Universitetstradisjonen forutsetter en stor grad av tillit til at de ansatte er med på å bygge institusjonen, undervise og utvikle undervisningstilbudet, drive sin forskning på en redelig måte, og forvalte og utvikle universitetet innad og i samspill med samfunnet rundt. De ansatte opplever i frihet og tillit en spore til kreativitet og selvstendig ansvar. Frihet er også en nødvendig betingelse for at Universitetet skal være kritisk og nyskapende og bane veien for nye tanker og ideer i samfunnet.
Tillit er bare mulig dersom den enkelte i organisasjonen har en etisk standard som medfører at man gjør det som er rett uten å være tvunget til det gjennom regler og trusler om represalier.
Regler kan ha to formål i organisasjonen. Det ene er å virke koordinerende og har som hensikt å skape organisasjonsmessig orden, forutsigbarhet og effektivitet. Slike regler er etisk nøytrale. Det andre formålet er å styre, kontrollere og overvåke virksomheten. Denne type kontroll er nødvendig, men kan også bidra til å gjøre organisasjonen mindre fleksibel og åpen og redusere den enkeltes følelse av å ha tillit og rom for kreativitet. En høy etisk standard gjør det mulig å begrense omfanget av denne type kontroll og gi større rom for frihet for den enkelte.
Ikke alle lever opp til den tilliten de får. Slike tilfeller bør oppdages og påtales. Universitetet ønsker likevel ikke at slike tilfeller skal undergrave det generelle prinsippet om tillit og frihet. Det er derfor viktig at ansatte og studenter anspores til en etisk holdning ved at spørsmålet om tillit og dermed også etikk tematiseres og gjøres til et viktig og synlig element i byggingen av universitetskulturen. Disse etiske retningslinjene er en del av denne synliggjøringen. Hensikten er å uttrykke hva som forventes av en ansatt på universitetet, i forhold til kolleger og studenter, og som representant for universitetet i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene.
Retningslinjene er organisert rundt de øvrige grunnverdiene faglighet, ansvar, respekt, åpenhet.
Faglighet
Å arbeide ved universitetet er å arbeide innenfor et vidt fellesskap av ulike faggrupper av ansatte og studenter. Arbeidet vi utfører berører alltid andre, og har derfor en grunnleggende moralsk dimensjon. Hvordan vi gjør vårt arbeid har betydning både for kollegers mulighet til å utføre sitt arbeid og trives på jobben, og for studenters mulighet for å trives og å tilegne seg kunnskap. Vi er avhengige av at kolleger gjør arbeidet sitt etter beste vilje og evne.
Slik sett er høy faglighet en sentral bærebjelke i institusjonens etikk, og ligger til grunn for sentrale etiske begreper som for eksempel ansvar, tillit og respekt. Kravet om høy faglighet gjelder i alle ledd, og i forhold til alle aktører universitetet samhandler med. Dette kravet er en forutsetning for å kunne tilby studentene god kvalitet i de ulike typer tjenester universitetet har forpliktet seg på å tilby, enten det nå gjelder undervisning, veiledning eller andre tjenester. Ansatte må også kunne forvente at kolleger utfører sitt arbeid både grundig og pålitelig dersom tillit skal kunne prege organisasjonen.
For en organisasjon som har som oppgave å bidra med utvikling og formidling av kunnskap, er faglighet helt sentralt for at tillit til institusjonen som sådan skal kunne utvikles.
Det forventes at ansatte ved UiA:
- holder seg faglig oppdatert
- bidrar til at universitetet holder høy kvalitet i sin forskning, utvikling, formidling og undervisning
- deltar saklig og redelig i den offentlige og faglige samtalen med sin kunnskap
- utfører teknisk og administrativt arbeid på en profesjonell måte
Ansvar
De aller fleste studentene som kommer til universitetet tilbringer noen svært viktige og formende år av sine liv her. Forholdet mellom en ansatt på universitetet og en student er en asymmetrisk relasjon, hvor den førstnevnte har størst makt og påvirkning. Dette legger et ansvar både på representantene for administrasjonen, på lærerne og på de faglige veilederne som møter den enkelte student. Selv om vi sier at det er studentene selv som har ansvar for sin egen læring, har universitetets ansatte ansvar for å legge best mulig til rette for dette.
Samfunnet har forventninger til universitet som kunnskapsinstitusjon. Det er universitetets ansvar å møte disse forventningene, og dette legger et ansvar på hver enkelt ansatt når det gjelder seriøsitet og vitenskapelig holdbarhet i kommunikasjonen med omgivelsene.
I likhet med alle andre virksomheter, har også universitetet et generelt samfunnsansvar. Det innebærer at universitetet er i stand til å forsvare sin virksomhet både i et globalt perspektiv og i et miljøperspektiv. En viktig del av universitetets samfunnsansvar er å være en kritisk røst overfor økonomiske og politiske maktstrukturer.
Det forventes at ansatte ved UiA:
- er seg bevisst den påvirkningskraft og makt som ligger i den rollen man har som ansatt ved universitetet, og viser spesiell aktsomhet i forhold til de studenter man har et undervisnings- og veiledningsforhold til.
- er seg bevisst det ansvar som følger av å representere andre, både internt og eksternt
- beskytter universitetets materielle og immaterielle verdier mot skader og misbruk
- sier fra om kritikkverdige forhold
- er miljøbevisst i sine valg
Respekt
Universitetet bygger på det synet at alle mennesker har et grunnleggende krav på respekt. Derfor forventes det at den enkelte ansatte alltid viser respekt og høflighet overfor studenter, kolleger og personer de har kontakt med i forbindelse med sin stilling. Denne forpliktelsen gjelder selv om man personlig måtte synes at den andre personen ikke fortjener respekt, eller selv opptrer uhøflig eller respektløst. Det godtas ikke at uttrykk for manglende respekt brukes som straff, påvirkning eller følelsesuttrykk i forhold til andre i arbeidssituasjonen. Ved alltid å vise respekt vil den enkelte være med å bygge et miljø der respekt er det naturlige, og det vil virke dannende på studentene som tar sin utdannelse i dette miljøet.
Å vise respekt utelukker ikke kritikk, påtale eller irettesettelse der dette er nødvendig, men forutsetter at dette gjøres slik at den det gjelder ikke føler seg nedvurdert som person.
Respekt betyr også respekt for mangfold, at vi anerkjenner at vi kan være forskjellige, enten denne forskjellen er individuell eller kulturbestemt. Respekt for mangfold medfører ikke at man godtar atferd som er plagsom eller undertrykkende i forhold til andre, selv om atferden er kulturelt eller livssynsmessig begrunnet.
Det forventes at ansatte på UiA:
- viser respekt for kolleger, studenter og samarbeidspartnere, gjennom holdning, handling og omtale
- respekterer andres fag- og arbeidsområde
- behandler studenter med omsorg og tar dem på alvor
- svarer på henvendelser uten unødvendige forsinkelser
- behandler fortrolig og personlige informasjon om studenter og kolleger med respekt og overholder taushetsplikten
Åpenhet
Åpenhet er en grunnleggende forutsetning for utvikling og formidling av kunnskap. For eksempel ville svært mange av de tilfellene av uredelighet i forskning som er blitt avdekket, ikke ha oppstått dersom det hadde vært en større åpenhet mellom forskere.
I enhver organisasjon, og spesielt i en kunnskapsorganisasjon som det et universitet er, kan det ofte være fristende å holde tilbake informasjon for å styrke egen posisjon. Et arbeidsmiljø preget av åpenhet er uforenelig med å holde slik informasjon tilbake.
Hensyn til kolleger og studenter kan sette grenser for åpenhet. Det retningsgivende her må være hva som er riktig i forhold til det som er formålet, og ikke personlige interesser hos noen av partene.
Det forventes at ansatte ved UiA:
- bidrar til at kunnskap blir kjent og at forskningsresultater blir publisert
- bidrar til åpenhet i interne prosesser
- med mindre det er underlagt taushetsplikt, legger til rette for en åpen formidling av kunnskap, både i forhold til studenter, kolleger og personer utenfor universitetet som vil ha interesse av kunnskapen
- på eget initiativ melder fra til sin leder om arbeid utenfor institusjonen som lederen bør vite om