Tematikken var knyttet til det nye tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i den nye læreplanen som trer i kraft i 2020. Fokus var på observasjon av insekter og tap av biologisk mangfold. Prosjektet involverte biologer, kunstnere og kunstfagdidaktikere, som samarbeidet om en workshop for studentene. Elever og lærere fra Lovisenlund skole var også med.
Som et kunstprosjekt og lab i skala 1:1 skulle studentene eksperimentere med andre faglige, fagdidaktiske og pedagogiske innfallsvinkler enn de var vant til.
Prosjektuken
Prosjektet foregikk over en uke, og startet mandag formiddag ved at studenter og elever gikk sammen på skogtur i området rundt naturmuseet. Her fikk elevene i oppgave å guide studentene i området. Sammen skulle de samle insekter og småkryp som de fant i skogen i et medbrakt terrarium.
På tirsdagen jobbet studentene videre med insektene de hadde samlet inn, og fikk studere detaljer og deler ved hjelp av stereoluper. Samtidig skulle de tegne det de så. Dagen hadde fokus på observasjon i lys av Aristoteles, og studentene ble trent i det å se likheter og forskjeller. Studentene kunne velge mellom flere ulike materialer, blant annet kull, kalket pair, ordbøker, papir med ulike tykkelser og tekstur.
-Dette var en god arbeidsøkt, og studentene var godt konsentrerte, sier førsteamanuensis Anna Svingen-Austestad, som er kunstfagdidaktiker og prosjektleder for LAB (skala 1:1).
På onsdagen fortsatte arbeidet med observasjonene. Av to medlemmer fra kunstnergruppen R a k e t a ble studentene gitt en øvelse, hvor den ene ikke skulle se, mens den andre skulle fortelle hva de så, uten å si det. Studenten skulle deretter utforme det i leire. Resten av dagen jobbet de videre med ulike utforminger, hvor de skulle arbeide med speiling.
-Det var en veldig rikdom i måten de arbeidet på, og det var gøy å se at de eksperimenterte på ulike måter, sier Svingen-Austestad.
På torsdagen skulle studentene lage en utstilling som skulle fremvises for elevene, lærere, foreldre og andre besøkende på Naturmuseet. Her skulle elevene først gjøre en speiløvelse sammen med studentene, hvor de tegnet det de så. Studentenes arbeid ble stilt ut, spesiallaget av glassplater, under hadde elevene lagt tegningene sine. Alle utstillingene foregikk enten under eller oppå bordet.
Møte med det uforutsette
I løpet av prosjektuken fikk ikke studentene en gitt oppgave slik de var vant til, men arbeidet prosessuelt og induktivt. Først på fredag ble bærekraft i lys av biologisk mangfold ble satt inn i en faglig ramme. Blant annet fortalte biolog Anne Lien om koblingen mellom utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglig samarbeid, utforskende og fenomenbasert undervisning, sier Svingen-Austestad. Vi diskuterte videre rollen objektivitet har hatt i naturvitenskapelig observasjon, og den fagdidaktiske betydningen av kroppslig sansning, å stille spørsmål og undre seg for både naturfag og kunst og håndverk.
Noe av hensikten med den induktive pedagogiske formen var at de skulle bruke sin egen oversettelsesevne og sammenligne en erfaring med en annen erfaring. De skulle undre seg, og dette førte også til at studentene stilte mange spørsmål.
-Studentene syns det var utfordrende, de ble introdusert for nye måter å jobbe og være sammen med elever på. De måtte bryte vante måter/mønstre, noe de opplevde på ulike måter, sier Svingen-Austestad.
-Som lærere og pedagoger møter man ofte på nye, uforutsette situasjoner i møte med
elevene. En viktig målsetting var at studentene skulle sitte igjen med erfaringer om hva som skjer når man møter noe ukjent, og hvordan vi som pedagoger kan bruke evnen til å sammenligne likheter og forskjeller for å skape mening i slike situasjoner, sier Svingen-Austestad.
Workshopen foregikk på Naturmuseets inne og utearealer, hvor konservator og formidler Kari Fiskvatn har vært en viktig samarbeidspartner. Prosjektet er en del av Skolelaboratoriet ved UIA, som søker nye former for utforskende naturfagsdidaktikk og skaper møteplasser mellom universitet mellom universitet og regionale skoler.