Methodological considerations when monitoring and promoting physical activity in cancer populations. Towards translation of evidence into broader application and impact
- Prøveforelesning starter kl. 11.15
- Disputas starter kl. 13.30
Tema for prøveforelesningen: Skal fysisk aktivitet være standardbehandling i kreftbehandling? Beskriv ulike hindre og tilpasninger som innføring av fysisk aktivitet kan ha på pasient-, helsepersonell- og systemnivå (?)
Les avhandlingen i AURA
Disputasleder: Professor Stephen Seiler, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: Professor Cecilie Thøgersen-Ntoumani, Institut for idræt og Biomekanik, Syd Dansk Universitet, Danmark
- Andreopponent: Professor John Saxton, School of Sport Exercise and Rehabilitation, University og Hull, United Kingdom
- Komitéleder: Førsteamanuensis Oddveig Reiersdal Aaberg, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Professor Sveinung Berntsen Stølevik, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
Medveiledere:
- Seksjonsoverlege, professor Ingvild Vistad, Sørlandet Sykehus HF og UiO
- Dosent Ingrid Demmelmaier, Institutionen för fokhälso- og och vårdvenskap; Folkhälsa, arbetsliv och rehabilitering, Uppsala Universtitet, Sverige
Sammendrag
Det overordnede målet for avhandlingen var å adressere kunnskapshull i forskningslitteraturen relatert til metodologiske komponenter i studier som måler og fremmer fysisk aktivitet og trening hos kreftpasienter. Et sentralt mål i kreftomsorgen bør være å øke den langvarige helsen til pasientene. Dette kan innebære å støtte kreftoverlevere til å selvstyre helsen sin, inkludert helseatferder slik som fysisk aktivitet, som har vise seg på ha positive effekt på helseutfall og langsiktig livskvalitet. For å oppnå dette trenger vi flere studier som kan oversette nåværende kunnskap og evidens til forskning med større bredde og med høyere relevans for praksisen.
Det første målet i avhandlingen var å finne den korteste måleperioden for reliable estimater av fysisk aktivitet blant kreftoverlevere. Når en aktivitetsmåler anvendes i forskning, er nøyaktige mål av tid brukt i forskjellige intensiteter avgjørende for å undersøke effekter av, eller endringer i, fysisk aktivitet. Aktivitetsmålere som bæres på kroppen, ofte referert til som objektive målinger, anses som mer nøyaktige sammenlignet med selvrapporteringsmetoder. Imidlertidig kan måleprotokollen påvirke påliteligheten til dataene samt ha implikasjoner for studiedeltakelse og frafall. Vi fant at det var mulig å utnytte en kortere, mer anvendelig, mindre ressurskrevende og potensielt mindre belastende måleprotokoll, og fortsatt få reliable estimater av fysisk aktivitet på gruppenivå.
Det andre målet med avhandlingen var å studere hvordan deltakerkarakteristikk og type treningsintervensjon påvirket frafall fra disse studiene. Ofte er utvalget i randomiserte kontrollerte studier utsatt for seleksjonsbias, noe som påvirker hvorvidt utvalgene representerer populasjonen av kreftoverlevere. Dersom intervensjonene også opplever at visse deltakere dropper ut av studien kan dette gjøre utvalget enda mindre representativt. I avhandlingen ble data fra 34 randomiserte kontrollerte treningsintervensjoner med 2467 kreftoverlevende analysert. Signifikant høyere frafall, og dermed mangelfull data, ble funnet i visse subgrupper med lik karakteristikk, noe som potensielt påvirker den eksterne validiteten og generaliserbarheten til forskingsresultatene.
Det tredje målet i avhandlingen var å vurdere assosiasjonen mellom selvstyringsferdigheter og fysisk aktivitet blant kvinner tidligere diagnostisert med gynekologisk kreft. Ulike ferdigheter innen selvstyring og deltakelse i fysisk aktivitet ble vurdert blant 1433 kvinner. Vi fant at de mer aktive deltakerne rapporterte å være mer engasjerte i sine hverdagsaktiviteter, planla og prioriterte aktiviteter de syns var gøy, og viste motivasjon til å bedre livssituasjonen sin. De rapporterte også høyere grad av selvmonitorering, handlingskraft når symptomer forverret seg, og hadde realistiske forventninger til seg selv og sine helseplager. Disse ferdighetene kan utgjøre relevante mål for intervensjoner med fokus på forbedring av helseatferd og fysisk aktivitet.
Om kandidaten
Benedikte Western (f. 1994, Oslo) er utdannet med en bachelor i ernæring (2017) ved Oslo Nye Høyskole (tidl. Bjørknes Høyskole) og en mastergrad i folkehelsevitenskap (2019) ved Universitetet i Agder. Benedikte begynte sin doktorgrad ved Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving i august 2020.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder professor Stephen Seiler med kopi til seniorrådgiver Eli Andås.