– Det var spennende å få vite om sluttfasen i prosjektet; at det ble til en fagartikkel som nå er publisert internasjonalt. Det ble en ordentlig avslutning for dette unike prosjektet som har gått over fire år, sier Sølvi Kleiva Ugland som har ledet «No Problama»-prosjektet på Eide skole.
Liten idé ble til stort prosjekt
Det er i disse dager fire år siden Norge gikk i lockdown som følge av korona-pandemien. Kort tid etter nedstengingen, i april 2020, oppdaget UiA-professor Randi M. Eidsaa en popup-utstilling med dekorerte steiner i lysløypa ved Eide skole i Homborsund.
Eidsaa kontaktet skolen og fant ut at det var en skoleelev og hennes mor som hadde malt steinene og plassert dem der til glede og trøst for lysløypas brukere.
Lærere og elever fra Eide skole startet et samarbeid med Eidsaa og studenter fra UiAs Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk om å utvikle et kunstnerisk prosjekt med utgangspunkt i steinutstillingen. Prosjektet fikk tittelene No Problama.
Fire år senere er resultatene fra prosjektet omtalt i den nye artikkelen som finnes i samlingen Art and Crisis på Routledge Open Research.
Artikkelforfatter Randi M. Eidsaa, som også ledet kunstprosjektet, sier at «No Problama» presenteres som et eksempel på en «corona performance». Dette begrepet er nå i aktiv bruk hos forskere som undersøker kunstneriske aktiviteter som ble utviklet under pandemien.
Hemmelig kunst i lysløypa
– Vi visste ikke at våre steiner skulle bli til noe stort. Vi hadde jo bare lyst til å gjøre noe som var hyggelig for de som gikk i lysløypa da Norge ble nedstengt, sier Elin Reitan.
Sammen med datteren Erle, la Reitan ut de dekorerte steinene i lysløypa i Homborsund i mars 2020. De holdt initiativet hemmelig i noen dager før de gav seg til kjenne.
– Det strømmet inn kommentarer på Facebook, også med spørsmål om hvem som hadde lagt ut steinene. Etter hvert var det flere som plasserte steiner i løypa og vi hørte at liknende utstillinger skjedde andre steder i landet, sier hun.
Forankret i forskningsgruppe
Randi Eidsaa og Siemke Böhnisch leder forskningsgruppen Kunst og konflikt på Universitetet i Agder. No Problama er ett av prosjektene som er forankret i gruppen. Forskningsgruppen arbeider med kunstuttrykk i sammenhenger der konflikt står sentralt.
– Det kan handle både om å skape, å medvirke i, å lede, å dokumentere eller å analysere estetiske utrykk. Tematikken strekker seg fra væpnede konflikter til kunstdebatter i media, sier Eidsaa.
I No Problama-prosjektet ble malte steiner, billedkunst, dikt, musikk og dans satt sammen til en kunstnerisk forestilling. Prosjektet gir eksempler på hvordan estetiske uttrykk kommenterer globale og lokale hendelser og kan bidra til debatter om betydningen av kunst og kultur i samfunn og utdanning.
Underveis i korona-perioden bestemte Eidsaa seg for å se på No Problama-prosjektet som en del av temaet kunst i krisetider. Eidsaas artikkel beskriver et kunstnerisk prosjekt som ble til i en prosess som måtte tilpasses stadig skiftende smittevernstiltak.
Kunstens potensial i krisetid
Artikkelen refererer til internasjonal forskning på aktiviteter og lockdown-markeringer som ble omtalt verden over.
I artikkelen nevnes blant annet fremføring av operaarier fra italienske balkonger, dirigent Ricardo Mutis tale om musikkens kraft fra en publikumtom konsertsal under nyttårskonserten fra Wien i 2021, og den spanske performance-kunstneren Eugenio Ampudias gjenåpning av Gran Teatro del Lycieu i Barcelona 24. juni 2020.
Ampudio plasserte 2292 grønne planter i en folketom sal og en strykekvartett spilte Puccini’s "Crisantemi". Biokonserten ble streamet til publikum som var isolerte i egne hjem.
Studien bekreftet at i kollektive krisesituasjoner blir estetiske uttrykks funksjon som pynt eller luksus dempet. Man blir i sterkere grad bevisst på kunstens potensial som personlig og kollektiv bearbeidelse av dramatiske hendelser.
Artikkelen beskriver hvordan det ble publisert et stort antall amatørvideoer som viste både sorg, lengsler og humoristiske hverdagsglimt under nedstengingen. Det profesjonelle kulturlivet kom også raskt på banen med digitale formidlingsformer og kjente utøvere stilte opp for å formidle håp. Forskere trakk paralleller til første og andre verdenskrig, da kunsten spilte en nøkkelrolle i utviklingen av sosial samhørighet, forbedring av mental helse og utviklingen av kollektiv identitet. Kunst og kulturaktiviteter fungerte også som en flukt eller en pause fra omstendighetene.
Du kan lese hele forskningsartikkelen på nettsidene til Routledge Open Research.