Skolefaget mat og helse

Mat og helse er et obligatorisk, praktisk-estetisk fag i grunnskolen der barn og unge gjennom teori og praktisk matlaging skal lære om helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og bærekraftig forbruk samt mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. Faget har en viktig rolle i folkehelsearbeidet i skolen. Vi forsker på praksisen i skolen, samt lærerutdanning tilknyttet mat- og helsefaget.

Aktive prosjekter

LifeLab

LifeLab Mat og Helse - Innovativ undervisning for fremtidens skole

  • Prosjektleder: Frøydis N. Vik
  • Stipendiat: Cecilie Beinert (disputerte april 2021)
  • Veiledere: Frøydis N. Vik, Nina C. Øverby, Gun Åbacka, Paivi Palojoki
  • Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
  • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
  • Prosjektets varighet: 2017-2020

Undervisningen i mat og helse har som mål å bidra til å fremme en sunn livsstil, gi elever innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider, og stimulere elevene til å lage mat. Mat og Helse faget i skolen i dag består  i  stor grad av praktisk arbeid relatert til matlaging. Sammenlikner en dette med målet med faget, kan det være en utfordring å fostre elevenes kreative evner og evne til å tenke kritisk. En annen utfordring kan synes å være å bidra til at elevene tar bevisste valg og motivere dem til å etterleve en helsefremmende livsstil.

LifeLab mat og helse er et treårig prosjekt (2017-2020). Målet med prosjektet er å utvikle og evaluere ulike studentaktive aktiviteter for mat og helsefaget med mål om å øke elevenes kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom mat og helse.

Studien benytter seg av flere metoder. Først del av studien besto i å utvikle et spørreskjema som ble distribuert elektronisk til alle grunnskoler i Norge. 1170 mat og helse lærere fullførte spørreskjemaet som omfattet ulike sider ved faget. Resultatene viste at 71% av mat og helse-lærerne brukte læringsaktiviteter hvor elevene ble oppmuntret til å brukes sansene sine. Eksperimenter ble brukt av 65% av lærerne, mens 56% brukte digitale verktøy. Hindringer for god mat og helse undervisning var mangel på utstyr, ikke optimale lokaler og økonomi. Vi fant også at 49% av lærerne i mat og helse på ungdomstrinnet hadde formell utdanning i faget til tross for det nasjonale kravet om utdanning for å undervise på ungdomstrinnet.   

Deretter ble det gjennomført individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med rektorer, mat- og helselærere, og elever som var ved slutten eller hadde avsluttet sitt år med mat og helse (sjette og niende klasse) sist skoleår ved tre skoler i Agder. Målet med intervjuene var å få innsikt i dagens undervisning og hvilke ønsker det er for faget ute i skolene. Funnene fra disse intervjuene samt offentlige dokumenter gjeldende fagfornyelsen ligger til grunn for utviklingen av aktivitetene. Etter at aktivitetene var utviklet i samarbeid med blant annet lærerstudenter i mat og helse ved UiA, ble de prøvd ut i mat og helsetimene ved de tre inkluderte skolene. Disse timene ble filmet med opptak av lyd og bilde, for å kunne evalueres i etterkant.  Vi fant at elevenes læringsprosess ble stimulert når de brukte LifeLab aktivitetene i klassen. De jobbet i grupper og samarbeidet om ulike problemstillinger. Både lærere og elever formidlet at de studentaktive læringsaktivitetene fungerte godt. Intervjuene med lærere og elever viste videre at det er en mismatch mellom læreplaner og undervisningspraksis. Lærerne var klar over at sammenhengen mellom mat og helse var viktig men praktisk matlaging prioritert. Mangel på tid var en viktig faktor for dette.  

    ProDiG

    ProDiG (Profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i grunnskolelærerutdanningene)

    • Prosjektleder:
    • Prosjektgruppe: x
    • Prosjektmidler fra: x
    • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
    • Prosjektets varighet: fra-til

    Målet med ProDiG-prosjektet (2018-2020) i mat og helse er å utvikle og styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos både faglærere og lærerstudenter i mat og helse. Lærerstudenter skal i sin undervisning i mat og helse ved universitet og i sin praksis ved lærerutdanningsskoler, prøve ulike digitale løsninger som fremmer læringen i mat og helse. Slik skal nyutdannede lærere bli bedre i stand til å møte både læreplanens og skolenes krav og forventninger til profesjonsfaglig digital kompetanse.

    LEAD

    LEAD (Læring og digitalisering i utdanningen av lærere i Mat og Helse)

    • Prosjektleder: Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka
    • Prosjektgruppe: x
    • Prosjektmidler fra: x
    • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
    • Prosjektets varighet: fra-til

    LEAD-prosjektet (2018-2021) er et Erasmus+-prosjekt og består av undervisere i lærerutdanning og forskere fra 4 nordisk-baltiske universiteter (Estland, Finland, Sverige og Norge). LEAD-prosjektet har to sammenflettede intensjoner. For det første vil vi finne metoder for å ta i bruk IKT på en pedagogisk måte i leksjoner i mat og helse. Innovasjonen innebærer å finne ut hvordan man effektivt kan bruke digitale teknologier i undervisningen i mat og helse som fremmer elevers læring. Det finnes få ferdige digitale pedagogiske løsninger for lærere i mat og helse. Derfor er vi i LEAD-prosjektet interessert i å finne digitale løsninger som vil gi elever og studenter hjelp under læringsprosessen når de tilegner seg kunnskap individuelt eller i en gruppe. For det andre vill vi finne innovative idéer til nye læringsoppgaver, hvor elevene eksperimenterer og konstruerer kunnskap. For å lære og utdype sine kunnskapsstrukturer trengs oppgaver hvor elever kan overføre sin kunnskap til hverdagssituasjoner.

    Mat og helse i fremtidens skole 2

    Mat og helse i fremtidens skole 2 – Mat og kjemi

    • Prosjektleder: Vigdis Guttormsen
    • Interne prosjektmedarbeidere: Tormod Bjørkkjær, Dagrun Engeset, Hanne Andersen Dversnes, Margrethe Røed og Mona Linge Omholt. Masterstudenter (2022): Stine Storstein Tollefsen og Kaja Heiberg
    • Eksterne samarbeidspartnere: Päivi Palojoki (University of Helsinki) og Polly Hardy-Johnson (University of Southampton)
    • Prosjektmidler fra: x
    • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
    • Prosjektets varighet: 2021-2026

    Formålet med dette prosjektet er å evaluere nytteverdien av ni egenproduserte fagdidaktiske videoer testet ut i mat og helse og naturfag på barne- og ungdomstrinnet. Det finnes noen nordiske studier som omhandler utbyttet av tverrfaglige tilnærminger, blant annet en svensk studie som fokuserte på kobling av matematikk og mat og helse og to finske studier om integrering av flere skolefag med huslig økonomi og tverrfaglighet blant praktisk-estetiske skolefag. Mangelen på denne typen studier i Norge understreker et behov for å videreutvikle tverrfaglig fagdidaktikk i mat og helse. I dette prosjektet undersøker vi faglig nytteverdi, hvordan de tverrfaglige pedagogiske videoene blir brukt i undervisningen og hvordan de passer på ulike trinn. Et annet formål med prosjektet er å sette fokus på kvalitetssikring av digitale ressurser. Et påfølgende mål er å bygge opp en ressursbank med tilhørende oppgaver for mat og helse og naturfagslærere.

    For å forstå bruken av de designede pedagogiske filmene har vi brukt Educational design research (EDR)-tilnærming i vårt prosjekt. Data har blitt samlet inn gjennom kvalitative fokusgruppeintervju. Utvalget var lærere i mat og helse og naturfag, samt elever på 6. og 9. trinn på tre skoler sør i Norge.

      KOMAH

      Kompetansebehov i mat og helse (KOMAH)

      • Prosjektleder: Vigdis Guttormsen
      • Interne prosjektmedarbeidere: Tormod Bjørkkjær, Margrethe Røed, Julie Telhaug (masterstudent) og Olaug Marie Kaiser (masterstudent)
      • Eksterne samarbeidspartnere: Eli Kristin Aadland (HVL)
      • Prosjektmidler fra: x
      • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
      • Prosjektets varighet: 2021-2031

      Formålet med KOMAH-studien er å få mer systematisk kunnskap om behovet for kompetanse i mat og helse i grunnskolen over tid. Dette er en longitudinell studie som strekker seg over 10 år. Mat og helse er det skolefaget i Norge med færrest utdannede lærere og det er få menn som underviser. Det er flere eldre enn unge med fordypning i faget, og undervisning legges ofte til kontaktlæreren, spesielt på 1.-7. trinn. Vi ønsker å følge eventuelle endringer i undervisningssituasjonen til utvalget som har tatt etter- og videreutdanning over tid og undersøke i hvilken grad utdanningen har endret eller påvirket undervisningspraksisen.

      Data samles inn gjennom kvantitative surveyundersøkelser og kvalitative individuelle dybdeintervju. Utvalget er grunnskolelærere som tok etter- og videreutdanning i mat og helse, 30 stp. (studenter) på Universitetet i Agder (UiA), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i perioden 2021 – 2023, og som i etterkant av dette studiet jobber i skolen og underviser i faget (lærere med fagkompetanse).

      FENN

      Food Education Network North (FENN)

      • Prosjektleder: Margrethe Røed
      • Interne prosjektmedarbeidere: Cecilie Beinert, Tormod Bjørkkjær, Vigdis Guttormsen
      • Eksterne samarbeidspartnere: Høyskolen på Vestlandet, Universitetet i Gøteborg, Universitetet i Helsinki, Tallin Universitet
      • Prosjektmidler fra: Nordplus
      • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
      • Prosjektets varighet: Oppstart 2023-

      Formål: FENN er et Nordplus Nettverk for ansatte i høyere utdanning som jobber med matopplæring i skolen. I nettverket ønsker vi å utvikle faget både knyttet til undervisning og forskning.

      Kort om metode/utvalg: Ansatte i høyere utdanning. Masterstudenter og andre interesserte blir invitert med på årlige seminarer.

      Foreløpige resultater: Nettverket har årlige møter og skal utvikle en nettside der forskning og undervisning fra de ulike landene presenteres.

      Green Backpack

      Green Backpack

      • Prosjektleder: Adamina Korwin-Szymanowska
      • Interne prosjektmedarbeidere: Margrethe Røed (Institutt for ernæring og folkehelse), Kirsti Vindal Halvorsen (Fakultet for teknologi og realfag), Merete Lund Fasting (Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving), Gunn Bjørnsen (Avdeling for lærerutdanning)
      • Eksterne samarbeidspartnere: Maria Grzegorzewska Universitetet
      • Prosjektmidler fra: EEA and Norwegian grants
      • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
      • Prosjektets varighet: ferdigstilles 2023

      Formål: Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Maria Grzegorzewska Universitetet, som har initiert det, og Universitetet i Agder. Hovedmålet er å utveksle erfaringer, god praksis og kunnskap innen miljø- og helseundervisning mellom utvalgte polske og norske grunnskolelærere for å involvere dem i utdanning for bærekraftig utvikling. Fra lærerutdanning i Agder er både naturfag og kroppsøving involvert i tillegg til mat og helse. Informasjon om prosjektet: https://eeagrants.org/archive/2014-2021/projects/PL-EDUCATION-0178

      Kort om metode/utvalg: Polske lærer var i Norge i september 2022 og de ble spurt i et spørreskjema om erfaringer fra dette besøket. https://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/nyheter-lu/green-backpack-for-baerekraftig-utdanning

      Foreløpige resultater: Artikkel er under utvikling.

      Nordisk smag

      Nordisk smag – en felles bærekraftig matkultur

      • Prosjektleder: UCN v/ Camilla Damsgaard og Marianne Hald. Vigdis Guttormsen er lokal leder for Norsk gruppe inn i prosjektet
      • Interne prosjektmedarbeidere: Hanne Dversnes Andersen, Jorunn Larsen og Anne Lien
      • Eksterne samarbeidspartnere: Camilla Damsgaard (UCN), Marianne Hald (UCN), Gun Åbacka (Vasa), Heidi Håkans (Vasa), Anne-Marie Kronholm (Vasa), Anine Samuelsen (Eide skole), Thor Ivar Fløystad (Eide skole), Anne Grethe Kjøstvedt (Vardåsen skole), Eli Riber (Vardåsen skole) og studenter på UiA; Oda Line, Hedda Marie Dalen Mossin, Henrik Håland Brekke, Elise Jeppesen Ceeberg, Henriette Hersvik Ersland og Thea-Celine Andersen.
      • Prosjektmidler fra: 3.066.000,- (Dkr) finansiert Av A.P Møller og hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene formål
      • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
      • Prosjektets varighet: 2022-2025

      Formålet med dette prosjektet er å etablere et samarbeid mellom tre lærerutdanninger i Norden (Profesjonshøjskolen University College Nordjylland (UCN) , Åbo Akademi – Vasa Övningsskola (Vasa) og Universitetet i Agder (UiA) for å styrke en felles kulturell forståelse og en nordisk samhørighet mellom projektets deltagere. Gjennom prosjektet skal lektorer, studenter, lærere og elever stifte bekjentskap med nabospråk og andre kulturelle verdier. Det skal utvikles og produseres et felles nordisk læremiddel som skal vise nordiske elever forskjeller og likheter i nordisk naturgrunnlag og matkultur. Læremiddelet skal være digitalt og fritt tilgjengelig for alle.

      Nordisk smag er et utviklingsprosjekt der det arbeides med å designe og prøve ut et tverrfaglig læremiddel til grunnskolefagene naturfag og mat og helse for mellomtrinnet (5. – 7. trinn). Dette gjøres som et samarbeid mellom ansatte i lærerutdanningene, studenter og lærere i grunnskolen. Læremidlet skal bidra med innsikt i nordisk matkultur og vil bestå av tre temaer: Fortidens mat i Norden, Nåtidens mat i Norden og Fremtidens mat i Norden. Gjennom konkrete og virkelighetsnære læringsopplevelser skal elevene tilegne seg kunnskap om naturgrunnlaget, bærekraft, matvareproduksjon, sunnhet og matkultur. Mat er en fellesnevner, som skaper kulturell forståelse og samhørighet landene imellom. Det ligger en innovativ didaktisk tenkning bak læremiddelet, hvor elevene skal undersøke naturgrunnlag og matkultur gjennom oppgaver, samtidig som det inviterer til innovative prosesser gjennom utforsking.

      Tidlig innsats i skolefaget mat og helse

      Tidlig innsats i skolefaget mat og helse

      • Prosjektleder: Professor Eli Kristin Aadland, Høgskulen på Vestlandet
      • Interne prosjektmedarbeidere: Dosent emerita Anne Selvik Ask, Universitetet i Agder
      • Eksterne samarbeidspartnere: Førsteamuensis Merete Hagen Helland, universitetet i Stavanger, Førsteamanuensis Camilla Sandvik, Nord Universitet
      • Prosjektmidler fra: Gjensidigstiftelsen og UH Nett
      • Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
      • Prosjektets varighet: 29.01.18 - 30.06.24

      Formål: Kartlegge undervisningstilbudet i mat og helse på 1. – 4. trinn for å belyse variasjoner og utfordringer som preger dagens undervisning.

      Metode/utvalg: Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte, kvalitative intervju med lærere, skoleledere og elever på 12 tilfeldig uttrekket praksisskoler i alle deler av Norge.

      Resultater: Det er tilfeldig hvordan mat og helse blir undervist på 1.-4.trinn. Det mangler læremidlet i småskolen, og det er store variasjoner i rammefaktorene fra skole til skole. Det er lav fagkompetanse blant lærere som underviser i mat og helse.

      Vitenskapelige artikler

      Ask, A. S., Aarek, I., Helland, M. H., Sandvik, C. & Aadland, E. K. (2020). The challenge of teaching food and health in the first four years of primary school in Norway. Journal of the International Society for Teacher Education, 24(1), 60–70. https://hdl.handle.net/11250/2727026 

      Helland, M., Aadland, E. K., Ask, A. S., & Sandvik, C. (2021). Rammefaktorenes betydning for mat- og helseundervisningen på 1.- 4.trinn [The importance of the framework factors for food and health education in grades 1-4.]. Acta Didactica Norden, 15(1), 1-21. https://doi.org/10.5617/adno.7994 

      Aadland, E. K., Helland, M. H., Ask, A. S., & Sandvik, C. (2023). Tilfeldigheter styrer undervisningspraksis i mat og helse på 1.-4. trinn [ Ad hoc teaching practices in the Food and Health subject in grades 1-4]. Acta Didactica Norden, 17(1), 1-21. https://doi.org/10.5617/adno.9720 

      Artikkelen “Young students' perception of the health perspective in the Norwegian school subject Food and Health” er akseptert for publisering i Journal of the International Society for Teacher Education 27.2. En artikkel om skolelederes syn på mat og helse på 1.-4.trinn er snart klar for innsending. For flere resultater, se CRISTIN https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=57825 

      Avsluttet prosjekter

      Publisert 8. mai 2024 - Sist endret 8. mai 2024