Matematikkmiljøet ved Universitetet i Agder (UiA) jubler. Nye tall fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) viser at langt flere UiA-studenter ved lærerutdanningen på 5. – 10. trinn fikk gode karakterer på årets deleksamen i matematikk.
Bare 5 prosent av studentene fikk strykkarakter hos UiA. Nasjonalt har det stått verre til. Aldri før har en våreksamen generelt hatt en så høy andel med stryk, ifølge Nokut. Som ett av unntakene trekker Nokut frem UiA i sin pressemelding:
– Vi ser at noen av institusjonene som tradisjonelt har gjort det ganske bra på denne eksamenen fortsatt klarer seg godt, som for eksempel Universitetet i Agder. Der er det nå under fem prosent av lærerstudentene som stryker, så det ser ut til at de har gjort en del riktig, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.
Nasjonal deleksamen
- Det er rundt 1800 studenter, fordelt på 12 institusjoner og 22 studiesteder som gjennomfører eksamen hvert år.
- Hos studenter ved GLU (grunnskolelærerutdanningen) 1.-7. trinn viser nasjonale tall at strykprosenten var på 41,4 prosent. Eksamen for dette trinnet gjelder ikke UiA.
- Hos GLU 5.-10. trinn viser nasjonale tall at strykprosenten var på 20,6 prosent. Her har UiA en strykprosent på rett under 5 prosent.
Kilde: Khrono, Nokut, Henrik Aadland Kjelsrud
Tre suksessfaktorer
– Dette har hele matematikkmiljøet ved UiA jobbet hardt for, sier Thomas Gjesteland.
Han er leder i MatRIC, som er et nasjonalt Senter for fremragende utdanning. Det er en nasjonal prestisjeordning for kvalitetsutvikling i høyere utdanning som finansieres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
MatRIC har et eget drop-in-senter på begge campusene i Agder. Det er et lavterskeltilbud for studenter som ønsker hjelp med matematikk. I tillegg arrangerer universitetet egne workshops og har mentorordninger der studenter hjelper hverandre.
Men det er underviserne i matematikk Gjesteland gir en stor del av æren for de gode resultatene.
– Vi har godt forskningsmiljø i matematikkdidaktikk og dyktige undervisere som bruker kreative metoder. Samarbeidet mellom forskning og undervisning, et levende miljø med flere studentaktiviteter og et inkluderende tilbud. Det er suksessfaktoren, sier han.
Vanlig med mange stryk
Morten Brekke er styreleder i MatRIC og viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder (UiA).
Han var også med da MatRIC fikk status som Senter for fremragende utdanning (SFU) og ble etablert i 2014. Nå er viserektoren fornøyd med resultatene.
– Det er ikke et ukjent fenomen at generelt mange stryker i matematikk. Og det er ikke bare lærerutdanningen, men også ingeniører og sykepleiere. Det måtte vi gjøre noe med. Nå har vi truffet på tiltakene vi har gjort, sier Brekke.
Kreative i undervisningen
– Vi har rammer som legger til rette for at ansatte kan gjøre en god jobb, sier Linda Gurvin Opheim, leder for lærernettverket i MatRIC.
Hun applauderer kollegene Henrik Aadland Kjelsrud og André Martiny sitt kreative undervisningsarbeid. Gurvin Opheim mener de er viktige bidragsytere til UiAs positive eksamensresultater i vår.
Henrik Aadland Kjelsrud er universitetslektor. André Martiny er førsteamanuensis. Begge holder til ved Institutt for matematiske fag ved UiA.
De har hentet sin inspirasjon fra et kurs for matematikklærerutdannere og bruker en mer studentaktiv undervisningsform.
Lær mer om å undervise i matematikk
– Forventningene, tilbakemeldingene og mestringsfølelsen de får gjør at studentene jobber målrettet, sier Kjelsrud.
Undervisningen har lagt vekt på algebraisk tenking, som er temaet for den nasjonale deleksamenen.
– Studentene har jobbet mot deleksamenen med spesifikke læringsmål gjennom hele semesteret. Vi vil si at det er studentenes harde og målrettede innsats som har ført til gode resultater, sier Martiny.
Frykter nedleggelse
Kurset er utviklet og finansiert av MatRIC i samarbeid med Matematikksenteret. Linda Gurvin Opheim er stolt over at samarbeid har lyktes. Likevel er hun redd for at kurset står i fare for å bli lagt ned.
– Vi har nå utfordringer med midler til å drive studiet videre til tross for tydelig suksess. Universitetsansatte trenger arenaer for kollegialt samarbeid og faglig videreutvikling når vi jobber innenfor et så komplekst felt som lærerutdanningen, sier hun.
André Martiny legger til:
– Kurset har gitt meg verktøy til å bli en bedre matematikklærer. Det bidrar til å utvikle lærerutdanningen i matematikk på et nasjonalt nivå. Det er kjedelig å høre at det kanskje ikke finnes midler til å la dette kurset leve videre.