Universitetet i Agders (UiA) aller første kull med AKS-sykepleiere blir uteksaminert til sommeren. AKS står for avansert klinisk allmennsykepleie, og er en mastergrad for sykepleiere. Men akkurat hva de kan bidra med er ikke så godt kjent i Agder.
– En AKS-sykepleier er en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Deres breddekompetanse kan brukes mange steder i kommunene. De kan gi pasienter økte muligheter til å klare seg selv bedre, noe som er nødvendig nå som flere skal bo hjemme lengre, sier førsteamanuensis Kristin Jeppestøl ved UiA.
AKS-sykepleiere kan gjøre helhetlige, systematiske og kliniske undersøkelser og vurderinger av pasienter. I tillegg kan de fungere som koordinator, faglig støtte og veileder for kolleger. Gjennom dette arbeidet ser de sammenhenger og helheten hos pasienten, i tjenestene og i systemet. Denne funksjonen øker pasientsikkerheten, og sikrer trygghet for pårørende.
Storforbrukere av helsetjenester
En av måtene kommunene kan spare mye penger på er å forebygge såkalte svingdørspasienter. For noen eldre går det ikke lang tid mellom hvert sykehusbesøk. En akutt hendelse, for eksempel et fall, fører ofte til flere komplikasjoner. Uten god tilrettelegging skjer det gjerne flere fall i etterkant.
Da må pasienten frem og tilbake til sykehus for behandling over lengre tid. Det er frustrerende for pasienten, og dyrt for kommunene.
– De som mottar flest helse- og omsorgstjenester er eldre over 65 år, som har mange sykdommer og helseutfordringer samtidig. Denne gruppen vil AKS-sykepleiere i kommunene jobbe mye med i kommunene. Men de er også utdannet til kunne ivareta pasienter i alle aldre, og med et bredt spekter av helseutfordringer, sier Jeppestøl.
Det er systemforståelsen og evnen til koordinering av ressurser som fører til store økonomiske besparelser. Det fører i tillegg til økt livskvalitet hos pasienten, som får bedre tjenester.
AKS-sykepleiere kan iverksette målrettede tiltak for å fremme pasientens helse, i nært samarbeid med pårørende, ledere, helsefagarbeidere og andre relevante ressurser.
– En AKS-sykepleier har kompetanse til å sette seg ned sammen med pasienten, kartlegge hvilke ressurser vedkommende har i sitt nærmiljø, og lage en plan for sykdomsforløpet. Tilrettelegging, opplæring i å håndtere en ny hverdag og å være i forkant er veldig viktig for denne pasientgruppen, sier Jeppestøl.
Mastergraden har vært en toårig master frem til i år. Fra høsten av vil det fortsette som en fireårig master på deltid.
– For å starte på mastergraden må du ha bachelor i sykepleie, og minst to års relevant praksis, sier studieprogramleder Anne Valen Skisland.
Etterspurt
To av studentene som snart er ferdige er Toske Lindenburger og Lucia Lezeu Sjaavaag.
– I kommunehelsetjenesten står sykepleierne ofte alene, og jeg kjente på at jeg ville ha mer kompetanse. Sykehjemsplassene er få, og alle skal få muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig. Det påvirker hva slags kompetanse som trengs, sier Sjaavaag.
Hun tror AKS-sykepleiere kan spille en viktig rolle.
– Vi kan være i forkant av forverringer, ha gode planer for pasienter, og gi store muligheter for pasientens medvirkning, sier Sjaavaag.
– Denne utdanningen er rettet mot å jobbe ute i kommunene, som jo er der pasientene oppholder seg mest. Dette er en kompetanse mange kommuner trenger, og jeg ble selv oppfordret til å ta denne utdanningen av Arendal kommune, sier Lindenburger.
– En god løsning
Bedre fordeling av oppgaver er sentralt for fremtidens helsevesen. AKS-sykepleierne kan både avlaste legene og tilføre kvalitet til arbeidet, sier medisinskfaglig rådgiver i Kristiansand kommune, Erling Ytrehus.
– Vi har sett god effekt av å bruke sykepleiere i tverrfaglige team sammen med leger. Vi har en bemanningskrise nå, og da må vi se på hva vi kan gjøre annerledes. Det er heller ikke alle pasienter som har nytte av et femten minutters legebesøk. Her kan AKS-sykepleierne brukes godt, for de kan gi opplæring og gi mer informasjon, sier Ytrehus.
Han har selv jobbet som fastlege i Kristiansand, og jobber nå i Kristiansand kommune med å se på hvordan fremtidens helsevesen bør rigges.
– Fremtidens legesentre vil bestå av tverrfaglige team, og prioritering av sårbare pasientgrupper vil være viktig. AKS-utdanningen er særlig egnet for dette, sier han.