Om lærerutdanningsskoler

Lærere er avhengige av solid, forskningsbasert kompetanse og løpende faglig samarbeid i et profesjonsfellesskap for å kunne treffe begrunnede valg i de situasjonene de møter i skolen. Lærerutdanningenes oppgave er å gi studentene et godt grunnlag for profesjonsutøvelse. Praksisfeltet er en svært viktig del av dette grunnlaget og er det området hvor studentene selv kan få prøve ut og møte profesjonen utøvd i praksis.

Hva er lærerutdanningsskoler?

Kunnskapsdepartementet har i sin strategi Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (pdf) fastsatt fire hovedmål for utviklingen av lærerutdanningene. Et av disse målene er «Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren». Et av tiltakene for å oppnå dette målet er å inngå avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjonen, skoleeiere og lokale skoler om et definert antall lærerutdanningsskoler. Disse skal blant annet kjennetegnes av:

• «klinisk praksis», det vil si utprøving og modellering av undervisning i skolen
• et fagmiljø av praksislærere
• lærerne fra lærerutdanningsinstitusjonen deltar aktivt i praksisopplæringen
• delte stillinger og pH. D.-utdannede lærere er vanlige
• stabilt og langsiktig samarbeid mellom partnerne
• likeverdighet og balanse i aktørenes innflytelse på samarbeidet
• det foregår relevant forskning på skolens utfordringer og løsninger

Satstingen på lærerutdanningsskoler skal sikre høy kvalitet i praksisopplæringen, styrke forsknings- og utviklingssamarbeid, øke bruk av delte stillinger og sikre løpende kvalitetsutvikling i lærerutdanningene basert på både forskning og de langsiktige behovene i skolen.

Lærerutdanningsskoler og Universitetet i Agder

Grunnskolelærerutdanningene er fra høsten 2017 en femårige profesjonsutdanning. I det femte studieåret skal alle studentene skrive masteroppgave. Denne omleggingen medfører også endringer i hvordan studentenes praksis er organisert. UiA har valgt å dele praksisopplæringene i «Syklus 1-skoler» som har praksisopplæring for 1.- 3. studieår, og «Syklus 2-skoler» som har praksisopplæring for 4. og 5. studieår. Lærerutdanningsskolene er «Syklus 2-skoler», og disse vil sammen med skoleeier samarbeide enda tettere med universitetet. Målet er at dette samarbeidet blant annet skal stimulere og styrke utviklingsarbeid både ved skolene og universitetet.     

I 4. og 5. studieår skal studentene videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet på masternivå skal bidra til en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid. Masteroppgavene studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene, 2016 (pdf)). Lærerutdanningsskolene og skoleeier kan bidra med tema til masteroppgaver og på den måten få styrket sitt FoU-arbeid og få et spennende innblikk i egen praksis.

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap (3.5 i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (pdf)). Arbeidet med studenter på masternivå vil kunne styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på skolen, og også løfte frem og belyse det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget i dialog og samhandling med studenter og kollegaer.

Det ligger en forventning om at lærerutdanningsskolene skal ha kapasitet og interesse for å inngå i større eller mindre faglige samarbeid med studenter, faglærere eller fagmiljøer tilknyttet grunnskolelærerutdanningene. Foruten å være en arena for studentenes datainnhenting til masteroppgaver kan dette innebære å samarbeide om mindre utviklings- eller forskningsprosjekter drevet av vitenskapelig ansatte ved UIA eller større eksternt- eller internt finansierte prosjekter. Universitetet er også interessert i å bidra med i utviklingsprosjekter som blir drevet av skolene. 

Gjennom samarbeidet med universitet vil lærerutdanningsskoler få tilbud om ulike skolebaserte kompetansehevingspakker for skolens pedagogiske personale. I første omgang vil det bli gitt tilbud om veiledningspedagogikk med fokus på tema som for eksempel observasjon, profesjonsfaglig veiledning, vurdering og læreren som forsker på egen praksis.

Organisering for lærerutdanningsskoler som samarbeider med Universitetet i Agder
Lærerutdanningsskolene følger opp to kull studenter samtidig. I fjerde studieår blir skolen praksisarena, i femte studieår blir skolen studiefelt for en del av studentene. I de fire årene avtalen varer, vil studentene hver vår ha en fem uker lang praksis som inkluderer fem skoledager der studentene har selvstendig uke og overtar all undervisningen på skolen. Denne lange praksisen gir studentene mulighet til å bli godt kjent med elevene og skolen og det gir skolene en unik mulighet til å arbeide i dybden med utviklingsarbeid, til å styrke samarbeidet på skolen og til å sammen peke ut retningen for skolen fremover.

Praksisen organiseres etter denne modellen:

Vil du vite mer?

I Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (pdf) vil du finne mer om lærerutdanningsskoler og Kunnskapsdepartementets strategi for lærerutdanningene.

Ta gjerne kontakt med oss!