– I Norge er det opp til foreldrene om barnet får i seg næring på skolen. Mange har med seg gode matpakker, men flere har ikke det. De som ikke spiser frokost eller har med matpakke presterer dårligere, og det kan føre til utenforskap og frafall i skolen, sier professor Frøydis Nordgård Vik ved Universitetet i Agder (UiA).
Hun har forsket på skolemat i flere år. I 2022 publiserte hun og to andre forskere en vitenskapelig artikkel som viste en tydelig sammenheng mellom frokost og prestasjoner på skolen.
Les artikkelen ved å følge denne lenken.
Mange dropper frokost
Resultatene viste at en tredjedel av nedgangen i naturfag, og halvparten av nedgangen i matematikk skyldes at elevene ikke spiser frokost. Norske niendeklassinger mister i praksis et halvt års skolegang ved å droppe frokosten.
– Har du ikke noe mat med deg på skolen, så får du heller ikke noe å spise hele skoledagen. Med mindre en kan gå til en butikk i nærområdet, sier Nordgård Vik.
Våre naboland Sverige og Finland har satset på skolemat, helt siden 1940-tallet. Effekten av dette over tid gjenspeiles i skoleresultatene. I dag ligger norske niendeklassinger ett år bak svenske elever i matte og naturfag, og to år bak de finske elevene.
– Skulle bare mangle
– I Sverige har vi i flere tiår hatt varm lunsj på skolen. Matpakkene i Norge er litt rare for oss, sier Julia Hansson.
Hun er prosjektleder ved Sveriges forskningsinstitutt, RISE. Hun var på besøk ved UiA som en del av LEARNFOOD. Det er et nettverk for skolematforskere i Sverige, Danmark og Norge, hvor UiA er med. Forskerne utveksler kunnskap, holder hverandre oppdatert og samarbeider over landegrenser. De har også skrevet en antologi sammen.
Følg denne lenken for å lese antologien.
– Vi har jo en skoleplikt, slik som i Norge, så det skulle bare mangle at barna også får mat. I Sverige er det lovfestet at skolen skal tilby næringsrik mat til elevene. Matsalen i svenske skoler er en fin sosialiseringsarena, hvor alle har lik mat, sier Hansson.
Se til Vinje
Men noen steder i Norge har prøvd ulike skolematordninger, og i Vinje kommune har de holdt på med skolemat over lengre tid. Der serveres alle elever fire kalde lunsjer i uka, og som regel varm lunsj én dag i uka.
– Vinje kommune har holdt det gående i 14 år. Nå begynner de å se effektene, og det er bred politisk enighet om at de skal fortsette. Resultatene kommer, men det tar tid og koster penger, sier Nordgård Vik.
Begynn med brød
I Sverige bygges alle nye skoler med kantine. Å bygge om alle norske skoler for å kunne servere varm skolemat vil bli svært dyrt. Men professoren mener en ikke trenger å gå så drastisk til verks.
– Brød og pålegg er helt flott! En trenger ikke gjøre dette veldig vanskelig. Det viktigste er at alle elever sikres god næring på skolen og et sosialt fellesskap rundt skolemåltidet, sier Nordgård Vik.
Kontakt forskeren:
- E-post
- froydis.n.vik@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 18 55