Dette trinnet viser hvordan prosessen for skoleutvikling kan planlegges. På denne siden får dere se vårt forslag til struktur og gjennomføring for å kunne ta valg som passer til egen skole. Det er viktig å gjøre seg kjent med arbeidsmåtene som strukturer prosessen.
Det er viktig for arbeidet med skoleutvikling at innholdet oppleves som meningsfylt og som et godt supplement til det skolen ellers jobber med. Arbeidsprosessen har som mål å styrke skolen som inkluderende fellesskap.
Presentasjon av School-In (ppt)
Struktur for organisering og gjennomføring
For å få til en god prosess, må skolen planlegge innholdet over flere fellessamlinger i løpet av et semester.
Det må også legges til rette for at personalet kan jobbe sammen mellom samlingene. Det er behov for tid til utprøving og drøfting.
Organisering av innhold i skolens fellestid
1. Fellessamling:
Introduksjon av arbeidsprosessen og av kartleggingen (se trinn 2)
- Presentasjon av strukturen for bruk av fellestid og mellomarbeid
- Gjennomføring av kartleggingen
2. Fellessamling:
Presentasjon av kartleggingen og skolens utviklingsområde (se trinn 3)
- Organiser «Grupper på tvers»
- Diskuter gjerne kartleggingen og personalets syn på denne og utviklingsområdet som følger med
- Sett i gang arbeidet med utviklingsområdet gjennom arbeidsmåtene: Faglig innspill, Dialogcafe, Refleksjonssirkel med utvikling av tiltak
- Gruppene arbeider med tiltakene de har prøvd ut og gir hverandre tilbakemelding mellom samlingene
3. Fellessamling:
Gruppene presenterer sine tilbakemeldinger fra arbeidet med tiltakene.
- Presentasjon av nytt Faglig innspill, Dialogcafe, Refleksjonssirkel med utvikling av tiltak.
- Gruppene arbeider med tiltakene de har prøvd ut og gir hverandre tilbakemelding mellom samlingen
4. Fellessamling:
Gruppene presenterer sine tilbakemeldinger fra arbeidet med tiltakene.
- Presentasjon av nytt Faglig innspill, Dialogcafe, Refleksjonssirkel med utvikling av tiltak.
- Gruppene arbeider med tiltakene de har prøvd ut og gir hverandre tilbakemelding mellom samlingene
5. Fellessamling:
Gruppene presenterer sine tilbakemeldinger fra arbeidet med tiltakene. Avsluttende kartlegging (se trinn 4)
6. Fellessamling:
Tilbakemelding på kartleggingen og hvor langt skolen er kommet i sin utvikling av Inkluderende fellesskap.
Deres felles innsats, vil synes i den avsluttende kartleggingen. Realisering av tiltakene som en fast del av skolehverdagen skal være målet.
Gjennomføring
Gjør dere kjent med arbeidsmåtene som strukturer prosessen:
Gruppearbeid
Dere skal jobbe i grupper på tvers av trinn og fag. Vær spesielt oppmerksom på rollefordelingen i gruppearbeidet. Tenk godt igjennom hvem som skal være gruppeleder og bordvert for hver tverrfaglig gruppe, og en tabell skal lages for alle tverrfaglige grupper. Inndelingen gjelder for hele semesteret. Last ned tabellforslag (word).
Gruppene skal arbeide og lære sammen hele prosessen for en kontinuerlig utvikling. Skolens ledelse deler i grupper og velger gruppeleder.
Gruppelederne har ansvar for å
- lede dialogcafe og refleksjonssirkel
- dokumentere hver samling og resultatene fra samlingen ved bruk av Dialogcafe og refleksjonssirkelark.
- samle og lagre gruppenes arbeid og gjøre dette tilgjengelig for alle slik at prosessen og diskusjoner kan fortsettes mellom og i de neste samlingene.
Organisasjonsdidaktikk
Didaktikk omhandler undervisningsprosessen som beskriver forholdet mellom lærer, faginnhold og elever. Begrepet betyr enkelt sagt «læren om undervisning», og er læreres språk for hvordan vi planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning. Organisasjonsdidaktikk står tilsvarende for læren om hvordan vi kan planlegge, gjennomføre og evaluere hvordan vi som kollegium kan utvikle og tilegne oss kunnskap sammen i en organisasjon.
Som dere vil se på denne nettsiden er organisasjonsdidaktikken grunnlaget for arbeidsmåtene og strukturen som presenteres. Den er også grunnlaget for hvordan skoleeiere kan støtte prosessledelse i kommunens skoler. Vår forskning viser at organisasjonsdidaktikken er en metode for å organisere felles læring i profesjonsfellesskapet, som er viktig for å utvikle strukturer og arbeidsformer som får frem personalets kunnskaper og gir muligheter for å dele, og å teste ut ny kunnskap gjennom praktisk arbeid i klasserommet.
Vi har sett at der hvor skoler anvender organisasjonsdidaktikken, skjer det endringer i personalets forventninger til egen kunnskap, til elevene og eget arbeid (Midtsundstad, Dalehefte, Hillen, Horrigmo & Ingebrigtsvold Sæbø, in prep).
Arbeidet består av seks trinn:
Trinn 1: Kartlegging av skolen
Trinn 2: Systematisk bruk av kartleggingen som utgangspunkt for å sammenligne seg med andre skolers inkluderende læringsmiljø for å se eget utviklingspotensial. (For å involvere personalet i å ta stilling til og konkretisere utviklingsområdet ytterligere kan personalet delta i en prosess der utviklingsområdet spisses- se Mental Mapping Respons metoden)
Trinn 3 og 4: Utviklingsområdet som kommer frem av kartleggingen: Undervisning, Lokal tilknytning, Elevrollen eller Profesjonsfellesskap, er utgangspunkt for trinn 3 og 4. De som leder prosessen legger frem ny kunnskap for personalet som deles i ca. fire-fem grupper på tvers av trinn og team, og organiserer dialogcafe med et bord per gruppe og utgangspunkt i disse gruppene og tilhørende spørsmål (Se nettsidens arbeidsmåter: Grupper på tvers, Faglige innspill, Dialogcafé, Refleksjonssirkel og Tilbakemeldinger).
Når dialogcafeen er gjennomført, velger gruppene ut et område de vil ta videre til refleksjonssirkel som gir dem muligheter til å utarbeide konkrete tiltak som de prøver ut i praksis.
Trinn 3 og 4 kan repeteres flere ganger med innspill til ny kunnskap, faglige diskusjoner og utvikling av tiltak eller justering og presisering av tiltak kollegiet allerede er i ferd med å prøve ut. Når denne prosessen med sine strukturer er gjennomført over en tid, er det lurt å kartlegge på nytt. Skolen vil da se om arbeidet deres har fått resultater.
Trinn 5: Ny kartlegging
Trinn 6: Ny tilbakemelding, sammenligning og forslag til videre arbeid, kanskje med et nytt utviklingsområde.
Se nettsidens ulike trinn for mer informasjon.
Organisasjonsdidaktikken er anvendelig for andre typer kartlegging enn den som presenteres her, og kan brukes som struktur for flere typer endringsarbeid i ulike organisasjoner.
Refleksjon over egne utviklingsbehov
Kompetanseløftet 2020 legger stor vekt på refleksjon for å lære og for å utvikle praksis. I presentasjonen som introduserer School-In på trinn 1, vises det til overordnet del som sier at hele personalet skal reflektere over skolens utviklingsbehov (Overordnet del, 3.2). Ofte er skolepersonalet veldig fornøyd med seg selv – og det er jo vel og bra, men hvilke betingelser har de da for å reflektere over utviklingsbehov?
Deltagerne i prosjektet har blitt veldig opptatt av en teori om refleksjon, som har fått betydning for forståelsen av hva som kreves for å kunne reflektere over behov for utvikling. De har derfor understreket betydningen av at denne teorien presenteres på nettsiden. Det er teorien til Wacherhausen som skiller mellom 1. ordens- og 2. ordens refleksjon.
1. ordens refleksjon kjennetegnes av at vi beskriver det som er og slik det burde være, mens 2. ordens refleksjon kjennetegnes av at vi stiller spørsmål ved egen praksis og at vi gjør oss selv til gjenstand for kritisk refleksjon. Det er dette som gir muligheter til å analysere og kritisere virksomhetens hverdagspraksis og kunne komme frem til utviklingsbehov.
Det er enkelt å beskrive praksis slik den er og slik det burde være, men det er mer utfordrende å stille spørsmål ved egen praksis, se kritisk på egen yrkesutøvelse og analysere og kritisere egen skoles hverdagspraksis. Men forskjellen mellom de to ser ut til å være avgjørende for å kunne identifisere utviklingsbehov og få til endring.
Wackerhausen sier også at refleksjonen blir forskjellig alt etter hvilke rammer den har. Rammene beskrives ved at vi alltid reflekterer på noe (situasjon/elev), vi tenker med noe (begreper -), ut fra noe (motivasjon/mål) og innenfor noe (skolen, trinnet, teamet) (Wackerhausen, 2009).
Refleksjonens rammer kjennes igjen i metoden som presenteres på denne siden. Grupper på tvers setter rammer for å kunne reflektere på skolefellesskapet. Faglige innspill gir oss begreper for refleksjonen. Utviklingsområdet setter rammene for refleksjonens ut fra noe (mål /motivasjon gjennom kartleggingen). Og dialogcafe, refleksjonssirkel som fører til tiltak og tilbakemeldinger rammer inn refleksjonens innenfor noe. På den måten legges det il rette for refleksjon på 2. ordens nivå.
Refleksjonens rammer kan kanskje også være en veiviser i å legge til rette for elevenes refleksjoner?