Aktive prosjekter
Matnyttig
- Prosjektleder: Nina Øverby, Co-PIs: Anine Medin, Elisabet Hillesund, Frøydis Vik, Ph.d. studenter: Natalie Garzon Osorio, Henrik Lian, Torunn Iveland Ersfjord, Postdoc: Christine Helle, Kim Jeon
- Prosjektmidler fra: Norges Forskningsråd og Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Målet med prosjektet Matnyttig er å bedre kostholdpraksisen i de første 1000 dagene i livet. Dette gjøres ved å iverksette allerede evaluerte kostholdstiltak i samfunnet der folk lever og bor, sammen med aktører og brukergruppen.
Usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til ikke-smittsomme sykdommer, og har betydelige negative samfunnsmessige konsekvenser utover helsesektoren. De siste 40 årene har forskning avdekket at ernæring tidlig i livet i stor grad påvirker helsen gjennom livet. På tross av dette er det mangel på koordinerte tiltak for å bedre ernæring tidlig i livet. Likevel, er det fortsatt et gap mellom forskning og praksis, da vellykkede intervensjoner ikke blir iverksatt som del av tjenestene, og dermed ikke bidrar til å bedre folkehelsen og samfunnets motstandskraft.
Vårt forskningssenter har tidligere utviklet flere digitale tiltak for å bedre ernæring, som har blitt evaluert med lovende resultater i kontrollerte omgivelser. Tiltakene tar for seg kosthold under svangerskap, spedbarn- og småbarnsperioden, og inkluderer pedagogiske verktøy i barnehagen. I dette prosjektet skal de skaleres opp til å iverksettes på kommune- og fylkesnivå, skreddersydd til kontekst og brukergruppens behov, særlig dem fra lavere sosiale lag. Effekten i det virkelige liv vil bli vurdert i en kommune kontra kontroll før vi går videre til en fullt oppskalert program på fylkesnivå.
Vi vil også undersøke potensielle kumulative helseeffekter av tilnærmingen til livsløpsintervensjoner for å implementere flere rimelige, rettferdige, kunnskapsbaserte og digitale ressurser i stor skala. Prosjekter utnytter et uutnyttet potensial for å forbedre ernæring tidlig i livet gjennom forbedret kostholdsveiledning i primærhelsetjenesten og bedre måltidspraksis i barnehager. For å forebygge ikke-smittsomme sykdommer må man starte tidlig. Det er viktig å iverksette tiltak nå for å bedre ernæring og forebygge sykdom.
Topchild
- Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Nina Øverby, Christine Helle and Margrethe Røed
- Prosjektmidler fra: x
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Intervensjoner tidlig i livet for å forebygge fedme hos barn er vanligvis omfattende og komplekse, dekker mangfoldige livsstilsatferder, og bruker en rekke strategier.
Det eksisterer et gap mellom vår forståelse av hvilke deler av tiltak tidlig i livet som er effektive i å redusere fedme blant barn, og om enkelte komponenter er spesielt effektive for nøkkelgrupper i befolkningen.
Hensikten til TOPCHILD er:
- Å dekonstruere fedmeintervensjoner fra barndom ned til komponentene (dvs. leveringsfunksjoner og teknikker for atferdsendring) ved bruk av et systematisk, internasjonalt anerkjent rammeverk
- Å vurdere hver enkelt intervensjonskomponent, og etablere deres relative innvirkning på barnets fedme
- Å vurdere hvilke intervensjonskomponenter som er spesielt effektive for spesifikke populasjoner (f.eks. etter sosioøkonomisk posisjon)
Ingen individuelle studier kan alene svare disse spørsmålene, derfor etablerer vi TOPCHILD-samarbeidet for å samle planlagte, pågående og fullførte forsøk fra hele verden. Tre av LifeCourse Nutrition sine prosjekter er inkludert i dette samarbeidet.
Linker
Early Food for Future Health (barnE-mat studien)
- Prosjektleder: Nina Øverby
- PhD-student: Christine Helle
- Co-supervisor: Elisabet Hillesund
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Måltidsmiljøet tidlig i livet er avgjørende for å etablere matvaner som kan påvirke vektutvikling og sunn vekst. Målet i studien er å utvikle, implementere og evaluere effekten av en eHelse-intervensjon designet for foreldre til spedbarn mellom 6 og 12 måneder, med sikte på å fremme gunstig måltidspraksis blant foreldre og sunne matvaner hos barna tidlig i livet.
Våren 2016 ble 900 foreldre til barn mellom 3 og 5 måneder rekruttert gjennom sosiale medier (Facebook). Totalt 715 mødre ble inkludert i studien og tilfeldig fordelt til en intervensjons- eller kontrollgruppe. Foreldre i intervensjonsgruppen fikk tilgang til intervensjonens nettside da barnet var mellom 6 og 12 måneder gammel. Her ga korte, månedlige videoer informasjon til foreldre om gunstig måltidspraksis, kostholdskvalitet og hvordan lage sunn og alderstilpasset hjemmelaget babymat. Foreldre som ble randomisert til kontrollgruppen fikk vanlig behandling på de kommunale helsestasjonene.
Intervensjonsperioden ble avsluttet april 2017. Resultatene ved 12 måneders alder viste at e-helseintervensjonen økte det daglige inntaket av grønnsaker/frukt og fremmet mer gunstige måltidsrutiner https://rdcu.be/bflrU. Høsten 2019 publiserte vi en oppfølgingsstudiesom evaluerte potensielle langtidseffekter av intervensjonen ved barn i alderen 24 måneder.
Dette prosjektet er inkludert i TOPCHILD samarbeidet.
Mat til minsten (Food4toddlers)
- Prosjektleder: Nina Øverby
- PhD-student: Margrethe Røed
- Co-supervisor: Frøydis Vik og Elisabet Hillesund
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Målet i prosjektet Mat til minsten er å fremme sunne kostholdsvaner gjennom en e-Helseintervensjon rettet mot småbarns mat- og spisemiljø. Intervensjonen ble presentert for foreldre da barnet var mellom 12 til 18 måneder, som er en viktig periode i barnas utvikling. Foreldre i intervensjonsgruppen, fikk til gang til en nettside i 6 måneder med informasjon, filmer og oppskrifter og fikk jevnlig påminnelser. Vi satte søkelys på tilgjengelighet mat som er bra for barnet og hvordan foreldre kan være gode rollemodeller.
Prosjektet er en randomisert kontrollert studie. De fleste av dagens foreldre er nettbrukere og ved å ha en e-Helse tilnærming håpet vi på å rekruttere en stor del av målgruppen småbarn og deres foreldre. Vi rekrutterte gjennom Facebook. Totalt gjennomførte 298 foreldre et digitalt spørreskjema ved baseline (gjennomsnittlig barnealder 10,9 måneder, SD 1.2). Undersøkelser etter intervensjonen ble gjennomført umiddelbart etter intervensjonen (dvs. oppfølging 1; gjennomsnittlig barnealder 17,8 måneder, SD 1.3) og 6 måneder etter intervensjonen (dvs. oppfølging 2; gjennomsnittlig barnealder 24,2 måneder, SD 1.9).
Ved oppfølging 1 ble det observert en signifikant tid x gruppeinteraksjon for hyppigheten av grønnsaksinntak (P=.02). Forskjellen mellom gruppene i endringen fra baseline til oppfølging 1 var 0.46 grønnsaksenheter per dag (95% CI 0.06-0.86) til fordel for intervensjonsgruppen. Det ble ikke observert andre signifikante forskjeller i kostholdskvaliteten mellom gruppene fra baseline til oppfølging 1 eller oppfølging 2. Likevel er det en tydelig tidstrend som viser at inntaket av skjønnsmessige matvarer øker med tiden fra mindre enn 1 enhet per uke ved baseline til mer enn 4 varer per uke ved 2 år (P<.001), uavhengig av gruppe.
Vi fant også ut at Mat til Minsten intervensjonsnettsiden ble funnet å være relevant av de fleste deltakerne i intervensjonsgruppen, selv om bruken av nettstedet var ulik etter utdanningsnivå og familiesammensetning. For at e-Helse intervensjoner skal være effektive, må intervensjonsmateriell slik som nettstedet, brukes av målgruppen. Resultatene fremhever nødvendigheten for å inkludere ulike grupper ved utvikling av intervensjoner.
Linker
Kosthold gjennom svangerskapet og videre i livet
Et sunt og bærekraftig kosthold gjennom svangerskapet og videre i livet (SEED)
- Prosjektleder: Nina Øverby
- PhD-student: Neha Agnihotri
- Co-supervisors: Elisabet R. Hillesund, Elling Bere
- Prosjektmidler fra: Universitetet i Agder
- Kontaktperson: Nina Cecilie Øverby
- Prosjektets varighet: fra-til
Ernæring under svangerskapet og i de tidlige leveårene er en særlig sårbar fase for uheldige eksponeringer og ugunstige ernæringsforhold. Mye tyder på at et sunt kosthold under svangerskapet og i barndomsårene kan virke hensiktsmessig for utviklingen hos barnet på lengre sikt. I dette prosjektet ønsker vi derfor å undersøke om et kostholdsmønster kjennetegnet av typiske nordiske matvarer i barneårene, kan ha en sammenheng med risikoen for overvekt, og om det kan ha en assosiasjon med mental og kognitiv utvikling hos barn opp til 8 års alder. Prosjektet baserer seg på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en stor prospektiv populasjonsbasert kohortstudie utført av Folkehelseinstituttet. Gravide mødre ble rekruttert fra hele Norge fra 1999-2008, og i dag inkluderer kohorten over 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre. Matfrekvensdata fra n= 89 715 barn ved 6 måneders alder, n= 76 432 ved 18 måneders alder, n= 58 884 ved 3 år og n= 35 978 ved 7 år ble brukt til å konstruere subskalaer i samsvar med mors kostholdscore. Subskalaer ble sammensatt av respons på et utvalg mat- og drikkevarer eller andre spørsmål ble dikotomisert av medianen, noe som ga fire aldersspesifikke kostholdspoeng hvor den mulige poengsummen varierte fra 0 til 6 etter 6 måneder, og 3 år og fra 0 til 9 på 18 måneder og 7 år. De utviklede poengsummene vil bli brukt til å undersøke sammenhenger med overvekt i barndommen og kognitive og mental utvikling i fremtidige studier. Vi har rapportert om sammenhengen mellom kostholdscoren og overvekt. Råanalysene viste at å spise i samsvar med New Nordic Diet (NND) ved 6 måneder var omvendt assosiert med risiko for overvekt ved 8 år i den kontinuerlige poengsummen (odds ratio = 0.95, 95% CI [0.91,0.98] og ved sammenlikning av høy kontra lav NND tilslutning (odds ratio = 0.81, 95% CI [0.70, 0.94]). Assosiasjonen var nesten helt svekket i de justerte modellene. Som konklusjon, er et kosthold i tråd med NND blant barn opp til 7 år ikke assosiert med risiko for overvekt ved 8 år, i justerte analyser.