Studieemnet HI-110 ved Institutt for religion, historie og filosofi handler om norsk og europeisk historie fra 400-tallet og fram til 1700-tallet. De siste årene har mellom 20 og 40 prosent av studentene strøket på eksamen.
- Strykprosenten har vært en utfordring i flere år. Det kan være at vi har hatt mange ferske studenter med lite forkunnskaper, og det har vært for mye nytt stoff på kort tid, sier førsteamanuensis Trond Bjerkås, som er emneanasvarlig.
Det omfattende emnet tar for seg norsk og europeisk historie i middelalder og tidlig-moderne tid.
Det er studenter på bachelor- og årsenhetsstudenter i historie og studenter på lektorutdanningen for 8-13. trinn som tar emnet.
Gjennom fakultetets kvalitetssystem har de tatt tak i problematikken og gjort en del endringer.
I 2023 var det kun tre-fire prosent av studentene som strøk på emnet.
Historikerne på emnet er opptatt av at ett års erfaring er for kort tid for å trekke konklusjoner, men peker på noen endringer som kan ha bidratt til at strykprosenten falt drastisk.
God start: også på historie
- God start-gruppene på historiefaget har vært knyttet til dette aktuelle emnet, blant med trening i akademisk skriving, sier førstelektor Terje Sødal som underviser på emnet sammen med Bjerkås og historieprofessor Knut Dørum.
God start er en faglig mentorordning som gjennom første semester hjelper studenter ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med å finne seg til rette på campus og å mestre studiene. Mentorer er erfarne studenter som fungerer som gruppeledere gjennom første studieår.
- Det kan se ut som det kommer flere studenter på forelesningene og vi har fått et bedre felleskap mellom studentene. Samlet bidrar det til bedre læring, sier Bjerkås og legger til at de har oppdatert pensum og fått en ny emnebeskrivelse.
- Vi har også hatt ett skriveseminar knyttet til emnet, og lagt vekt på god og levende formidling, sier Dørum.
Eksamensrelevant
- Historieundervisningen er gjort mer relevant for eksamen. Vi har innført eksamensorientert undervisning og vi har vi satt av flere timer til eksamenstrening, sier Dørum.
- Vi har tydeligere læringsmål og studentene vet mer om hva som forventes og at de får sentrale felt til eksamen, sier Bjerkås.
Flere endringer har altså redusert strykprosenten betraktelig, men foreleserne er opptatt av å av å gi studentene æren for resultatet.
- Det er studentene som har gjort jobben, sier Bjerkås, Sødal og Dørum.