.jpg)
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesning: "Gjør rede for teori om «institusjonell logikk». Ta utgangspunkt i eksemplene fra det empiriske materialet i avhandlingen og drøft hvordan teorien kan være relevant for psykisk helsearbeid."
Les også hele avhandlingen i AURA.
Disputasleder:
Professor Siri Håvås Haugland, instituttleder ved Institutt for psykososial helse, UiA
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: Dosent, PhD Inge Storgaard Bonfils, Københavns Professionshøjskole, Institut for Sosialrådgiveruddannelse, Det Pædagogiske Fakultet, Danmark
- Andreopponent: Forsker II, PhD Tonje Fyhn, Avdelingsleder Velferd, arbeid og helse, NORCE
- Komitéleder: Professor emeritus Dagfin Ulland, Institutt for psykososial helse, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Assisterende fylkeslege, PhD Liv Olaug Tveit Walseth, Statsforvalteren Agder og tidligere Forskningsenheten Sørlandet Sykehus HF
- Medveileder: Professor emerita Inger Beate Larsen, Institutt for psykososial helse, UiA
Sammendrag
I avhandlingen utforskes Individual placement and support (IPS) / individuell jobbstøtte, en evidensbasert metode for arbeidsrehabilitering spesielt utviklet for mennesker diagnostisert med en alvorlige psykiske lidelse, vanligvis en psykoselidelse eller en stemningslidelse. IPS skiller seg fra andre former for arbeidsrehabilitering på to hovedområder. Det første er at det i IPS benyttes en «place-train» tilnærming, som vil si at jobbsøkerne kommer raskt ut i en lønnet jobb og at nødvendig opplæring og oppfølging foregår på arbeidsplassen og i de arbeidsoppgavene den enkelte skal utføre. Det andre er at arbeidsoppfølgingen er integrert i helsetjenesten. Kvantitative studier viser at mange i målgruppen ønsker hjelp til å komme i jobb og at IPS bidrar til arbeidsdeltakelse. Det er imidlertid fortsatt mange som mottar IPS som ikke kommer i jobb. Hensikten med avhandlingen var derfor å utforske hvordan IPS utspiller seg i praksis og oppleves av de involverte, for på den måten å komme frem til mulige forbedringer.
Doktorgradsprosjektet består av en systematisk litteraturstudie (metaetnografi), en observasjonsstudie og en intervjustudie.
I litteraturstudien undersøkte vi hva som tidligere er funnet i kvalitative studier om opplevelser fra deltakelse i IPS. Tidligere studier vektlegger relasjonen mellom jobbsøkeren og jobbspesialisten. Jobbsøkere opplever denne relasjonen som avgjørende, samtidig som de fremhever at støtte fra behandlere, veiledere i velferdstjenesten (i Norge NAV), familie og venner også er viktig i prosessen mot jobb. Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan behandlere og NAV-veiledere opplever og bidrar i IPS.
I observasjonsstudien undersøkte vi hvordan behandlere og NAV-veiledere bidrar i IPS. Jeg observerte 16 samarbeidsmøter mellom jobbsøkere, behandlere, NAV-veiledere og jobbspesialister. I intervjustudien undersøkte vi hvordan et utvalg deltakere opplevde de observerte møtene. I den forbindelse gjennomførte jeg 18 intervjuer med jobbsøkere, behandlere og NAV-veiledere. Det ble tatt lydopptak av samtalene i møtene og i intervjuene. Disse ble transkribert og analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse.
Et hovedtema i de to siste studiene var at økonomisk usikkerhet hindret fullt fokus på å mestre arbeid. Jobbsøkerne opplevde at deres økonomiske trygghet var avhengig av forståelse fra NAV-veilederne, og at behandlerne var i posisjon til å øke denne forståelsen. Både NAV-veiledere og behandlere opplevde at de kunne ha gitt mer oppmerksomhet til det jobbsøkerne sa og på den måten vært til bedre hjelp. Mulighetene i samarbeidsmøtene ble ikke tilstrekkelig utnyttet. En vesentlig grunn til dette var ulik forståelse av hvilken informasjon som skulle deles og hva som var beskyttet av taushetsplikt.
Avhandlingen bidrar til praksis og forskning på IPS gjennom å tydeliggjøre rollene til behandlere og NAV-veiledere. Ved implementering av metoden vil det være viktig å avklare behov, forventninger og praksis knyttet til informasjonsutveksling og taushetsplikt. Avhandlingen kan også gi kunnskap til debatten om økning i antall unge uføre og hva som kan bidra til å snu denne trenden. Resultatene i avhandlingen peker på betydningen av økonomisk trygghet som et utgangspunkt for å kunne konsentrere seg om å mestre et arbeid. Dette kan være et viktig innspill til tiltak som settes i gang for å øke arbeidsdeltakelsen.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken for å følge digitalt.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Kontaktperson:
- E-post
- eli.andas@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 18 66