Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Lærerutdanningsskoler ved UiA

Hva har Høvåg, Nygård, Blomdalen, Karuss og Lovisenlund til felles? Foruten å være fremoverlente skoler med mye erfaring med å ha studenter i praksis har de alle fått oppdrag som lærerutdanningsskoler ved UiA.  

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

.
Foto: Kjell Inge Søreide (illustrasjon)

Oppdraget som lærerutdanningsskole (LU-skole) innebærer at skolen i samarbeid med universitetet skal utvikle og legge til rette for grunnskolelærerstudentenes praksis på masternivå.

Sammen skal de også jobbe for å utvikle og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot skolen, blant annet gjennom studentenes mastergradsoppgaver.

Først høsten 2020 er første kull klar for å ha praksis på masternivå, men skolene og UiA er allerede godt i gang med samarbeidet om organisering og innholdet i praksisen.

Har etablert et læringsfellesskap

I en hel uke har ledere og praksislærere fra de fem skolene, sammen med representanter for fagmiljøer i grunnskolelærerutdanningene, Kristiansand kommune og Avdeling for lærerutdanning, oppholdt seg på Metochi, universitetets studiesenter på Lesbos i Hellas.

– Vi kunne ikke fått en bedre start på arbeidet med å være LU-skole, sier Hege Ose, rektor ved Karuss skole i Kristiansand.  

– Det har vært veldig nyttig å være sammen over tid. Sammen har vi skapt et læringsfelleskap og satt i gang viktige prosesser som vil skape kvalitet i lærerutdanningene og ved skolene, fortsetter Ose.

Tore Gundersen er lærerutdanner ved Nygård skole i Søgne er enig med Ose i at arbeidsseminaret på den greske øya har vært nyttig og viktig.

– Det er veldig motiverende å oppleve at arbeidet som skal skje i forbindelse med studentenes praksis på masternivå er et «vi-prosjekt».

Gundersen peker blant annet på hvor viktig det har vært å arbeide tett sammen med lærerutdannere fra campus på seminaret. – Samarbeid på tvers av skolene og fagmiljøene på universitetet bidrar til at avstanden mellom campus og praksis blir mindre, sier Gundersen.

– Samtidig er det fint å oppleve at innspill fra praksisfeltet betyr noe og at vi i skolene har en reell innvirkning på utdanningen til kommende kolleger, avslutter han.

FAKTA/Lærerutdanningsskoler

  • Høvåg, Nygård, Blomdalen, Karuss og Lovisenlund er lærerutdanningsskoler (LU-skoler) ved UiA
  • I samarbeid med universitetet skal LU-skolene utvikle og legge til rette for grunnskolelærerstudentenes praksisstudium på masternivå (syklus 2)
  • LU-skolene skal utvikle sin kompetanse og får tilbud om skolebasert videreutdanning i profesjonsutvikling fra UiA
  • Universitetet vil samarbeide med LU-skolene om aktuelle tema for masteroppgaver, og skolene skal være en arena for forskning  
  • Universitetet og LU-skolene har som mål å inngå samarbeid om relevante faglige forsknings- og utviklingsarbeider som kommer begge arenaene til gode

Nye masterutdanninger

Fra 2017 ble grunnskolelæreutdanningen 5-årige masterprogrammer, og 30 av dagene studentene skal i praksis er lagt på masternivå. De fem LU-skolene skal ta imot studentene over to semestre, og en del av dagene vil i stor grad være styrt av studentene.

– I og med at studentene vil få mye ansvar i denne praksisperioden vil den være virkelighetsnær, sier Ose. – Studentene vil i større grad enn tidligere få tid og mulighet til å gå i dybden på blant annet relasjonsbygging, tilpasset opplæring og skole-hjem samarbeid.

Samarbeidet mellom universitetet og skolene innebærer også et samarbeid om studentenes masteroppgaver.

Ifølge Gundersen vil det ha en stor verdi for skolene å kunne spille inn temaer til det arbeidet studentene skal gjøre i sitt masterløp. 

– Studentene kan for eksempel ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til skolene. På den måten kan de bidra i utviklingsarbeidet til skolene og dermed oppleve at masteroppgaven er meningsfullt og nyttig, sier han.

Lærere med forskerblikk

Ifølge studieleder for grunnskolelærerutdanningene ved UiA, Kristian Andersen, skal utdanningene være både forsknings- og erfaringsbasert.

– Et tett samarbeid mellom LU-skolene og universitetet vil sikre begge perspektivene på masternivået og sammen kan vi bidra og utfylle hverandre på en god måte, sier Andersen.

– Arbeidet vi nå har startet sammen er en realisering av sentrale mål i den nasjonale strategien «Lærerutdanning 2025», forsetter han. -Her legges det vekt på gjensidig samarbeid om forskning og utvikling som kommer både skolene og UiA til gode.

Studielederen er opptatt av at både lærerutdannerne i praksisfeltet og på campus sammen har ansvar for å utdanne profesjonsutøvende lærere.

– Dette innebærer blant annet at studentene må få erfaring med å forske på sin egen praksis sammen med andre i et profesjonsfellesskap, sier Andersen.  

Lærerutdannere fra LU-skolene, fagmiljøene på UiA, skoleeier ved Kristiansand kommune og Avdeling for lærerutdanning har startet med å planlegge form og innhold i grunnskolelærerstudentenes praksis på masternivå.

Lærerutdannere fra LU-skolene, fagmiljøene på UiA, skoleeier ved Kristiansand kommune og Avdeling for lærerutdanning har startet med å planlegge form og innhold i grunnskolelærerstudentenes praksis på masternivå.

Felles språk

En av utfordringene i lærerutdanningene er å skape en god sammenheng mellom teori og praksis.

– Jeg ser at det er et stort potensial for å justere oss slik at det kan fungere bedre, sier Magnhild Selås.

Selås er førsteamanuensis ved institutt for nordisk og mediefag og underviser i norsk på grunnskolelærerutdanningene ved UiA.

– I løpe av denne uka har jeg blitt bedre kjent med hvordan skolene jobber, og hvilke forventinger de har til fagmiljøene, sier Selås.

– Jeg tenker at når vi møter praksisfeltet må vi bli tydeligere på hva studentene lærer på campus slik at praksislæreren på en enda bedre måte kan fagliggjøre det studentene jobber med i praksis.

Ifølge den nasjonale strategien er det også et mål at LU-skolene og universitetet sammen skal videreutvikler seg ved å bruke et felles fagspråk.

– For at vi skal utvikle et felles fagspråk krever det at vi samarbeider enda tettere i fremtiden, avslutter Selås.

Studieleder Kristian Andersen fremhever at lærerutdannerene på UiA og i praksisfeltet er likestilte, men bidrar inn i utdanningene med ulike perspektiver.  

– Vi er alle lærerutdannere, sier Andersen.  – og det har derfor vært viktig at både skolene, fagmiljøer og skoleeier representert ved Kristiansand kommune har deltatt på arbeidsseminaret.

– Denne uka har vi skapt oss et rom for å samsnakke oss og bli enige om viktige prinsipper for arbeidet vi skal gjøre sammen. Vi har økt den gjensidige respekten og tilliten oss imellom, gjennom å dele språk, erfaringer og opplevelser, fortsetter han.

For studielederen er det viktig å påpeke at både UiA og skolene sammen har et felles ansvar for lærerutdanningene. 

 – Det ultimate målet for samarbeidet er å skape best mulig kvalitet i grunnskolelærerutdanningene, og dermed gode lærere for elevene i skolen, sier Andersen.  

Veien videre

Rektor Hege Ose gleder seg til å møte personalet ved Karuss skole og fortelle om alt det spennende som ligger foran dem.

 – Praksis på masternivå i grunnskolelærerutdanningene og samarbeid om forskning og utvikling er jo upløyd mark, sier Ose.  

– Som skole ser vi mange muligheter som vi ønsker å gripe i det videre.

 – Jeg gleder meg til å ha skolen fylt opp med engasjerte og nysgjerrige studenter, legger praksislærer Tore Gundersen til.  

– Vi skal gjøre alt vi kan for å forberede oss på å støtte opp om det engasjementet og veilede studentene på en god måte.

Det er mye planleggingsarbeid som gjenstår før praksis på masternivå er en realitet i 2020.

 – Nå gjelder det at både LU-skolene og UiA forsetter den prosessen vi har startet her på Lesbos, sier Andersen.  

– Jeg har stor tro på at vi skal lykkes, vi har opprettet god kontakt oss imellom og alt ligger til rette for at vi jobber systematisk i det videre for å få planene i spill, avslutter studielederen   

Du kan lese mer om lærerutdanningsskoler og samarbeidet her.