Aktive prosjekter
Fit for fødsel
Fit for fødsel (FFD, 6, 12, 24 og 48 mnd.)
- Prosjektleder hovedstudie: Linda Sagedal
- Prosjektleder for ernæringsdelen av studien: Nine Øverby, PhD: Elisabet Hillesund
- Prosjektmidler fra: Helse Sør-Øst, Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Fit for fødsel er en studie utført i samarbeid mellom Sørlandet Sykehus og Universitetet i Agder. Målet med studien var å evaluere om enkle kostholdsråd og tilgang til felles-trening flere ganger i uken under svangerskapet, kunne påvirke vektoppgang i svangerskapet, svangerskapsutfall- og komplikasjoner og barnets helse i gunstig retning. UiA var ansvarlig for ernæringsdelen av Fit for fødsel.
Totalt ble 606 førstegangsgravide kvinner inkludert og randomisert til en intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk individuelle ernæringssamtaler per telefon, i tillegg til å delta på organiserte økter for fysisk aktivitet. En kostholdsscore ble utviklet i tråd med rådene som ble gitt til intervensjonsgruppen. Studien viste at kvinnene i intervensjonsgruppa forbedret kostholdet sitt sammenlignet med kontrollgruppen.
Linker
Svangerskapshelse og fødselsvekt
Ny nordisk hverdagsmat i relasjon til svangerskapshelse og fødselsvekt
- Prosjektleder: Prosjektleder: Nina Øverby, PhD: Elisabet R. Hillesund
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Stadig mer forskning viser at mors kosthold i svangerskapet kan ha betydning for mors helse og utviklingsbetingelsene til barnet i magen. Videre, kan et sunt kosthold tidlig i livets startfase påvirke risiko for sykdom senere i livet. Målet med denne studien var å undersøke om et sunt og potensielt bærekraftig kosthold under svangerskapet, har noe å si for mors vektøkning i svangerskapet og barnets fødselsvekt i en stor svangerskapskohort. Videre, undersøkte vi potensielle sammenhenger mellom mors kosthold og svangerskapskomplikasjoner som påvirker barns neonatale helse, slik som svangerskapsforgiftning og tidlig fødsel. Studien brukte data fra ca. 70 000 kvinner og deres barn som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Vi utarbeidet en kostholdsscore som er i tråd med et sunt og potensielt bærekraftig nordisk kosthold og vurderte forholdet mellom resultatene og høy vs. lav kostholdsscore. Høy vs. lav kostholdsscore var assosiert med lavere sannsynlighet for stor vektøkning i svangerskapet (begrenset til normalvektige kvinner), lavere odds for svangerskapsforgiftning (alle kvinner) og lavere odds for prematur fødsel (begrenset til førstegangsfødende kvinner). Barn født av mødre med høy kostholdsscore hadde høyere gjennomsnittlig fødselsvekt enn de som ble født av mødre med lav kostholdsscore. Kvinner med høy kostholdsscore hadde lavere sannsynlighet for å føde et barn med lav fødselsvekt, men også høyere sjanse for å føde et barn med høy fødselsvekt sammenlignet med kvinner med lav kostholdsscore. Våre funn understøtter viktigheten av kosthold og kostholdskvaliteten i svangerskap for betydningsfulle aspekter av mors og barns neonatale helse.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes
- Prosjektleder: Linda Sagedal, SSHF, PhD: Anam Shakil Rai, co-supervisor: Nina Øverby
- Prosjektmidler fra: Helse Sør-Øst (2019)
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Svangerskapsdiabetes (SVD) øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn både under svangerskap, fødsel og senere i livet. SVD er definert som enhver grad av glukoseintoleranse med debut eller første gjenkjenning under svangerskap. I 2017 ga Helsedirektoratet ut nye kliniske retningslinjer for SVD. De nye norske 2017-kriteriene for SVD identifiserer kvinner med høyere risiko for negative utfall enn WHO2013 kriteriene. Siden vi nå vet at omtrent 30-50 % av kvinner blir ikke fanget opp hvis utelukkende høyrisikokvinner blir tilbudt oral glukosetoleransetest (OGTT). Majoriteten av gravide kvinner blir nå anbefalt OGTT. Ansvaret for screening av SVD ligger hos den primære svangerskapsomsorgen, og den nye retningslinjen medfører økt arbeidsmengde for allmennleger og jordmødre som jobber i lokalsamfunnene. Det overordnede målet i prosjektet er å forbedre svangerskapsomsorgen i kommunene ved å 1) evaluere hvorvidt de nye retningslinjene korrekt identifiserer kvinner med SVD, og 2) utvikle verktøy for å optimalisere klinisk praksis med tanke på screening og diagnostikk av SVD som balanserer fordeler og skader, som kan være fordelaktig for gravide kvinner og deres ufødte barn i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Videre, vil prosjektet være nyttig for primærhelsetjenesten, men også samfunnet som helhet. Ved å analysere individuelle deltakerdata fra fire norske svangerskapskohorter som inkluderer 3030 gravide kvinner, sikter vi mot å forbedre screeningstrategier for SVD, balansere fordeler og skader for kvinner, barn og helsevesenet basert på ny kunnskap.