Aktive prosjekter
ProMeal
ProMeal – en kartlegging av skolemåltider blant 10-11 åringer i Norden
- Prosjektleder: Tormod Bjørkkjær
- Prosjektmidler fra: Nordisk ministerråd (2013-2016; med pågående publisering) innen underprosjektet “Nutrition, Learning and Health” under det nordiske globaliseringsinitiativet “Health and Welfare”.
- Kontaktperson: Tormod Bjørkkjær
- Prosjektets varighet: fra-til
Skolen er en viktig arena for folkehelsetiltak med tanke på forebygging av livsstilssykdommer, fremme gode matvaner, helse og læring og utjevning av ulikheter i matinntak og helse relatert til sosioøkonomiske forskjeller.
Forskningsprosjektet har som mål å undersøke skolemåltidets betydning for elevers totale matinntak, samt læring og undersøker barns tanker og meninger om skolemåltider i et nordisk perspektiv.
Kunnskapen som genereres i prosjektet kan brukes til å styrke praksiser og politikk på skoleområdet i Norden. Prosjektet vil også bidra til utvikling av innovative metoder innen utdanningsforskning på mat- og ernærings-feltet.
Finansiering: Nordisk ministerråd (2013-2016; med pågående publisering) innen underprosjektet “Nutrition, Learning and Health” under det nordiske globaliseringsinitiativet “Health and Welfare”.
Skolemat og læring
Skolemat og læring
- Prosjektleder: Professor Frøydis N. Vik
- Stipendiat: Kristine Illøkken
- Veiledere: Frøydis N. Vik, Nina C. Øverby, Berit Johannessen
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: 2019-2022
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. I følge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Læringsrik mat på SFO
Læringsrik mat på SFO – Agder
- Prosjektleder: Frøydis N. Vik
- Prosjektgruppe: Margrethe Røed, Cecilie Beinert
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder, Sparebank stiftelsen
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: 2021-
Geitmyra Kristiansand matkultursenter og Universitetet i Agder samarbeider om ”Læringsrik mat på SFO - Agder”.
Målet med prosjektet er at barna på SFO skal få servert god, nok, sunn og læringsrik mat, i tråd med kostholdsrådene, hver dag. Maten skal bli til noe viktig, som skoleledelsen er engasjert i, de ansatte er stolte av, som barna liker, og som foreldrene er opptatt av. Målsetningen er en bred kompetanseøkning som vil heve kvaliteten på maten som serveres på SFO innenfor dagens strukturelle og økonomiske rammer. Prosjektet gjennomføres i flere ulike kommuner på Agder, og starter med en pilot på 2 skoler i Lindesnes kommune.
Gjennom skolen og SFO når vi alle – på tvers av sosiale og økonomiske forhold hjemme. Derfor når vi gjennom prosjektet de barna som trenger det mest. Gjennom et systematisk og omfattende kursopplegg får de ansatte på SFO økt kompetanse.
Lifecourse Nutrition er involvert i evalueringen av prosjektet.
Matens betydning for læring
Matens betydning for læring
- Prosjektleder: x
- Prosjektgruppe: x
- Prosjektmidler fra: x
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. Ifølge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost, sultenhet og trøtthet og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Avsluttet prosjekter
Skolematprosjektet i Agder
Skolematprosjektet i Agder
- Prosjektleder: Frøydis N. Vik
- Prosjektgruppe: Nina C Øverby, Kristine Illøkken
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: 2014-2021
Bakgrunn: I Norge er det ikke noe organisert skolemåltid, og elevene har med matpakke hjemmefra. De fleste skoler tilbyr merkeordning som foreldrene betaler for (sponset av staten) og noen skoler tilbyr abonnementsordning (foreldrebetalt) for skolefrukt. Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen kom i 2015. Det er store forskjeller i kostholdet mellom barn og unge med foreldre med høy og lav utdanning i Norge og særlig barn med lav sosio-økonomisk status har ikke med seg matpakke på skolen. Forekomst av overvekt blant barn er 15-20%, noe høyere blant barn med foreldre med lav utdanning. Skolematprosjektet ble utviklet basert på en hypotese om at et gratis sunt skolemåltid kan påvirke barna til å spise et sunnere og bidra til bedre matvaner – og dermed bidra til å forebygge overvekt og fedme.
Mål: I hvilken grad kan et sunt skolemåltid hver dag i ett år ha positiv effekt på kostvaner på skolen, læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling blant barn 10-12 år.
For å få mer innsikt og kunnskap om gjennomføringen av, og erfaringene med skolematprosjektet, f.eks. hvordan det har vært å delta i prosjektet enten som elev eller foresatt, ble det foretatt dybdeintervjuer med ulike deltagere i prosjektet (elever, foreldre, lærere, rektor).
Metode: en ikke-randomisert intervensjon med en kontrollgruppe samt kvalitative dybdeintervjuer. Barn i 10-12 års alder samt en av deres foreldre, ble rekruttert ved to skoler i Agder i 2014. Totalt deltok 164 barn; 55 i intervensjonsgruppa og 109 i kontroll gruppa. Ved prosjektstart (baseline, august 2014) så svarte barna og foreldrene på et spørreskjema, og elevenes vekt/høyde/livvidde ble målt. Intervensjonen bestod i et gratis kaldt skolemåltid hver dag i ett år (grovt brød, pålegg, frukt/grønt) i henhold til kostrådene. De samme målingene ble gjentatt i januar 2015 og juni 2015. Kvalitative intervjuer ble gjennomført i 2015 og 2020.