Manikins Mediate Lifelong Learning Skills
in Nursing Education
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesningen: Hvilken fremtidig rolle kan simulering med manikins ha i vurderingsprosessen ved eksaminering i sykepleierutdanninger? Hva kan vi lære av den internasjonale forskningslitteraturen?
Les avhandlingen i AURA!
Disputasleder: Førsteamanuensis og instituttleder Dag Tomas Sagen Johannsen, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: Førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad, Avd. for kvalitet og helseteknologi, Universitetet i Stavanger
- Andreopponent: Professor Maria Jirwe, Röda Korsets Högskola, Sverige
- Komitéleder: Førsteamanuensis Jan Georg Friesinger, Institutt for psykososial helse, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Professor Mariann Fossum, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Medveiledere:
- Førsteamanuensis emerita Else Mari Ruberg Ekra, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder og
- Professor Andreas Prinz, Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i Agder
Sammendrag
Å leke med dukker i sykepleierutdanningen
I dagens sykepleierutdanning er det blitt vanlig å bruke forskjellige menneskelignende simuleringsdukker i undervisningen. Samtidig mangler vi kunnskap om hvilken betydning slike dukker har for sykepleiestudentenes læring. I avhandlingen har jeg utforsket hva det gjør med sykepleiestudenters læring å bruke slike dukker som læringsverktøy. Hensikten var å tilføre kunnskap om hvordan vi kan bruke dukkene for å øke læring som er relevant for studentenes fremtid som sykepleiere.
Først studerte jeg eksisterende forskning om sykepleierstudenters erfaringer med simuleringsdukker for å forstå hvilken rolle dukkene spiller for studentenes læring. Deretter gjennomførte jeg en feltstudie der jeg observerte og intervjuet studenter for å få kunnskap om hvordan de selv opplever og bruker dukkene i forskjellig undervisning. Til slutt planla jeg, sammen med studenter og en lærer en læringsaktivitet med simuleringsdukker for å undersøke hva studentene lærte av dette.
Mine funn viser at simuleringsdukker både er en død ting samtidig som de representerer en pasient. Som en ting ble de brukt til å trene på tekniske ferdigheter, som å ta blodtrykk, og da betydde det lite at den liknet et menneske. Som representasjon påminnet dukken studentene om en pasient, noe som hjalp dem å trene på tekniske ferdigheter og kommunikasjons- og omsorgsevner samtidig. Da hadde det menneskelige utseende en sentral betydning.
Dukkene vekket studentenes interesse bare ved å være tilstede i rommet. De hjalp studentene til å samle seg om et felles mål i å ta vare på pasienten. Studentene begynte ofte å simulere spontant uten at læreren hadde gitt beskjed om det. Dukkene stimulerte til diskusjon, refleksjon og samarbeid. Jeg fant også ut at det å gi sykepleierstudenter frihet til å planlegge læringsaktiviteter med dukkene gav verdifull erfaring med og trening i planlegging, problemløsning og beslutningstaking.
Avhandlingen viser at simuleringsdukker er mer komplekse enn ved første øyekast. Det at de likner et menneske kan gi en følelse av pasientnærvær og invitere studentene til å eksperimentere med sykepleierrollen. Å jobbe med simuleringsdukker gir innsikt og trening i diskusjon, refleksjon og samarbeid, noe som er viktige ferdigheter for en sykepleiers yrkesutøvelse og faglige utvikling. Simuleringsdukker danner et møtepunkt for kreativitet, eksperimentering og erfaringsbasert læring. Dette legger grunnlag for videre læring og kan hjelpe nyutdannede sykepleiere til å mestre overgangen fra å være student til å være sykepleier.
I avhandlingen argumenterer jeg for å introdusere sykepleiestudenter for ulike simuleringsdukker tidlig i utdanningen. Utdanningene bør tilrettelegge for selvstyrt egentrening med dukkene og bruke dem som støtte i teoretisk undervisning. Studentene kan ha stor nytte av å bruke simuleringsdukker i selvstyrte- og studentaktive læringsaktiviteter.
Om kandidaten
Jorunn Aas Handeland (f. 1975 i Oslo) er utdannet sykepleier ved Diakonhjemmet Høgskole i 1997. Hun har mellomfag i sosiologi fra Linköpings Universitet, Sverige i 2002.
Handeland har lang erfaring som sykepleier, blant annet fra kreftomsorg ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet og Universitetssjukhuset i Linköping (Sverige). Hun har også erfaring fra psykiatrisk helsearbeid ved Tøyen distriktspsykiatriske senter, Lovisenberg sykehus. Hun jobbet fra 2006 som sykepleier, fagsykepleier og enhetsleder ved medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus.
Handeland tok i 2012 en mastergrad i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo og begynte da som høgskolelektor ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Diakonhjemmet Høgskole (nå VID). I 2017 begynte hun som universitetslektor ved bachelorutdanningen i sykepleie ved Universitetet i Agder, der hun underviser i dag. Handeland har siden oktober 2018 fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA med spesielt fokus på profesjonslæring, teknologi og sykepleie. Hennes doktorgradsprosjekt har vært tilknyttet Institutt for helse- og sykepleievitenskap og Senter for eHelse.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder instituttleder Dag Tomas Sagen Johannesen med kopi til Eli Andås.