Lærerstudenter er blant de heldige studentene som har krav på praksis i utdanningen sin og som derfor både får relevant erfaring og et innblikk i yrket de utdanner seg til før de har første arbeidsdag. For å gi studentene en enda mer reell praksisopplevelse, har barnehagelærerutdanningene ved UiA for andre gang gjennomført selvstendig uke i studentenes 6. semester.
– Målet med denne formen for praksis er å gi studentene en så reell erfaring som mulig i rollen som pedagogisk leder og styrke deres kompetanse knyttet til pedagogisk ledelse, sier Helene Wanner, praksisleder for barnehagelærerutdanningene ved UiA.
Mer læring
Sisteårsstudentene Bendik Aasemoen Solberg og Anniken Bjørnhom bekrefter at læringsutbyttet fra praksisperioden har vært veldig stort.
– Denne praksisperioden har vært veldig lærerik og utrolig yrkesrelevant, og særlig uken hvor vi tok over barnegruppen gjorde at jeg virkelig opplevde hvordan hverdagen vil bli. I jobb er det ingen praksislærer som følger meg som jeg kan lene meg på, og det er jeg som pedagogisk leder som må delegere og har ansvaret for gruppen, sier Anniken.
Jeg sitter igjen med en opplevelse av at jeg har lært mer med denne praksisformen enn i en ordinær praksis.
Anniken Bjørnhom
– Vi har jobbet mye med ledelse, samtidig som vi jobbet med utviklingsarbeidet «Matglede», som var felles for alle tredjeårsstudentene. Jeg har fått erfaring både med å lede personalet, men også å ha hovedkontakten med foreldrene på gruppen, forteller Bendik, før han legger til:
– Jeg ser sammenhengen mellom det vi lærer på campus og virkeligheten i barnehagen på en annen måte nå som jeg har hatt ansvaret for alle delene i en barnehagehverdag.
Frigir arbeidskapasitet
Både Anniken og Bendik var i Hokus Pokus barnehage i Kristiansand, som er én av lærerutdanningsbarnehagene til UiA, og én av seks barnehager som testet ut selvstendig uke. Mona Holtan Holen, leder i Hokus Pokus Kristiansand, vil anbefale selvstendig uke som praksisform videre:
– Dette har vært vinn-vinn for alle! Vanligvis fungerer studentene «i tillegg til» det vanlige personalet, mens i den selvstendige uken fungerer de «istedenfor». De blir en selvstendig ressurs som gir dem en mer realistisk opplevelse av yrket de har valgt og det gir oss som barnehage muligheten til å gjøre ting vi vanligvis ikke får gjort i løpet av en arbeidsuke, som for eksempel å komme à jour med foreldresamtaler og annet administrativt arbeid uten dårlig samvittighet for de andre.
Hokus Pokus og flere av de andre barnehagene benyttet også anledningen til å tilby ansatte kompetansepåfyll i samarbeid med blant andre Undervisningsverkstedet på UiA. Her fikk de teste ut ulike digitale verktøy som kan fremme lek og læring i barnehagene, som både Bee-bot, stop-motion-film og mobilt mikroskop. Det er god stemning og konsentrert arbeid med både saks, filt, plastilina, piperensere og blanke ark med fargestifter til.
Initiativ og grensetesting
Tilbake i barnehagen er dagens første måltid i snekkerboden på hell, og syv to- og treåringer skal få på seg dress, votter og lue, mer eller mindre på egenhånd. En situasjon som kan oppleves som «armer og bein» for de fleste. Bendik og Anniken tar det hele med en beundringsverdig ro og virker som å ha god kontroll på både rydding av mat, barn og påkledning.
– Vi har prøvd å bruke den første uken så godt vi kunne og være engasjert og «på» for å bli best mulig kjent med barna, men også barnehagen og hvordan den fungerer og er organisert. Vi opplever selvfølgelig at noen av barna tester oss som er nye, men da er det viktig å stå i det og finne balansegangen mellom det å være tydelig, samtidig som vi ikke kjenner alle barna like godt. Heldigvis har det gått veldig bra. Det gjør som regel det, og det må man huske på når det står på, sier Anniken.
– Ja, og så er det viktig å tørre og utfordre seg selv. Ta initiativ og sette i gang aktiviteter. Ta muligheten og få så stort utbytte som mulig av praksisen. Og så må man være engasjert i dem man skal samarbeide med. Barna merker med en gang om det er dårlig samarbeid mellom de voksne, sier Bendik.
Ivareta barnas trygghet
Begge studentene er tydelige på at de skulle ønske at de hadde lenger tid sammen med barnegruppen i forkant av overtakelsesuken for å kunne skape en tettere relasjon.
– Hvis praksisperioden hadde vært lengre kunne vi for eksempel ha brukt to uker før vi tok over som pedagogiske ledere, og vi kunne hatt et enda bedre grunnlag sammen med barnegruppen. Tryggheten til barna er det viktigste, forteller Anniken.
I Hokus Pokus gjorde de et stykke arbeid i forkant av studentenes praksisperiode for å nettopp sikre at de barna som trenger det skal få tryggheten og forutsigbarheten sin.
Det er viktig for oss at ingen barn skal oppleve at det er utrygt å være i barnehagen selv om det er annerledes.
Mona Holtan Holen
– Vi har laget en egen plan for hele huset i disse tre ukene, hvor vi har sett på hvem – hva – hvor. Vår organisering gjør at alle barna kjenner alle de som jobber her, selv om de ikke jobber på deres gruppe til vanlig, forsikrer Holen.
Helt klart selvstendig uke
En stor del av avgangsstudentene på barnehagelærerutdanningen har hatt selvstendig uke som praksisform, mens resten har hatt en ordinær praksisperiode med enkeltstående lederdager. Anniken og Bendik er ikke i tvil om hva de ville valgt om de skulle hatt en siste praksisperiode.
– Helt klart selvstendig uke! Da jeg først ble tildelt denne praksisvarianten var jeg litt skeptisk og usikker på hva det var, men jeg har lært så utrolig mye og føler selv at jeg har fått testet ut yrket på ordentlig, sier Anniken.
– Jeg føler meg mye mer trygg på yrket og klar for å jobbe nå etter denne praksisen, avslutter Bendik.