomhet og fysisk aktivitet.

• Pårørende
• Opplever pårørende mindre belastning/stress/oppgaver ved at familiemedlem får tjenester fra demensarbeidslag?

Forskningsmetoder: Både kvantitativ og kvalitativ.

Simuleringsbasert læring på arbeidsplassen 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektforslaget kan være særlig interessant for studenter på følgende masterstudieprogrammer: ASK, Klinisk helsevitenskap, Økonomi og ledelse (HR og organisasjonsutvikling), Innovasjon og kunnskapsutvikling, Pedagogikk

Kontaktperson: Richard Hardeland Skåra, USHT Agder vest

Samarbeidspartnere: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder vest (USHT Agder vest), Kristiansand kommune

Bakgrunn for prosjektet: Gjennom flere år har Kristiansand kommune satset på simulering som pedagogisk metode for kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Simulering er en målrettet og strukturert deltakeraktiv læringsaktivitet som innebærer å håndtere situasjoner som ligner på virkeligheten og bygge erfaring gjennom refleksjon i og over handling. Simulering tillater deltakere å utvikle eller forbedre sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger, eller å analysere og reagere på realistiske situasjoner.

I forbindelse med over 300 skriftlige deltakerevalueringer gjort i Agder siste år kommer det frem at deltakerne mener at simuleringene i stor grad bidrar til å fremme et godt arbeidsmiljø. Det gjør det interessant å se i hvilken grad ansatte opplever dette i sin arbeidshverdag. Samtidig har Grimtunet omsorgsbolig laget en helhetlig plan for kompetanseutvikling hvor man skal bruke simulering regelmessig. Det vil derfor være interessant å se på hvordan dette vil påvirke avdelingen over tid.

Mulige problemstillinger:

• Hvordan påvirkes en avdelings arbeidsmiljø av avdelingens fokus på kompetanseheving og bruk av simulering?
• Opplever sommervikarer og nyansatte mer mestringsfølelse i en avdeling som bruker simulering i sin kompetanseutvikling kontra avdelinger som ikke bruker denne opplæringsmetoden?
• Det er utdannet over 100 fasiliatorer i kommunehelsetjenesten i Agder de siste årene. Noen bruker metodikken mer eller mindre regelmessig, mens noen ikke kommer i gang. Hva er suksessfaktorer i å lykkes med i komme i gang med å bruke metodikken i sin avdeling?

Forskningsmetoder: Mulighet for både kvantitativ med spørreundersøkelser og kvalitativt metode med fokusgruppeintervjuer.

Forebygging, mestring og trygghet for ansatte i møte med atferd som utfordrer 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektforslaget kan være særlig interessant for studenter på følgende masterstudieprogrammer: Vernepleie, HR, personal

Samarbeidspartnere: Kristiansand kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder vest (USHT Agder vest)

Bakgrunn for prosjektet: Vernepleiere, sosialarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og sykepleiere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler om vold. For vernepleiere er det hele 28% som har en hendelse det siste året, og Agder er det fylket hvor flest rapporterer å ha blitt utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen (STAMI, 2019). Utagerende atferd, somatiske og psykiske helseutfordringer og kravsituasjoner trekkes frem som de vanligste årsakene til voldshendelser (FAFO, 2019). I tillegg til et stort antall rapporterte hendelser så er det også store mørketall, spesielt når det kommer til netthets og seksuell trakassering.

Atferd som utfordrer brukes ofte som samlebetegnelse for årsaker til at ansatte utsettes for vold eller trusler om vold på arbeidsplassen. Utfordringsbildet er mer sammensatt enn dette, og den ansatte kan i mange tilfeller også være en utløsende faktor for atferd hos tjenestebruker. Til tross for at atferd ofte oppstår som et resultat av samspill, er hovedvekten av praksis og forskning rettet mot den som utfører selve handlingen.

I dette prosjektet søker vi en masterstudent for å identifisere suksessfaktorer som kan bidra til at ansatte: (1) Opplever økt trygghet i etterkant av en hendelse. (2) Opplever mestring og trygghet i møte med fremtidige situasjoner og hendelser.

Mulig problemstilling

Hva er suksessfaktorene for at ansatte skal oppleve økt mestring og trygghet i etterkant av en hendelse? Eventuelt: Hvilke faktorer bidrar til at ansatte opplever økt trygghet og mestring i møte med atferd som utfordrer?

Forskningsmetoder: Deltakende observasjon i avdeling, intervjuer, fokusgruppeintervjuer

Prosjektforslag i samarbeid med Øst Agder-samarbeidet

Tjenestekontor – Påvirkes tjenester av ansattsammensetning på tjenesteenheten? 

Målgruppe: UiA masterstudenter. Prosjektet kan være særlig interessant til studenter med interesse i effektivisering. Mulige studieprogrammer: Statsvitenskap og ledelse, Økonomi og administrasjon – siviløkonom, Innovasjon og kunnskapsutvikling 

Samarbeidspartnere: Øst Agder-samarbeidet, Arendal kommune, Andre kommuner i Agder øst som har tildelingsenhet 

Bakgrunn for prosjektet: Det er et ønske ved alle offentlige tjenestetilbydere av helsetjenester at kostnadene og ressursbruken må ned uten at kvaliteten forringes, ved å flytte kostnadene lenger ned i den såkalte innsatstrappen, altså lenger mot venstre. 

For å gjøre dette må brukere sees mer som en ressurs som kan klare seg lenge hjemme med god hjelp der. Dette er det først og fremst tildelingsenhetene (også kalt tjenestekontor) ved kommunene som avgjør med sin faglige kompetanse. Dersom tildelingsenheten består av ansatte med sykepleier kompetanse, vil ha en effekt på hvilke tjenester som tildeles? Med bakgrunn i pleie og et ønske om å gi brukere god omsorg, vil det føre til et fokus på tildeling av pleietjenester i stedet for å se bruker som en ressurs som kommunen kan stille forventninger til? 

Om tildelingsenheten har en sammensetning av fysioterapeuter og ergoterapeuter, vil det kunne gi en effekt med mer forebygging og krav til egeninnsats ved tildeling av tjenester? Og kan for mange ergo- fysioterapeuter forringe kvalitet på omsorgstjenestene? Hvilken effekt vil det ha når saksbehandlerne er på hjemmebesøk – vil fysio- og ergoterapeutene være mer løsningsorientert og se muligheter der syke- og vernepleiere ser et pleiebehov? Hvordan vil en best mulig sammensetning være? Eventuelt: hvordan vil man kunne finne ut hva en best mulig sammensetning vil være? 

Mulig problemstilling

Vil sammensetting av ansatte på tildelingsenhet ha en effekt på tjenester som tildeles? Og vil størrelse på tildelingsenheten ha noe å si? 

Forskningsmetode: Kvalitativ forskning hvor ledere og ansatte ved en eller flere tildelingsenheter blir intervjuet. Kartlegging av sammensetting av ansatte og deres kompetanse ved flere tildelingsenheter i Agder. 

Prosjektforslag i samarbeid med Birkenes kommune

Kompetansehevende tiltak til sommervikarer – Birkenes kommune

Målgruppe: Prosjektet passer til masterstudenter med fokus på HR, sykepleie, vernepleie og organisasjonsutvikling

Det er mange vikarer som blir ansatt i de kommunale helse- og omsorgstjenester i løpet av ett år. Spesielt sårbar periode er sommeren når mange faste ansatte tar ut sommerferie. Det er vanlig å rekruttere sykepleiestudenter, assistenter eller ellever som har gått helsefag i videregående skole. Det kan ikke forventes at vikarer som er selv under utdanning kan utføre oppgavene som erfarne ansatte. Samtidig må tjenestene utføres med forsvarlig kunnskap. Kompetanse kan påvirke hverdagsarbeid og fungering i arbeidsmiljø.

Birknes kommune (helse- og omsorg) har satt ned en prosjektgruppe som skal jobbe med å utvikle et opplæringsprogram til vikarer. Målet er at vikarer opplever mestringsfølelse og blir godt ivaretatt i organisasjonen.

Onboardingsprogram som styrker mestringsfølelse – Birkenes kommune

Målgruppe: Prosjektet passer til masterstudenter med fokus på organisasjonsutvikling/strategisk arbeid med kompetanseutvikling, HR.

Å rekruttere og beholde helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenestene er en økende utfordring. Arbeidshverdagene er travle, hvor flere oppgaver må overføres fra sykepleiere til andre ansatte som vernepleiere. Rett kompetanse er viktig både for å kunne utføre forsvarlig hjelp, men også for å oppleve mestring på jobb. Mestringsfølelse er nødvendig for å kunne trives på jobb.

Sykehjemmet i Birkenes kommune i 2021 startet et mentorprogram for å styrke onboardingsprosessen til nyansatte. Dette er nå satt i drift. Det er ønskelig å se på effektene og fine ut om mentorprogrammet fører til mestringsfølelse hos nyansatte.

 

Pågående prosjekter i 2021/2022

Utvikling av digital senariobank til simuleringstrening 

Målgruppe: Mastergradsstudenter med IT bakgrunn

Samarbeidspartnere: USHT Agder vest, Kristiansand kommune, Senter for omsorgsforskning Sør

Bakgrunn for prosjektet: Kontinuerlig kompetanseheving i kommunehelsetjenesten er nødvendig da både tjenestene og brukernes behov er i stadig endring. I forbindelse med koronapandemien har særlig behovet for raskt å kunne utvikle ny og tilpasset opplæring, som skal gjennomføres av og på et stort antall ansatte, blitt tydelig. Behovet for en effektiv modell for kompetanseheving som bidrar til handlingskompetanse er fremtredende i helse og omsorgstjenester.

Simulering handler om å gjenskape en realistisk situasjon i et trygt miljø med mål om å øve, lære, teste eller få økt forståelse for systemer og/eller menneskelige handlinger. 

Simulering som metode har vist seg å være effektiv for å styrke pasientsikkerheten og redusere pasientskader (Mduma, E. et.al., 2015) og regjeringen skriver i nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 at «simuleringstrening skal tas mer i bruk». Metoden kan brukes på å trene på ferdigheter innen de fleste kompetanseområdene, som f.eks. innen lindring/terminal pleie, forhåndssamtaler​, NEWS2, ABCDE, delir, KOLS forverring​, HLR og gode menneskemøter i utfordrende situasjoner (som f.eks. ved vold, trusler og utfordrende atferd). 

USHT Agder vest arrangerte august 2020 og mars 2021 fasilitatorkurs for kommunene vest i Agder og det er nå 79 utdannede fasilitatorer i kommunehelsetjenesten. Det er også opprettet et nettverk for kompetanseheving og erfaringsutveksling for fasilitatorer.

Utviklingssenteret fortsetter satsingen på simulering, og ønsker å styrke dette med å utvikle en senariobank. «Banken» skal inneholde ferdige pakker med både senario og alt som trengs av e-læring for å gjennomføre trening på avdelingene. Banken vil være tilgjengelig på utviklingssenter.no og linkes til via USHT sine hjemmesider på kristiansand.kommune.no

Mulig problemstillinger

• Hvilke brukerbehov og brukerkrav kan identifiseres i co-design og testing av senariobanken?
• Hva hemmer og fremmer implementering av scenariobanken i kommunene?

Forskningsmetoder: Både kvalitativt og kvantitativt

Digital måltidsplanlegger til utviklingshemmede 

Målgruppe: Mastergradsstudenter fra de flere studieprogram

Samarbeidspartnere: USHT Vestfold, Sandefjord kommune, Senter for omsorgsforskning Sør, Senter for e-helse UiA og Vernepleierutdanningen UiA.

Bakgrunn for prosjektet: Personer med utviklingshemming har betydelig høyere grad av sykdommer som kan knyttes til livsstil og ernæring enn i befolkningen generelt (Naku.no). En hovedutfordring er at de fleste med utviklingshemming har veldig høy risiko for å utvikle overvekt eller fedme (Naku.no), noe som kan skape redusert forventet levetid og unødige lidelser for den det gjelder (Sandberg et al. 2017). Kostholdet blir ofte en utfordring for mange når de flytter hjemmefra til tilrettelagt bolig, og det er et anerkjent problem at det mangler kunnskap, rutiner og verktøy for å sikre et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemming som bor i og flytter til tilrettelagt bolig (Ersfjord og Tømmervold 2020). Det er også mangel på forskning på tematikken (Hope 2018).

For å øke kompetansen i kosthold og ernæring for ansatte og brukere i tilrettelagte boliger har USHT Vest utviklet en digital måltidsplanlegger USHT – Måltidsplanlegger (usht-kokebok.net) som skal bidra til at personer med utviklingshemming skal få mulighet til å lage gode og sunne oppskrifter basert på egne valg og preferanser. USHT Vest ønsker forskning tilknyttet utviklingen og implementeringen av den digitale måltidsplanleggeren.

Mulige problemstillinger:

• Hvilke brukerbehov og brukerkrav kan identifiseres i co-design og testing av den digitale måltidsplanleggeren?
• Hvilke hemmere og fremmere eksisterer for implementering av den digitale kokeboken i boliger for personer med utviklingshemming?

Forskningsmetoder: Mulige datainnsamlingsmetoder: Det er ønskelig med masterstudenter med kunnskap om samskapingsmetodikk i utvikling av velferdsteknologi og/eller kunnskap om etnografisk og kvalitativ forskning.

Dementia Friendly Living Spaces 

Target students: Students attending master programmes at the Faculty for Health and Sport Sciences, School of Business and Law, and Faculty for Social Sciences.

Background for the project: Currently, about 101,000 Norwegians live with dementia, with a large percentage (85 -90%) living the last years of their life in a nursing home (NH)(avg=2,1). The expanding number of people with dementia (PWD) and increasing costs of care will place growing pressure on Norway´s welfare system to strengthen its public health response to living with the disease. Studies show that poorly adapted environments can cause more confusion, less life-coping, increased frustration and anxiety, which may lead to agitation and aggression. Low quality of life (QoL) among PWD in NHs is especially associated with aggressive behavior, frustration and depression, apathy and sadness. Interventions which decrease behavioral symptoms of dementia, have the potential to result in both better QoL for PWD and lower costs for health systems. With no cure for dementia, societies are looking for innovative, cost-effective ways to provide quality care for PWD in the least restrictive setting possible.

One of the first examples of a dementia friendly living model (DFLM), the De Hogeweyk project in the Netherlands, opened in 2009 and houses 152 PWD in 23 small care homes. Their model of care is built on seven pillars (favorable surroundings, lifestyle, health, life´s pleasures/meaning, formal/informal networks, organization, and social inclusion/emancipation) and four domains (individual, home, living environment, and organization/process). PWD at De Hogeweyk are assessed and placed into small care homes based on their lifestyle, which influences the décor, food, activities, and daily life. Although some literature on De Hogeweyk exist; in-depth descriptions are lacking; outcomes have not been rigorously researched; cost analyses have not been conducted; and the acceptability of the model for residents, family carers, or the workforce has not been well established.

Despite the lack of evidence supporting outcomes or detailing costs, efforts to translate the De Hogeweyk model have begun in the United Kingdom, United States, Canada, Denmark, Sweden, and Norway. In Norway; Bærum, Kristiansand, and Oslo municipalities have designed and built their own DFLMs, based in part on the De Hogeweyk model, and adapted to the Norwegian context. Bærum´s Carpe Diem opened in September 2020, with 158 residents in 17 small care homes. Kristiansand´s Strømmehaven opened in October 2020, with 42 residents in 6 small care homes. Oslo´s Dronning Ingrid´s Hage will open in late 2022, with 120 residents in 19 small care homes. While similar in their overall approach, these DFLMs vary slightly in their MOCs, their physical design, and how they utilize welfare technology

Assistant Professor at UiA and Research leader of the Center for Care Research, south, Brooke Hollister, is leading a group of researchers and municipalities in a proposal to the Norwegian Research Council in February 2022. The proposed 4-year project, Building DEMentia friendly Living models: Assessing outcomes and identifying Best practices in Norway (DEMLAB Norway), if funded, will begin in 2022. Funding will be announced in June 2022. Regardless of funding, kommune partners are interested in hosting Masters´ projects to address the research questions below.

Possible Research Questions:

• What are the health economic effects of DFLMs
• How are DFLM care models implemented?
• How do municipalities decide which residents should be admitted to DFLM vs. traditional nursing home?
• How do resident, family carers, staff, and/or volunteers experience DFLMs
• How do care staff perceive their new role within DFLMs?
• How do DFLMs impact resident, family carer, staff, and volunteer outcomes (eg. satisfaction, agitation, hospitalizations, errors)?
• How does the design of the physical environment in DFLMs and NHs inhibit or promote QoL, daily life, and health of residents, family carers, staff and volunteers?
• How is welfare technology in DFLMs experienced by residents, family carers, staff, and volunteers?

Research Methods: Quantitative and/or Qualitative projects are possible. Data can be collected through surveys, interviews, focus groups, participant observation, and/or use of existing secondary data.

Voksenskolen for personer med demens 

Målgruppe: 1-2 studenter fra masterprogrammet knyttet til Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Bakgrunn for prosjektet:Tilbud om dagsenter for personer med demens skal tilby aktivisering og en meningsfull hverdag for den enkelte person med demens og fungere som avlastning for de pårørende. Det er flere måter å organisere slike dagsenter/ aktivitetssenter. Et nytt tilbud som startet opp våren 2019 er Voksenskolen for personer med demens, i Grimstad kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Dette er et tilbud for hjemmeboende personer med en bekreftet demensdiagnose og det fokuseres på ivaretakelse av daglige funksjoner og kognitive ferdigheter gjennom målrettede tiltak. Deltakerne omtales som elever og tilbudet er en videreutvikling av et eksisterende dagtilbud som tilbys til personer med demens i Danmark. Vi ønsker å utforske hvilke erfaringer og eventuell nytte dette tilbudet kan ha for elever, pårørende og ansatte. Prosjektet er delt inn i 3 faser, hvor fase 1 er pårørendes erfaringer, fase 2 elevens erfaringer og fase 3 hvilken nytte kan samfunnet ha av tilbudet.

Mulige problemstillinger

• Voksenskolen for hjemmeboende personer med demens – hva erfarer pårørende?
• Voksenskolen for hjemmeboende personer med demens – hva erfarer elevene?
• Hvilken nytte kan samfunnet ha av tilbudet?

Forskningsmetode: Kvalitativ metode

Arbeid med palliasjon i Kristiansand kommune 

To studenter fra klinisk helsevitenskap jobber sammen med USHT Agder vest, Kristiansand kommune, UiA og SOF, sør for å skrive masteroppgave knyttet til palliasjon i Kristiansand kommune.

USHT Agder vest planlegger en prosjekt med oppstart høsten 2023 som har fokus på innføring av palliativ plan i både en Agder vest og en Agder øst kommune. Det blir mulighet til flere masteroppgaver i prosjekter.