ReKomp-nettverket for små barnehager har sin egen modell for utviklingsarbeid

For å kunne være gode utviklingspartnere i samarbeidet med de minste barnehagene i kommunen, var det nødvendig å bli kjent med barnehagene og pedagogikken som drives i disse barnehagene. Det ble til en turné rundt på besøk i nettverkets barnehager som resulterte i en felles modell for utviklingsarbeid utarbeidet av en av barnehagene.

To barn står i sølepytt med regntøy, leker med vannkanne og bøtte
Foto: Colourbox
Av Renate Severinsen, Lisa Annika Brandt
Publisert 12. mars 2024 - Sist endret 26. apr. 2024

Det siste halve året har vi vært på litt av en reise. Som utviklingspartnere i Regionalt arbeid for barnehagebasert kompetanseutvikling har vi etablert et samarbeid med Kristiansand kommune, for å skape et nettverk tilpasset kommunens minste barnehager. Her er det både familiebarnehager og små ordinære barnehager som er representert.

Dette var relativt ukjente barnehager for oss. Lisa har aldri vært i en slik barnehage før, mens Renate var vikar i en familiebarnehage for mange år siden og bare i en kort periode.

Det var ut på ettermiddagen en høstdag, at vi fant veien til Blåsmoen familiebarnehage. Eier Anne Line Melvoll tok mot oss med åpne armer. Ved stuebordet spør vi, om Anne Line har erfaring med å drive utviklingsarbeid i sin barnehage? Anne Line smiler litt. Ja, det hadde hun. Igjennom en av sine mange videreutdanninger hadde hun også stiftet bekjentskap med diverse modeller, oppkalt etter teoretikeren bak, eller ulike bokstavkombinasjoner. Dette var fine modeller, men noe omstendige. Anne Line forteller oss, at hun lå våken en natt og tenkte over hva hun ville ha kalt en modell for utviklings- og endringsarbeid. Selvsagt må en slik hete ENDRE, synes hun.

ENDRE – En diamantmodell for endring

Vi spoler frem til februar 2024. Nettverket skal møtes. I dag er vi ekstra spente. Ikke bare skal barnehagene dele erfaringer rundt deres videre arbeid med tematikken «voksenrollen i lek», men Anne Line skal presentere modellen sin, og barnehagens pågående utviklingsarbeid - “Danning til demokrati”.

Bildet viser modellen ENDRE formet som en diamant med de fem punktene i hvert hjørne

Modellen er inspirert av en rekke eksisterende modeller for utviklings- og endringsarbeid. Dens bakgrunnshistorie vekker latter og gjenkjennelse blant de andre barnehagerepresentanter. Ja, teoretikerne er kanskje litt i overkant glade i modeller? Men Anne Lines modell får også barnehagene til å rette på ryggen og kjenne på stolthet: Den er formet som en diamant, for den representerer noe verdifullt – i vårt tilfelle en lærende organisasjon. Anne Line omtaler endrings- og utviklingsarbeid som en måte å slipe diamanten på, for å få den til å skinne enda sterkere.

Modellens elementer er gjenkjennelige. En må først begynne å Erkjenne et behov for endring – ellers blir endringen ikke varig. Når en har funnet ut av behovet, må en sette seg noen Nye mål, eller kanskje justere gamle mål som har sklidd ut. Personalet må her i fellesskap Drøfte tiltaket og fordele ansvaret. Heretter følger Realiseringsfasen, der en skal prøve ut og dokumentere det en gjør, for videre å kunne Evaluere og reflektere sammen som personalgruppe.

Anne Lines modell fikk mye ros under samlingen, og vi som universitetsansatte tenker at vi har mye å lære av dens billedlige fremstilling og praksisnære fremgangsmåte. Å se på barnehagen som en verdifull diamant som trenger vår hjelp for å kunne skinne så sterkt som mulig kjennes meningsfullt.

Blåsmoens utviklingsarbeid – Danning til demokrati

Selv bruker Anne Line modellen i samarbeid med sitt personal i et pågående utviklingsarbeid i Blåsmoen familiebarnehage. Dette er et utviklingsarbeid som barnehagen også hadde for 15 år siden, men nå har de hentet det frem igjen. Det ble inspirert av et samarbeid mellom ABUP og politiet, som i sin tid så at ungdommer har problemer med å løse konflikter selv. Er kort blikk på dagens mediebilde viser, at dette ikke er et foreldet problembilde. Politiet hadde den gang et ønske om å få personer tett på barn og unge – allerede i barnehagen – til å ha fokus på å hjelpe barn med å kunne stå i og løse konflikter selv.

Personalet på Blåsmoen jobber stadig med å dokumentere og reflektere over, hvordan de løser konflikter blant barn. Hvorfor tar man leken bort og legger den inn i et skap? Hvorfor tar man tid på hvor lenge barna kan få leke med en bestemt leke, for å unngå konflikter rundt deling? Hva gjør det egentlig for barna?

Utviklingsarbeidet som denne barnehagen driver er som nevnt svært aktuelt. Liv Torunn Grindheim viste for noen år tilbake til at det er problematisk at en ønsker å lære barnehagebarn å lære konflikthåndtering ved hjelp av samlinger og ferdiglagd pedagogisk materiell. Barnehagebarn må ifølge henne lære konflikt i konflikt.

Vi heier på Blåsmoen familiebarnehage og synes det var svært inspirerende å få et innblikk i barnehagens utviklingsarbeid. Vi gleder oss å høre videre om alt det spennende pedagogiske arbeidet som foregår i kommunens minste barnehager.