Aktive prosjekter
PRECONDIET
Kosthold før en blir foreldre
- Prosjektleder: Nina Øverby, co-PI: Elisabet R. Hillesund, PhD: Erlend Larsen Valen, Lorentz Salvesen
- Prosjektgruppe: Frøydis Vik, Anine Medin, Dagrun Engeset, Andrew
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder og PRC LifeCourse Nutrition
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Nyere forskning tyder på at foreldres kosthold og ernæringsstatus allerede før de blir foreldre, påvirker deres kommende barns livslange fysiske og mentale helse. Verdensomspennende handling kreves for å overføre kunnskapen til konkrete folkehelsetiltak. I prosjektet PRECONDIET bruker vi allerede innsamlede data fra norske helseundersøkelser som er linket til fødselsregisterdata, for å utforske kosthold i ungdomstiden og tiden før første svangerskap sammenlignet med mor og barns helseutfall. Kostholdsdata fra HUNT ved ungdomsalderen er utforsket. I tillegg, vil data fra de første 5000 deltakerne i MoBa bli brukt siden kosthold før første svangerskap har blitt vurdert blant disse deltakerne.
De første resultatene fra prosjektet er publisert. Funn fra Ung-HUNT1 viste assosiasjoner mellom kostholdsvalg, måltidsmønstre og helseutfall hos nyfødte. Disse assosiasjonene stemte overens med de sammenslåtte analysene, men ble svekket til ikke-signifikante i Ung-HUNT3, en mindre kohort. Overordnet var energitette matvarer assosiert med en liten skadelig innvirkning på noen helseutfall hos nyfødte, mens sunnere matvalg virket beskyttende. Funn fra studien tyder på en årsakssammenheng mellom inntak av sunn og usunn mat og måltidsmønstre i ungdomsårene, med nyfødthelsen til fremtidige barn/barn som blir født noen år senere. Årsakssammenhengene er vage og vil kreve større studier med førsterangs/avanserte kostholdsvurderinger for å kunne estimere basert på et mer solid kunnskapsgrunnlag.
PREPARED
PREPARED
- Prosjektleder: Nina Øverby, co-PI: Elisabet R. Hillesund, PhD: Erlend Larsen Valen, Lorentz Salvesen
- Prosjektgruppe: Frøydis Vik, Anine Medin, Dagrun Engeset, Andrew Wills
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder og PRC LifeCourse Nutrition
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
I prosjektet PREPARED skal vi utforske den kausale sammenhengen mellom kosthold før første svangerskap og helse i neste generasjon i to studier og fra ulike vinkler. Vi har nylig utviklet en teori- og evidensbasert digital intervensjon med mål om å forbedre potensielle foreldres kosthold før første svangerskap og å fremme neste generasjons helse. Rekrutteringen av deltakere til studien startet høsten 2021. For å evaluere effekten av intervensjonen på fremtidige svangerskap og barns helse, vil data knyttes til fødselsregisterdata.
Digitale intervensjoner har fordel av lave kostnader og eksepsjonell rekkevidde inn i populasjoner som tidligere har vist seg vanskelig å nå i forskning. Dette gir også mulighet til å utforske sosial ulikhet i helse. PREPARED vil utvide og generere ny kunnskap på viktigheten av kostholdet før første graviditet for neste generasjons helse, samt utvikle et helsefremmende verktøy som kan anvendes både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet PREPARED kan gi Norge en mulighet til å delta i frontlinjen av dette banebrytende forskningsområdet. Vårt mål er å rekruttere 7000 unge voksne i alderen 20-35 år i 2021/2022, og at de første resultatene blir tilgjengelig i 2023.
Skills for life
Skills for life
- Prosjektleder: Elisabet R. Hillesund
- PhD kandidat: Ida Ulrikke Valand
- Masterstudenter: Camilla Bjornes, Julie Nordli and Line Pettersen
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: Oktober 2018 (pågående)
Skills for Life er et utdanningsprosjekt som har studenter og unge voksne som målgruppe. Prosjektets mål er å utvikle, pilotere og evaluere et universitetsemne som skal fremme generiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor kosthold og ernæring med tanke på studentenes egen helse, fremtidige barns helse og miljøhensyn. Fjorten fokusgruppeintervjuer med studenter ble gjennomført våren 2019 for å utforske tanker og refleksjoner om utfordringer knyttet til kosthold i forhold til helse, miljø og hensynet til senere barns helsebetingelser. Vi spurte også om studentene opplevde et slikt kurs som relevant og hva de mente at kurset burde inneholde. Informasjonen fra fokusgruppeintervjuene dannet videre grunnlag for utviklingen av en skisse til kursinnhold som videre ble diskutert og bearbeidet i samarbeid med studenter fra de opprinnelige fokusgruppene. Den endelige kurspakken vil bli testet og evaluert i en gruppe på ca. 30 studenter våren 2023 fra ulike fakulteter ved universitetet i Agder. Det langsiktige målet er å etablere emnet som ett av flere generiske studiepoenggivende livsmestringsemner som kan inngå i en hvilken som helst bachelorgrad.
Studentkost
Studentkost
- Prosjektleder: Nina Øverby, Elisabet Hillesund, Anine Medin.
- Prosjektmidler fra: x
- Kontaktperson: person
- Prosjektets varighet: fra-til
Studenter utgjør en betydelig andel av den unge voksne befolkningen i Norge. Denne gruppen er i sine reproduktive år, som er av interesse når det gjelder kosthold og helse før første svangerskap. I 2019 utførte vi en tverrsnittsundersøkelse blant universitetsstudenter ved Universitetet i Agder. Målet med Studentkost var å vurdere unge studenters kosthold og næringsinntak. Vi sammenlignet dette med nasjonale kostholdsanbefalinger og vurderte sannsynligheten for ugunstig mikronæringsinntak for begge kjønn ved bruk av de nordiske næringsstoffanbefalingene. Videre, evaluerte vi konsekvensene av dette på preconception health/helsen før første svangerskap for å skape et fundament for fremtidige intervensjoner på denne gruppen. I 2019 registrerte vi 622 studenter i alderen 18-40 år. Studentene fullførte et matfrekvensskjema, inkludert spørsmål om bruk av kosttilskudd de siste fire ukene. Inntak av frukt, grønnsaker, fet fisk og fullkorn var lavere enn anbefalt, som også gjaldt for gjennomsnittlig inntak av folat, jern og jod. Våre hovedfunn viser at studenter har et noe suboptimalt kosthold sammenlignet med de norske kostrådene. Mannlige studenter hadde generelt en dårligere kostholdskvalitet enn kvinnelige studenter. Sammenlignet med de nordiske næringsstoffanbefalingene, så vi også en relativt stor sannsynlighet for ugunstig inntak av flere mikronæringsstoffer og en svært høy sannsynlighet for noen mikronæringsstoffer i en betydelig del av utvalget. Våre funn oppmuntrer til videre innsats for å utforske kostholdet blant unge voksne. I 2020 utførte vi en ny tverrsnittstudie blant førsteårsstudenter. Resultatene er ikke publisert enda.
VeggiSkills
Bærekraftige plante-baserte dietter i ungdomsårene
- Hovedutprøver (HU): Anine C. Medin (Førsteamanuensis, Universitetet I Agder), Christel Larsson (Professor, Universitetet I Gøteborg9, Wim van Daele (Førsteamanuensis, Universitetet I Agder)
- PhD student: Synne Groufh-Jacobsen
- Prosjektmidler fra: Universitet i Agder
- Kontaktperson: person
- Prosjektets varighet: 1. April, 2021 (pågående)
Nåtidens matvaner er ledende bidragsytere til den globale sykdomsbyrden og irreversible negative miljøendringer. En radikal transformasjon av matvaner er etterspurt, som foreslått av EAT-Lancet kommisjon rapport 2019, som anbefalte en universell plante-basert diett, med begrenset inntak av kjøtt og meieriprodukter. Derimot, ikke alle plantebaserte dietter er bærekraftige, da de kan mislykkes i å sørge for tilstrekkelig næring. Dette prosjektet tar for seg en ny æra av vegetarisme, hvor folk over hele verden er oppfordret til å innføre et mer plante-basert kosthold. Hvis vi skal kunne støtte plante-baserte kostholds regimer, må vi vite hva som påvirker ungdommers valg til å påta seg sånne dietter, hvor i stand de er, og konsekvensene av å gjøre det. Hensikten med prosjektet er derfor å undersøke effekten av ungdommer som spiser plante-basert sammenliknet med altetende på kostholds kvalitet og helseutfall, deres mat og kostholds ferdigheter og å undersøke faktorer som påvirker ungdommers overholdelse til plante-baserte dietter. Prosjektet består av to delstudier. I studie 1 vil en kvantitativ tilnærming bli brukt for å vurdere og sammenlikne matinntak, kostholds status, kroppssammensetning, mat og kostholds kunnskaper og helserelaterte oppførsler i ungdommer (16-24 år gamle) som har forskjellig kosthold (60 veganere, fleksitarianere, 60 ikke-kjøttetende og 60 altetende). I studie 2, vil kvalitative intervjuer bli gjennomført av omtrent 24 ungdommer, for å utforske tilretteleggende og hemmende faktorer som former innføringen av en plante-basert diett.