Prosjekter

Aktive prosjekter

Oversetting og pilotering av ICOPE i Agder

• Prosjektperiode: XXXX
• Prosjektledere: Brooke Hollister (Senter for omsorgsforskning, sør), Sørlandet sykehus SSHF (Susanne S. Hernes) og Eirik Abildsnes (Kristiansand kommune).
• Finansiering: Senter for omsorgsforskning, sør (UiA), Helse Sør-Øst RHF og Østre Agder regionråd
• Målsetting: Gjennomføre en oversetting og pilotering av kartleggingsverktøyet ICOPE (Integrated Care for Older People) utviklet av WHO for å kartlegge «skrøpelighet» blant eldre.

Prosjektoppsummering
I prosjektets første del ønsket vi å utarbeide en norsk versjon av ICOPE gjennom å oversette og tilbakeoversette opprinnelig versjon. Et utkast til norsk versjon er nå utarbeidet (pdf). Dette arbeidet er gjennomført av en tverrfaglig og bredt sammensatt gruppe bestående av: Brooke Hollister, Susanne S. Hernes, Eirik Abildsnes, Camilla Berg-Utby, Bjørnulf Arntsen, Kristin Jeppestøl, Toske-Jan Lindenburger, Lucia Lezeeu Sjaavaag, Olga Espegren, Mikkel Peter Høiberg, Isabel Sebjørnsen, Geir Vegar Berg og Jill-Marit Moholt.  Utkastet vil bli tilpasset etter eventuelle tilbakemeldinger fra pilotstudier. Den endelige versjonen av ICOPE vil da bli publisert og tilgjengelig for bruk. Ved ønske om å ta i bruk den foreløpige versjonen av ICOPE til forskning, ta kontakt med Brooke Hollister.

I prosjektets andre del (pågående) ønsker vi å gjennomføre en pilotering av ICOPE i Agder. Følgende personer er involvert i dette arbeidet på vegne av Eldre Agder-konsortiene: Kristin Jeppestøl, Toske-Jan Lindenburger, Lucia Lezeeu Sjaavaag, Camilla Berg-Utby, Olga Espegren, Camilla Jenshus Hansen.

MedSafe-Old.Ensuring medication safety for older recipients of municipal home care services

• Prosjektperiode: 09.2022 – 09.2026 
• Prosjekteier og leder: Nord Universitetet, Rose Mari Olsen  
• Finansiering: NFR- KSP (Kompetanse- og samarbeidsprosjekt) 
• Samarbeidspartnere: NTNU – SOF, midt, Miduniversitetet (SW), Swansea University, Sykehuset Innlandet HF, USN – SOF, sør, Ål kommune, Åfjord kommune, Hamar kommune, Risør kommune, Astrid Skogseth Kreativ 
• SOF rolle: prosjektmedarbeider (AP 4), Per Gunnar Disch  

Mål og visjon med prosjektet

The project addresses several outcomes and impacts on different levels and for different topics. At a societal, individual level, the project has an ambition to reduce medication harm for older recipients of home care services, consequently, increase the quality of life for older adults. If the study detects errors and weaknesses in the service chain, this might enable new routines and procedures for medication management services in the municipalities and reduce costs.

The project takes in use both a co-inquiry model with lay-researchers and arts-based methods, which represent the use of new research methods in this field, leading to an impact at the academic level. Incorrect medication use and administration have an economic impact on the society as a whole. Beyond individual suffering, individuals may be hospitalised, which incurs higher costs than municipal services. The project has ambitions to contribute with knowledge to reduce this suffering and costs. 

Prosjektoppsummering (metode, gjennomføring og virking)

The overall aim of this project is to facilitate sustainable, personalised and safe medication use for older adults living at home. The broad Norwegian political agreement that all residents should be able to live at home for as long as possible is challenged by the healthcare service’s struggle to provide safe medication treatment to home-dwelling older adults. Inappropriate prescribing of medicines, lack of competence, inadequate communication and information sharing, and a low degree of personal orientation constitute major challenges for medication safety in home care services. Several measures have been initiated to reduce drug-related problems, like medication reviews and skills development for healthcare professionals.

A major weakness of many initiatives is that the service users are passive recipients of medicines and not informed and empowered to participate in making the medication management process safer and characterised as top-down interventions. Several call for a more bottom-up approach to explore the person-centred modifiable conditions that lead to safe medication use.

This project meets the urgent need for increasing knowledge of interventions and will be addressed from user, health professional and organisational perspectives to achieve a comprehensive understanding of the medication management process. We use various qualitative designs, such as case study, ethnography and art-based research in addition to quantitative methodology in the form of a cross-sectional study. We take a bottom-up approach by using co-creative inquiry and adopt applied theatre, with its unique ability to involve and provide those concerned by the research a different way to reflect and provide new awareness, interpretations, attitudes and understanding and to enable changes. The project is close to practice and is anchored in partner municipalities. International research collaboration is included, as well as collaboration across several disciplines and service levels. 

Connecting ORAL health - and homecare services for patients recieving homecare in Norway

• Prosjektperiode: 2021 – 2024 
• Prosjekteier og leder: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ), UiO, Per Gunnar Disch (USN) 
• Finansiering: Norges forskningsråd
• SOF rolle: deltar i styringsgruppe 

Mål og visjon med prosjektet 

Eldrepopulasjonen I Norge øker og det forventes økt behov for helse- og omsorgstjenester som for eksempel helsetjenester i hjemmet. Oral helse hos eldre i hjemmetjenesten er ofte forsømt og konsekvensene kan føre til alvorlig sykdom, smerter, dårlig ernæring og dårlige psykososiale for-hold. God munnhelse betyr mye for allmenntilstanden, ernæringstilstanden, kommunikasjon, utseende, selvfølelse, velbefinnende og livskvalitet. Forebyggende tiltak er viktige for å kunne forhindre forfall av oral helse og å øke livskvaliteten.  

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap om behov for og organisering av tannhelsetjenester til eldre hjemmeboende pasienter og legge til rette for et bærekraftig, helhetlig tjenestetilbud og integrerte pasient- og brukerforløp for eldre i hjemmetjenesten. 

Prosjektoppsummering

God munnhelse har betydning for generell helse og livskvalitet. Dårlig eller redusert munnhelse kan føre til infeksjoner, smerter og dårlig ernæring. Hjemmeboende pasienter trenger samordnede og koordinerte helsetjenester, hvor gode tannhelsetjenester er en viktig del av pasientforløpet. Prosjektet skal derfor identifisere hva som hemmer og hva som fremmer tannhelsetjenester samt utvikle og teste en vitenskapelig modell for bedre samhandling mellom de ulike aktørene. 

Publikasjoner

Negative pasient- og brukererfaringer ved bruk av helsetjenester 

• Prosjektperiode: 2021-2024 
• Prosjekteier og leder:  Alison Axisa Eriksen, stipendiat ved SOF, sør og ph.d.-kandidat ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder 
• Finansiering: Prosjektet er finansiert av Universitetet i Agder / Kunnskapsdepartementet 
• Samarbeidspartnere: Inger Beate Larsen, professor v/Universitetet i Agder og Terje Emil Fredwall, førsteamanuensis v/Universitetet i Agder, Pasient- og brukerombudet 
• SOF rolle:  prosjektleder og prosjektgjennomfører

Mål og visjon med prosjektet

I de siste årene har det vært et større fokus på hvordan kunnskap fra negative pasienterfaringer kan brukes i utvikling av helse- og omsorgstjenester. Denne studien ser på hva pasienter klager på i forhold til bruk av helsetjenester i Norge. Kunnskap om negative pasient- og brukererfaringer uttrykt i klager kan skape engasjement i forbedringsarbeid og motivere helsepersonell til å reflektere over egen praksis.   

Prosjektoppsummering

Vi ønsker å få innsikt i negative pasient- og brukererfaringer ved bruk av helsetjenester uttrykt i klager og i hvordan disse forandrer seg over tid. For å gjøre dette skal vi først gjøre en dokumentanalyse av henvendelser til Pasient- og brukerombudet i 2019. Vi skal se på ca. 200-300 henvendelser fra pasienter, brukere og/eller deres pårørende, angående negative erfaringer ved bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester. Kvalitative metoder skal brukes for å analysere data.  Det er også planlagt å se på samme mengde henvendelser fra 2016 og 2013, for å kunne se om disse forandrer seg over tid.

Implementering av kvalitetsreformen «Leve hele livet» 

Prosjektperiode: 2019 – 2024 

Prosjektdeltakere: Per Gunnar Disch og Terje Fredwall 

Finansiering: Helsedirektoratet 

Samarbeidspartnere: Alle SOF-sentrene, USHTene i Agder-fylkene, Vestfold og Telemark, KS, Statsforvalter, Helsedirektoratet, Fylkeskommunen, Husbanken, Norges frivilligsentraler og brukerrepresentanter 

SOF sørs rolle:

Senter for omsorgsforskning (SOF) er det nasjonale fagmiljøet i Leve hele livet-reformen og én av aktørene i det nasjonale støtteapparatet. I 2021 og 2022 har SOF, sør bidratt sammen med de andre regionale SOF-sentrene med å videreutvikle, spre og implementere støtte- og veiledningsressurser, i tråd med regionale behov.  

SOF, sør har vært en aktiv deltaker og bidragsyter i arbeidsmøter og diskusjoner og har som del av SOF-nettverket hatt medansvar for planlegging og gjennomføring av nasjonale konferanser og andre samlinger i regi av det nasjonale støtteapparatet.  

SOF, sør har videre vært et faglig bindeledd mellom nasjonalt og regionalt støtteapparat i Agder-fylkene, Vestfold og Telemark, der SOF har sørget for at det særskilte veiledningsansvaret de har ut mot USHTene ses i sammenheng med Leve hele livet-aktiviteter. Dette siste viser at SOF sitt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet ligger nært opp til de funksjoner som kan knyttes til vårt oppdrag i Leve hele livet-reformen. 

Mål og visjon med prosjektet

Leve hele livet er en kvalitetsreform for eldre. Reformen ser særlig på fem tema: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. 

Publikasjoner

Nettside

Kommunal fengselshelsetjeneste og profesjonsetikk

The politics of a changing institutional ecology: coordination, prioritization and labour in Norwegian health, care and welfare

Norwegian Vision in Stroke

Helsefremmende samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Individuell boligplan – en helhetlig metode til en bærekraftig bo- og livssituasjon

Kommuneforskningsprogram (Kfp)

Ufullstendig helse- og omsorgshjelp og kompetansebehov i
sykehjem

Voksenskole for personer med kognitiv svikt – et bidrag til livslang læring

Evaluering av arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’

Does the structural organisation of care affect pathways through municipal services for older people with mental health/substance use disorders? 

Planlagt tidsperiode:  2019-2022.

European PRImary care Multi-prOfessional Researcher network (PRIMORE)

Planlagt tidsperiode:  2018-2021.

Evaluering av nytt omsorgskonsept for personer med demens i Strømmehaven, Kristiansand kommune

Planlagt tidsperiode:  2018-2021.

Avsluttede prosjekter

ROMEO – Rus Og Mental helse, og Eldreomsorgens organisering

• Prosjekteier og leder: USN, Jorun Rugkåsa, Heidi Haukelien 
• Finansiering: Norges forskningsråd
• Prosjektperiode: 2019 – 2023 
• Samarbeidspartnere: Aldring og helse, Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NAPHA, OsloMet, EldreForsk USN, University of California, San Francisco, Columbia University
• SOF rolle: Prosjektledelse 

Prosjektoppsummering

ROMEOs overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan påvirker den strukturelle organiseringen av kommunale tjenester pasientforløp for hjemmeboende eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer? 

Vi fokuserer på tre sentrale utøvere av omsorg for denne gruppen pasienter: (i) fastlegen, (ii) kommunale helse- og omsorgstjenester, og (iii) pårørende. Vi vil utforske hvordan disse aktørene jobber i forhold til pasientgruppen, og på hvilke måter fastlegeordningen, organiseringen av kommunale tjenester i en bestiller- og en utførerdel, og nasjonale retningslinjer for pårørendemedvirkning påvirker arbeidsmåter og dermed forløpene. Undergrupper av pasientgruppa kan, gitt deres strukturelle posisjon, ha spesifikke sårbarheter i møtet med tjenestene, og vi har valgt å spesifikt inkludere erfaringer til eldre innvandrere.

Prosjektet består av fem arbeidspakker som skal svare ut følgende spørsmål om kommunale tjenester for eldre mennesker med psykiske lidelser (unntatt demens) og/eller rusproblemer:

• Arbeidspakke 1: Hvordan identifiserer, behandler og samhandler fastlegene om denne gruppa, og har Fastlegeordningen noen betydning for dette?
• Arbeidspakke 2: Påvirker den organisatoriske delingen mellom bestilling og utøvelse av kommunale tjenester hvordan behovene til denne gruppen prioriteres?
• Arbeidspakke 3: Hvordan ser fastlegen og kommunale tjenesteutøvere på pårørendemedvirkning, og følges de nasjonale retningslinjene for slik involvering?
• Arbeidspakke 4: Hva er implikasjonene av fastlege- og kommunehelstetjenestene for den strukturelle sårbarheten til eldre innvandrere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer?
• Arbeidspakke 5: Hvordan kan funnene fra dette forskningsprosjektet implementeres i tjenestene og utdanningssystemet?

Kartlegging av hvordan kommunene tilrettelegger for tro- og livssynsutøvelse for brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester 

• Prosjektperiode: 2021 – 2022 
• Prosjekteier og leder: USN, Per Gunnar Disch 
• Finansiering: Barne- og familiedepartementet (BFD) 
• Samarbeidspartnere: SOF, sør 
• SOF rolle: Prosjektledelse 

Mål og visjon med prosjektet:

For de fleste er det å leve ut sin tro – og sitt livssyn en selvfølge. For mennesker som er avhengige av hjelp fra andre, er mulighet til tro- og livssynsutøvelse ikke alltid like selvfølgelig, og kan by på utfordringer (Samarbeidsrådet et al 2013, Samhandlingen mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynsamfunn). Noen trenger hjelp til å uttrykke sine ønsker og behov, og noen trenger tilrettelegging for å kunne praktisere dette. For mange blir derfor den kommunale helse- og omsorgssektor viktig i tilretteleggingen for tros- og livssynsutøvelse for den enkelte bruker.  Livssyn, med eller uten et religiøst innhold, vil kunne være grunnleggende for den enkeltes helse og for den enkeltes nære nettverk. Det må derfor også tas med i vurderingen når en skal yte helse- og omsorgstjenester. Tjenestemottakers livssyn kan også være både retningsgivende for hvordan tjenesteyterne skal utføre sin tjeneste i møte med den enkelte, og for hvordan tilretteleggingen skal være (Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn). Lars Johan Danbolt m.fl. sier det slik om dette temaet:  

«God helse- og omsorg handler om å se hvert enkelt menneske og bli kjent med dets livshistorie slik at omsorgen blir tilrettelagt for gode opplevelser og meningsfulle øyeblikk.  Alle som er avhengige av kommunale helse- og omsorgstjenester skal derfor også få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin tro og sitt livssyn (Danbolt m.fl. 2014, s 379)». 

Norge har gjennom både nasjonale og internasjonale forpliktelser et ansvar for å sørge for at enhver står fritt til å velge og utøve en tro eller et livssyn. Retten til tros- og livssynsfrihet gjelder alle, også dem som selv ikke er i stand til å sette ord på hva de ønsker (Samarbeidsrådet et al 2013). For de kommunale helse- og omsorgstjenestene innebærer dette blant annet et ansvar for å sørge for tilrettelegging av omsorgstilbud der også kulturelle og åndelige behov blir hensyntatt og ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og tilhørighet (Prop. 130 L (2018–2019).  

Prosjektoppsummering 

Utgangspunktet for prosjektets  problemstilling ligger i forholdet mellom den faktiske tilstand i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og de intensjoner som staten har formulert om utøvelse av tros- og livssynsutøvelse for brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. På bakgrunn av dette har prosjektet belyst hvordan kommunene i varetar dette og hvilke muligheter og utfordringer en møter på i arbeidet for å til rette legge for tros og livssynsutøvelse i tjenestene.  

Rundskriv I-6/2009 «Rett til egen tros- og livssynsutøvelse», som er nevnt ovenfor, understreker at helse- og omsorgstjenesten har plikt til å legge til rette for den enkeltes mulighet for fri tros- og livssynsutøvelse. Samtidig understrekes det at ansatte innen tros- og livssynssamfunnene og pårørende/verge har en viktig rolle i arbeidet med å få i gang nødvendig samhandling for tilrettelegging av tros og livssynsutøvelse. Vi har derfor i vår problemstilling også sett på hvordan tros- og livssynsamfunn ivaretar dette.  

Prosjektet har følgende hovedproblemstilling: 

Hvordan ivaretas tjenestemottakernes rettigheter og muligheter til tros- og livssynsutøvelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.   

For å avgrense problemstillingen har vi delt den opp i tre underproblemstillinger: 

1. Brukernes behov for bistand i tros- og livssynsutøvelse, slik helse- og omsorgstjenesten vurderer det  
2. Helse- og omsorgstjenestens tilbud om bistand og tilrettelegging for å møte brukernes behov.  
3. Samhandlingen mellom tros- og livssynssamfunn og helse- og omsorgstjenesten, sett fra kommunens side og fra tros- og livssynsorganisasjonenes side.  

Problemstillingen vil bli belyst ut fra en kommunal synsvinkel supplert med perspektiver fra tros- og livssynsorganisasjoner, føringer fra statlige myndigheter og relevante tidligere studier, jf.  kapittel to.  

Data i denne studien har vist at det utøves mye god tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse for brukere av helse og omsorgstjenester i mange kommuner. Likevel er det grunn til å tro at det kan utøves mer tilrettelegging ved både grundigere kartlegging av brukeren/pasienten og gjennom samarbeid med tro og livssynsamfunn. 

Åpenhet og det å stille spørsmål om behov er viktig. Spørsmålet –« Hva er viktig for deg», er her et nøkkelspørsmål. Det leder oss tydelig inn mot begrepet brukermedvirkning.  

Brukermedvirkning er et sentralt begrep i helse- og omsorgstjenesten. Det er både en demokratisk rettighet og et mål. Brukermedvirkning er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 3-1 om rett til medvirkning. Brukermedvirkning er helsefremmende og bidrar til mestring og motivasjon ved at brukere setter egne mål. 

Pasient og brukers involvering og medvirkning i eget bruker og pasientforløp. Retningsendringen fra å spørre «hva er i veien med deg?» til å spørre «hva er viktig for deg?» gir rom for å innta brukerens perspektiv. Med denne tilnærmingen kan vi iverksette tiltak basert på pasienter og brukere egne mål. For å få tilgang til brukerens perspektiv er nødvendig å skape en god relasjon og åpen dialog mellom helsepersonell og bruker/pasient. 

Når det gjelder tilrettelegging for tro- og livssyn er det derfor viktig å bringe dette inn i kartlegging samtalene av bruker/pasient. I den forbindelse er det viktig å få oversikt over ressurspersoner, trossamfunn og ulike aktiviteter vedkommende har deltatt/deltar i. Individuell plan vil i dette tilfellet også være et viktig kartleggingsverktøy. 

Samhandlingen og åpenheten mot tro og livssynsamfunn er viktig – også for tro- og livssynssamfunnene er det viktig med åpenhet mot kommunen. I følge de retningslinjene som gjelder påhviler det partene: Bruker/pasient, pårørende, helse- og omsorgstjenesten og tros- og livssynsamfunnene å samhandle om en tilfredsstillende tilrettelegging for bruker/pasient.  

Det å kunne legge til rette for en god møteplass mellom kommune og tros- og livssynsamfunn for en gjensidig orientering om hverandre og om ulike tilnærminger for tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse for brukere/pasienter i helse- og omsorgstjenesten vil være nyttig. Gjennomslike møteplasser vil en kunne drøfte både samhandling og faglige tilnærminger. En slik arbeidsform vil kunne være med på å bryte ned barriere og også kunne bidra til å gi den enkelte medarbeider i tjenestene mere verktøy og bistand i tilretteleggingen for tros- og livssynsutøvelse.  Dette er en arbeidsform som syntes mer utbredt i spesialisthelsetjenesten enn i kommunehelsetjenesten.  

Likevel er det behov for at tros og livssynsamfunnene også seter seg ned lokalt for å se på hvordan de sammen kan bidra med og for hverandre i arbeidet med å utvikle og styrke samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgsektoren. Her vil det være naturlig også å ta i bruk kursmateriell som bl.a. Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn har utviklet, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming og andre nasjonale styringsdokumenter for å kunne styrke arbeidet i forhold til samarbeidet med kommunen og å kunne bidra til en god tilrettelegging for tros -og livssynsutøvelse for den enkelte.  

Data fra denne studien viser at – det er rom for mer samarbeid – initiativene må komme.  

Kompetanse og kompetanse bygging er viktig både helse- og omsorgstjenesten men også blant livssynsveiledere, ledere, pastorer, prester, diakoner i ulike tros- og livssynsamfunnene. Utdanningsinstitusjoner, kompetansesentre og organisasjonene er sentrale i dette. Det betyr at kunnskapen både om tro- og livssynsutøvelse for mennesker som er i institusjoner eller av ulike årsaker ikke er mobile og må ha bistand av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, må styrkes. I det ligger at kunnskapen om samfunnet og kommunen som en omsorgsaktør må i større grad løftes fram på de teologiske lærestedene. 

For å få til et sterke fokus og mer samarbeid mellom tros- og livssynsamfunn lokalt og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det derfor viktig å styrke: kompetansen og kunnskapen som kan både være med på å utvikle gode ferdigheter, samhandlingsmåter og holdninger til hverandre og gjennom dette bryte ned noen barrierer. Samtidig som dette også kan gi store muligheter for faglig samarbeid framover.  

MEDSAM. Modeller for medborgersamskaping 

• Prosjekteier og leder: NORCE, Eugene Guribye  
• Prosjektperiode: 2019 – Avsluttet i juli 2022
• Finansiering: Norges forskningsråd
• Samarbeidspartnere: Høgskulen i Vestlandet, NORCE,  Senter for omsorgsforskning Sør, Trøndelag forskning og utvikling, MarselisborgCenteret,  Arendal kommune, Steinkjer kommune, Levanger kommune, Oslo kommune og Voss kommune. I tillegg deltar fra Danmark Aarhus kommune og Sønderborg kommune. I prosjektet deltar også Norges frivilligsentraler og Friskus.     
• SOF rolle: Per Gunnar Disch var Arbeidspakkeleder 

Mål og visjon med prosjektet

Det er et behov for en kunnskapsbasert utvikling av metodikker og verktøy som kan realisere myndighetens ambisjoner om innovative samskapingsløsninger på velferdsområdet på kommunalt nivå, i særdeleshet for å utvikle bredt medborgerskap. Ved hjelp av samarbeid med forskningsmiljøer som eksterne aktører, ønsker vi å unngå at offentlig sektor inntar et rent instrumentelt perspektiv på frivillig sektor. Og mens det finnes en del forskning inn mot frivillig innsats og frivillige organisasjoners rolle i samskapingsprosesser i Norge, trenger vi mer kunnskap om samskaping som er fundert i nyere utviklingstrender for frivillighet, samt nyere teknologiske løsninger som et verktøy i samskapingsarbeidet. Forskningen skal bidra til å utvikle konkrete verktøy og metodikker for å skape møteplasser og kommunikasjonsplattformer, medvirkningsprosesser, grep for fremming av engasjement og motivasjon, og modeller for frivilligsentralenes fasiliteringsrolle i samskapingen. Samtidig vil forskningen bidra til å etablere læringsnettverk for erfaringsdeling og innovasjon på tvers av kommunene som er nødvendig for overføring av kunnskap på området.  

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle modeller for samskapingsprosesser mellom kommune og innbyggere. Et delmål er å innhente kunnskap fra relevante samskapingsprosesser i norske kommuner. Et annet delmål er å innhente kunnskap fra relevante samskapingsprosesser i danske kommuner. Et tredje delmål er å innhente kunnskap om Frivilligsentralenes potensielle rolle i samskapingsprosesser. Et fjerde delmål er å bidra til å utvikle læringsnettverk om samskaping på tvers av kommuner. Resultatene skal gjøre kommunene i stand til å iverksette innovative prosesser, tjenester og tiltak som er basert på, og fremmer større grad av medborger-skap, og som bidrar til å sikre bærekraftige velferdsløsninger i et langsiktig perspektiv. 

Prosjektoppsummering

Arbeidspakken som Senter for omsorgsforskning Sør har hatt ledelsen av har etablert et læringsnettverk på tvers av alle partnere i prosjektet, fasilitert gjennom kreative workshops, erfaringsutveksling, bilaterale møter, diskusjon av forskningsfunn. På bakgrunn av dette har arbeidspakken utviklet et  kompetanseutviklings-program med mål om  overførbare modeller for medborgersamskaping. Avslutningskonferansen er også planlagt i arbeidspakken og vil med bakgrunn i utfordringer med korona først finne sted i Aarhus i september 2022. Lenke til publikasjoner:  

Lenke til prosjektside: MEDSAM – Modeller for medborgersamskaping – Norce