Den didaktiske relasjonsmodellen tar utgangspunkt i et hovedprinsipp om planlegging for en dynamisk og skapende prosess (Nome et al., 2021, s. 78). En slik dynamisk prosess medfører en vekselvirkende sammenheng mellom modellenes faktorer; menneskelige faktorer, innhold, rammefaktorer, mål, arbeidsmåter og vurdering. Modellen presenteres ofte som en matrise eller i stjerne, men planleggingen kan starte på forskjellige faktorer avhengig av aktivitetens formål og intensjoner. Det sentrale er likevel at alle faktorene er reflektert over i planleggingen av en aktivitet, og at det er sammenheng mellom de ulike faktorene.
Modellen bygger på seks prinsipper (Nome et al., 2021, s. 79-80):
- Et forenklet bilde av en komplisert prosess – modellen kan ikke fange opp alt, men bidrar til økt refleksjon rundt sentrale faktorer som kan være av betydning for gjennomføringen av en aktivitet
- En aktivitet må ses på som en helhet – modellen muliggjør å tenke på flere faktorer samtidig. En endring i en faktor vil ha konsekvenser for de andre.
- Legger ikke opp til en fullstendig planlegging – aktivitetens prosess skaper også endringer som vil påvirke aktivitetens forløp, noe som stiller krav til barnehagelæreren i gjennomføringen av aktiviteten.
- Tenkt som en referanseramme som relateres til egne erfaringer og kunnskaper for å utvide ens forståelse av planleggingen av aktiviteter– planleggingen medfører ikke at modellen er fastlåst, men derimot fungerer som en referanseramme mellom dem som skal gjennomføre en aktivitet.
- Alle faktorene er integrert i et nettverk hvor alt er relatert til hverandre – modellen bærer preg av en gjensidighet mellom faktorene som tar høyde for at den ene påvirker den andre
- En åpen referanseramme for planlegging av aktiviteter – modellens ulike faktorer referer til og påvirker hverandre. Planleggingen av en aktivitet vil dermed kunne bidra til en helhetlig forståelse av ulike faktorer som spiller inn på gjennomføringen.
Kort oppsummert er den didaktiske relasjonsmodellens prinsipper relatert til at det skal være en sammenheng mellom alle faktorene i modellen der det er en gjensidig påvirkning mellom dem, alle faktorene er likeverdige, og at de overordnede målene har en styrende og påvirkende effekt på alle faktorene (Nome et al., 2021, s. 86).
Mål
Målene vi setter for en aktivitet skiller mellom overordnede mål og mål for aktiviteten. Overordnet mål er langsiktige mål som gjerne er forankret i Rammeplan for barnehagen eller i barnehagens styringsdokumenter (Nome et al., 2021, s. 91). Overordnet mål er gjerne mer diffust og vanskelig å dokumentere. Faktorene i modellen bidrar til å spesifisere hvordan det overordnete målet skal realiseres i aktiviteten.
Mål for aktiviteten peker på hva som skal vektlegges underveis i aktiviteten og hva et mulig ønsket resultat av aktiviteten kan være (Nome et al., 2021, s. 88). Vi kan dele slike mål inn i det som skjer i handlingsøyeblikket (prosess) eller mot et ønsket utfall av aktiviteten (produkt/resultat). I prosessmålene er man opptatt av opplevelsesaspektet ved aktiviteten, mens man i produkt-/resultatmålene er opptatt av læringsaspektet ved aktiviteten (Nome et al., 2021, s. 88). Et hovedpoeng med målene er at de skal kunne dokumenteres ved at de kan synes, høres eller registreres i aktiviteten.
Overordnet mål: Rammeplan for barnehagen og/eller barnehagens styringsdokumenter
- Kan være kortsiktige (for enkeltaktiviteter)
- Kan være langsiktige (for eksempel i tråd med barnehagens satsningsområde eller årsplan)
Mål: Hva er målet for aktiviteten?
- Hva er målet underveis?
- Hvilke opplevelser, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter kan barna få ut av aktiviteten?
- Mål må være knyttet til noe som kan synes, høres eller registreres – er det mulig å dokumentere målene?
- Kan målene justeres ut fra det som faktisk skjer?
- Underbygges av mål i Rammeplan for barnehagen og barnehages årsplan/satsningsområder/temaarbeid/prosjekt/utviklingsarbeid
Menneskelige forutsetninger
De menneskelige forutsetningene referer til de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som den enkelte bringer med seg inn i aktivitetene og som kan få betydning for gjennomføring av aktiviteten (Nome et al., 2021, s. 97). Menneskelige forutsetninger er i stadig forandring og påvirkes av tidligere erfaringer og erfaringer som kommer fra deltakelse i selve aktiviteten. I tillegg påvirkes barn og ansatte av det som også skjer i deres omgivelser utenfor barnehagen. Dette refereres gjerne til som sosiale og kulturelle forutsetninger og referer til de erfaringene som barn og ansatte har med seg inn i barnehagehverdagen som danner rammen for deres forståelse av omverden (Nome et. al. 2021, s. 98). Et sentralt element i menneskelige forutsetninger, er hvordan den planlagte aktiviteten legger til rette for barns medvirkning (Nome et al., 2021, s. 99). Å planlegge for barns medvirkning kan dermed handle om å planlegge for en dynamisk prosess i gjennomføringen av aktiviteten der barn er aktivt med på å forme innholdet gjennom sin deltakelse.
Hvordan planlegger vi aktiviteten med utgangspunkt i barna og de ansatte som skal delta i aktiviteten, og din egen rolle i aktiviteten?
- Hva er den enkeltes kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan ha betydning for aktiviteten?
- Sosiale og kulturelle forutsetninger?
- Har de ansatte kunnskap om tema som presenteres?
- Barns medvirkning – er aktiviteten formbar i møtet med barna?
- Barnas alder, bakgrunn, kultur, kunnskap, modning og utvikling kan sette grenser for aktiviteten – for eksempel, kan de gå/krype for å bevege seg i ulendt terreng?
Innhold
Innhold i modellen referer til det som skjer i den planlagte aktiviteten. Innholdets form kan deles opp i to forhold: det formelle innholdet og det uformelle innholdet (Nome et al., 2021, s. 104). Det formelle innholdet i en aktivitet beskriver det som er planlagt og tar gjerne utgangspunkt i aktiviteter ledet av de/den ansatte. Det uformelle innholdet relateres til det spontane og uplanlagte som oppstår i barns hverdagsaktiviteter og frie lek. I planleggingen av innholdet i den didaktiske relasjonsmodellen, handler det om å tydeliggjøre hva som er planlagt å skulle skje i aktiviteten. Samtidig, som det uformelle innholdet peker på, kan barn medvirke til innholdet gjennom en planlegging som legger til rette for at barns interesser påvirker innholdet for aktiviteten.
Hva handler aktiviteten om?
- Hvilke tema har vi fokus på?
- Hva slags innhold skal presenteres? Og i hvilken rekkefølge skal innholdet presenteres (oppbygning av innholdet)?
- Hva trengs for å gjennomføre aktiviteten?
- Eks: Bukkene Bruse, god morgen sang, navnesang, bruk av konkreter/bilder/rekvisitter?
- Kan være store, generelle fenomen som lek og omsorg. Kan være faglige fenomen som fagområdene
- Formelt og uformelt innhold
Arbeidsmåter
Mens innholdet i den didaktiske relasjonsmodellen viser til hva aktiviteten handler om, viser arbeidsmåtene til den spesifikke fremgangsmåten for gjennomføring av aktiviteten (Nome et al., 2021, s. 111). I tillegg kan arbeidsmåtene vise til en mer generell samværsform, handle- eller væremåte. I den spesifikke fremgangsmåten beskrives valg av arbeidsmåter for gjennomføringen av aktiviteter. Dette referer blant annet hva som trengs for å gjennomføre aktiviteten i form av materielle og/eller inndeling av barnegruppen. Arbeidsmåter som samværsform, handle- eller væremåte synliggjør på en måte det pedagogiske grunnsynet som ligger til grunn for måter å være sammen i en aktivitet (Nome et al., 2021, s. 111-112). Arbeidsmåter handler dermed om hvordan vi praktisk vil gå fram for å gjennomføre aktiviteten i overensstemmelse med vår planlegging (Nome et al., 2021, s. 113).
Hvordan skal vi utføre innholdet? En spesifikk fremgangsmåte i en aktivitet/situasjon
- Hvordan organiserer vi de ansatte? Hvem gjør hva?
- Organisering av barnegruppen: Skal de deles i grupper?
- Medvirkning?
- Egen rolle og ansvarsoppgaver
- Hvilke samværsformer, handle – eller væremåter preger aktiviteten
- Opplevelsesorienterte eller oppgaveorienterte arbeidsmåter?
Rammefaktorer
Rammefaktorer peker på de begrensningene og forholdene som muliggjør aktiviteten (Nome et al., 2021, s. 117). Rammefaktoren handler blant annet om økonomi, bemanning, barnegrupper og forberedelser til aktiviteten. Det sentrale ved rammefaktorer er at det skal bidra til å belyse de forholdene som ligger rundt aktiviteten og som muligens kan påvirke gjennomføringen av denne. Rammefaktorer kan minne litt om menneskelige forutsetninger, men mens vi under menneskelige forutsetninger tar sikte på å beskrive de erfaringene, kompetansene og interessene den enkelte bringer med seg inn i aktiviteten, er formålet med rammefaktorer og beskrive det mer konkrete, som for eksempel alder, antall barn/ansatte, o.l.
Hvordan er rammene rundt aktiviteten? Hva må vi forholde oss til av rammer?
- Hvilke rom skal brukes? Er det ledig?
- Barnehagens fysiske miljø kan stimulere og begrense (inne og ute)
- Hvor mye tid har vi til rådighet?
- Værforhold?
- Har vi det utstyret vi trenger?
- Bemanningssituasjon – hvor mange barn/ansatte er det?
- Hvilke forhold begrenser eller muliggjør?
Vurdering
Vurdering (ofte omtalt som evaluering) handler om å kunne beskrive det som skjer i en aktivitet med formål om å hjelpe oss til å forstå hvorfor det skjedde og hvordan noe annet kunne ha skjedd (Nome et al., 2021, s. 122). Vurderingen av en aktivitet er en refleksjonsprosess som skjer før, under og i etterkant av en aktivitet og skal bidra til en refleksiv tilnærming til eget arbeid. Vi kan skille mellom to overordnede vurderingsformer som kan bidra til å belyse et helhetlig bilde av en gjennomført aktivitet: prosessvurdering og produktvurdering (Nome et al., 2021, s. 123-124). Prosessevaluering retter blikket mot det som skjer i selve aktiviteten (handlingsøyeblikkene). Dette kan gjerne handle om det som skjer i lek, samspill og inkludering, trivsel og glede. Produktevaluering handler om det som er mer målbart og vi kan argumentere for at aktiviteten har hatt en virkning på de som har deltatt (utfall av aktiviteten). Produktvurdering handler ofte om det som er dokumenterbart og som kan vises fram til noen. I vurderingsarbeidet i den didaktiske relasjonsmodellen handler det om å stille noen spørsmål før som bidrar til å sette oss på sporet av hva vi skal se etter underveis i aktiviteten og dokumentasjon av gjennomføringen (Nome et al., 2021, s. 126). Spørsmålene vi stiller oss skal være så konkrete at de er mulig å besvare underveis og i etterkant av aktiviteten.
For å nå målet, hva må vi observere underveis?
- Skal vi observerer noe spesielt? Er det noen barn vi må følge ekstra godt med på
- Hvem observerer?
- Må vi gjøre endringer underveis?
- Hvilken vurderingsform brukes – produkt eller prosess? Og hvordan skal dette vurderes?
- Hva skal aktiviteten vurderes ut fra etter avsluttet aktivitet?
- Handler om å stille noen spørsmål før som setter oss på sporet av hva vi skal observere/dokumentere underveis
- Konkrete spørsmål som kan besvares
Teksten tar utgangspunkt i Nome, D., Spieler, K.S., & Rønning, G.S. (2021). Fra rammeplan til didaktisk arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
Den didaktiske relasjonsmodellen er en av mange didaktiske modeller for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogiske aktiviteter.
Skrevet av: Renate Severinsen og Tina Binfield-Skøie.