Veiledet selvstendig uke er en del av den aller siste praksisperioden som grunnskolelærerstudentene har i utdanningen sin, og er for mange forsmaken på det virkelige lærerlivet.
– Vi hadde ansvaret for alt som ligger til lærerrollen, fra undervisning og å få timeplanen til å gå opp til tilbakemelding og å ha kontaktlæreransvaret med foreldrekontakt, forteller John Arild Sjøen, student på GLU 5-10.
Praksisformen innebærer at studentene overtar skolen, mens skolens personale får mulighet til å drive med faglig utviklingsarbeid eksternt.
Eksterne veiledere
– Men det er jo ikke sånn at vi ble overlatt helt til oss selv, smiler Katrine Sirnes Nesheim, også hun student på GLU 5-10.
I den selvstendige uken er det studentene som har ansvaret for å drive skolen, men UiA har engasjert eksterne praksislærere som til vanlig jobber ved andre partnerskoler i grunnskolelærerutdanningene. Disse praksislærerne har søkt om å få rollen som ekstern praksislærer i selvstendig uke. I tillegg er faglærere fra UiA som underviser i pedagogikk og elevkunnskap til stede.
– De eksterne praksislærerne har ansvaret for å veilede oss, være en faglig støtte og bistå i situasjoner der det er nødvendig, sier Leslie Anne Løvdal Houck, som studerer til å bli lærer på 1.–7. trinn.
Ivareta alle parter
Det er viktig for UiA at uken skal være lærerik og virkelighetsnær, samtidig som den skal oppleves som trygg for alle involverte parter: elever, foresatte, studenter og praksislærere.
– De eksterne praksislærerne er erfarne lærere som har god kunnskap om lærerprofesjonen, og selv om de ikke kjenner den aktuelle skolen eller elevene, har de erfaringer som kommer både studenter og elever til gode, sier Vidar Austrud, praksisleder for grunnskolelærerutdanningene ved UiA.
Studentene har ikke ansvar for den administrative ledelsen og en representant fra skolens ledelse er til stede, samt at fagarbeidere er der som vanlig.
– På den måten sikrer vi at elever med særskilte behov er i varetatt og kan opprettholde sine rutiner. Dette skal være en god opplevelse for alle, poengterer Austrud.
Intensjonen med en praksis som krever litt mer, er at studentene skal få et innblikk i hele lærerprofesjonen og at studentene skal ta selvstendig ansvar.
– At skolen får en mulighet til felles kompetanseheving og utviklingstid som kommer både elevene, studentene og grunnskolelærerutdanningene til gode, er en skikkelig god bonus, sier Austrud.
Gradvis progresjon
Grunnskolelærerstudentene på UiA får prøve seg i praksis i hvert semester fra første studieår, og de syv tidligere praksisperiodene bygger på hverandre og gir studentene en gradvis progresjon som leder opp til det de omtaler som en «real life experience».
– Tidligere i utdanningen har vi hatt praksis på ulike skoler med ulike klasser og praksislærere. Det gjør at vi får prøvd oss i ulike miljøer som gir oss et større inntrykk av hvordan det er å være lærer i skolen enn om vi hadde vært i samme klasse alle fire årene, sier John Arild.
Veiledet selvstendig uke er, for mange av studentene, første gangen de står foran en klasse alene i undervisningsrommet. De foregående praksisperiodene er organisert som gruppepraksis på to til fire studenter hvor praksislærer og medstudentene observerer og gir tilbakemelding.
Godt forberedt
– Vi har blitt mer og mer vant med å være i klasserommet i løpet av utdanningen, og godt er det! Jeg tror ikke jeg hadde hatt et like stort utbytte av selvstendig uke dersom den hadde vært plassert i første semester, ler Katrine.
– Det har vært veldig støttende å ikke være alene og ha andre og spille på, og så er det fint å oppleve at vi har blitt mer og mer selvstendige underveis, sier Leslie.
– Etter 3,5 år er det godt å ta undervisningen alene, synes John Arild. Han er den eneste av de tre studentene som hadde jobbet som vikar i skolen før han begynte på utdanningen. – Jeg vil oppfordre de som skal ut i siste praksisperiode til å bare hoppe i selvstendig undervisning. Jo før, jo bedre.
Tettere veiledning
Den siste praksisperioden i grunnskolelærerutdanningene har en varighet på seks uker, hvorav den første er lagt til høstsemesteret i fjerde studieår og de fem siste er lagt til vårsemesteret.
– Den første praksisuken på høsten er mer som en introduksjon til klassen, praksislærer og skolen. Fem dager går veldig fort og du blir ikke så godt kjent med elevene, men du får et inntrykk av hvem de er og hvordan skolen fungerer, sier Katrine.
I de tre praksisukene før selvstendig uke følger studentene læreren de skal fungere for i selvstendig uke, for å bli kjent med dennes rolle, arbeidsoppgaver og, ikke minst, elevene de skal jobbe med. Samtidig forbereder de seg på selvstendig undervisning ved å ha én dag i hver av de første ukene hvor det er de som har ansvaret for klassen og undervisningen.
– Vi fikk mer veiledning av praksislærer i denne praksisperioden, hvis vi ser bort ifra den selvstendige uken hvor vi skulle prøve oss på egenhånd. Og fordi vi gikk én til én, ble veiledningen mye tettere og vi kunne få tilbakemeldinger på andre aspekter av lærerrollen enn bare det som skjer i klasserommet, som for eksempel karaktersetting, forteller John Arild.
– Veilederen er der for deg og ikke hele gruppen, supplerer Leslie.
Samme praksis – ulike opplevelser
Fordi studentene går inn i etablerte lærerstillinger med ulike roller og innhold, har de også ulike opplevelser av denne praksisperioden. Leslie og John Arild fungerte som kontaktlærere hvor de hadde ansvaret for en bestemt klasse i nesten alle fagene som klassen hadde denne uken. Katrine hadde rollen som faglærer i kunst og håndverk, som er hennes masterfag.
– I selvstendig uke fungerer du i rollen som læreren du «vikarierer» for, og går inn i de timene som denne ville hatt dersom den var til stede, forklarer John Arild, – Dette gjør at du også blir nødt til å undervise i fag du kanskje ikke har i utdanningen din, men sånn er det også i virkeligheten.
– Men det er viktig å si at alle får undervise i masterfaget sitt i praksis, selv om det er i ulik grad, skyter Leslie inn.
Katrine fikk ha mange undervisningstimer i masterfaget sitt.
– Fordelen med å fungere som faglærer var at jeg bare hadde timer i kunst og håndverk og fikk prøvd ut ulike undervisningsopplegg. Ulempen var at jeg hele tiden hadde nye elever i undervisningen og dermed ikke fikk sjansen til å skape en relasjon til dem, som er en veldig viktig del av læreryrket, forteller hun.
John Arild hadde rollen som kontaktlærer og fikk prøve seg på litt av hvert.
– Som kontaktlærer har jeg fått muligheten til å være tettere på én klasse gjennom hele praksisen, og på den måten har jeg fått mer relasjon til disse elevene enn tidligere. Det var som å gå rett inn i pedagogikkboka, ler han.
Leslie testet ut hvordan det er å være en av to lærere i en større klasse og fikk kjenne på de utfordringene som kan følge med.
– Heldigvis hadde vi en god praksislærer som ga oss et godt grunnlag for å lede klassen den uken hvor det var vi som hadde ansvaret. I tillegg er det en annen måte å undervise på når vi går i par og vi må tilpasse oss til hverandres undervisningsmetoder og egenskaper. Veldig spennende og lærerikt.
Mestringsfølelse
I forkant av praksisperioden hadde studentene blitt godt forberedt både gjennom tidligere praksisperioder, men også gjennom undervisning. Og det vanket også noen mer, eller mindre, gode ord på veien.
– Vi fikk advarsler om at det ville bli kaos, men det skjedde ikke. Jeg er overrasket over hvor bra det egentlig gikk, ler Leslie.
– Det er ikke nødvendig å være verken stresset eller redd for selvstendig uke. Man er ikke alene. Men så klart er det lov til å være spent og litt nervøs, betrygger Katrine.
– Jeg fikk en skikkelig god mestringsfølelse etter denne praksisen. Nå vet jeg at jeg kan være lærer, avslutter Leslie.