Aktive prosjekter
Mat til toåringer
Mat til toåringer (Barns matmot)
- Prosjektleder: Prosjektleder: Nina Øverby, PhD: Sissel Helland
- Prosjektmidler fra: Norske Kvinners Sanitetsforening
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Denne studien, en klyngerandomisert studie, hadde som mål å fremme et sunt og variert kosthold blant toåringer i barnehagen. De viktigste målene var å redusere matneofobi hos toåringer, og fremme sunn måltidspraksis blant barnehageansatte og foreldre. Sekundære mål var å øke matvariasjonen i småbarns kosthold og redusere fremtidig overvekt hos disse barna. Intervensjonen ble avsluttet i 2014. Atten tilfeldig utvalgte barnehager lokalisert i to fylker i Norge med påmeldte barn født i 2012 deltok i intervensjonen.
En ni-ukers flerkomponentintervensjon ble implementert, med fire hovedelementer: 1) barnehageansatte implementerte et pedagogisk verktøy (Sapere-metode) i samlingsstunden for å fremme vilje til å prøve ny mat; 2) barnehageansatte forberedte og serverte barna en varm lunsj hvor grønnsakene introdusert i samlingsstunden var inkludert; 3) barnehageansatte ble oppfordret til å følge 10 måltidsprinsipper om å være rollemodeller, lydhør og oppmerksom på barnas signaler, gjentatt eksponering og hyggelige måltider; og 4) foreldre ble oppfordret til anvende de samme måltidsråd hjemme som i barnehagen. Kontrollgruppen fortsatte sin vanlige praksis. Spisetester ble gjennomført for å evaluere matneofobi, og barns høyde og vekt ble målt. Foreldre og ansatte fylte ut spørreskjemaer før og etter intervensjonen.
En kvalitativ artikkel om barnehagepersonalets oppfatninger av studien ble publisert i tidsskriftet Appetite, Totalt ble 15 barnehageansatte intervjuet ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Fokusgruppeintervjuene ble analysert ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse. Et hovedfunn var at alle barnehageansatte oppfattet læringsøktene om sansene som vellykkede. Samtidig rapporterte personalet at noen småbarn var mindre villige til å smake på nye lunsjretter enn å smake på ny mat i læringsøktene om sanser. Videre, rapporterte de at både småbarn og ansatte utvidet matforrådet og økte oppmerksomheten mot sanseinntrykk av mat. Personalet bemerket også at retningslinjene for måltidspraksis resulterte i ukjente situasjoner ved lunsjbordet. Personalet var enige om at tilberedning av nye matretter var tidkrevende og ga mindre tid til andre oppgaver. Avslutningsvis, uttrykte alle barnehageansatte å fortsette med deler av matintervensjonen.
En annen artikkel utforsket assosiasjonene mellom nivået av matneofobi og hyppigheten av småbarns inntak av fisk, kjøtt, bær, frukt, grønnsaker og søte og salte snacks. Foreldre til 505 småbarn besvarte et spørreskjema som vurderte graden av matneofobi hos småbarnene (gjennomsnittsalder 28 måneder, SD+3.5), og hyppigheten av inntak av ulike matvarer. Matneofobi ble vurdert av Children’s Food Neophobia Scale (CFNS, score range 6-42). Assosiasjoner mellom CFNS score og matfrekvens ble undersøkt ved bruk av hierarkiske multiple regresjonsmodeller, justert for signifikante kovariater. Småbarn med høyere CFNS score hadde mindre hyppig inntak av grønnsaker (β = -0.28, p < 0.001), bær (β = -0.17, p = 0.002), frukt (β = -0.16, p < 0.001) og fisk (β = -0.15, p = 0.001). Ingen signifikante sammenhenger ble avdekket mellom CFNS score og hyppigheten av småbarns inntak av kjøtt eller søte og fete snacks. Disse funnene antyder at matneofobi hos småbarn er assosiert med lavere kostholdskvalitet, og indikerer et behov for intervensjonsstudier for å håndtere matneofobi.
Barns matmot 2.0
Barns matmot 2.0
- Prosjektleder: Nina Øverby
- Prosjektgruppe: Elisabet R Hillesund, Sissel H Helland, Andrew Wills
- PhD-student: Eli Anne Blomkvist Myrvoll
- Prosjektmidler fra: Norske kvinners sanitetsforening
- ISRCTN98064772
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Barns matmot 2.0 – En klyngerandomisert web-basert intervensjonsstudie blant ettåringer i barnehage for å fremme sunne matvaner og redusere matneofobi.
Bakgrunn: De første leveårene av et barns liv er avgjørende for kognitiv utvikling og fremtidig helse. Studier viser at et variert kosthold med mye grønnsaker er gunstig for vektutvikling, mental helse og kognitiv utvikling. Lavt inntak av grønnsaker er en av de største ernæringsutfordringene blant barn i Norge, og tiltak som kan fremme inntaket av grønnsaker må igangsettes tidlig for å overvinne barns matneofobi (frykt for å smake på ny mat).
Mål: Å utvikle og måle effekten av to ulike tiltak rettet mot ettåringer i barnehager i fire fylker i Norge.
Metode: 46 barnehager ble randomisert til en av tre grupper: to forskjellige intervensjonsgrupper og en kontrollgruppe. Foreldre og ansatte ble bedt om å fylle ut digitalt distribuerte spørreskjemaer om blant annet matneofobi, matvaner og nevroutvikling før og etter intervensjonsperioden på omtrent tre måneder. Foreldre og barnehageansatte hadde tilgang til en internettside med informasjon om studien, informasjonsvideoer og oppskrifter. 246 barn ble inkludert i studien.
Resultater: Ti individuelle telefonintervjuer med barnehagelærere som deltok i intervensjonsstudien ble gjennomført ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Barnehagelærerne synes at intervensjonen var enkel å implementere, og de var overrasket over maten ettåringene likte og hvordan intervensjonen økte mataksepten deres. Dette aldersspesifikke mulighetsvinduet ser ut til å være uutnyttet i barnehager. Ved bruk av strategiene beskrevet i intervensjonen, utnyttet barnehagepersonalet denne muligheten effektivt, som forbedret barne- og barnehageansattes oppførsel omkring mat.