Flåtten kan være bærer av bakterier og virus som kan gi til dels alvorlige sykdommer hos dyr og mennesker. Flått finnes i de fleste deler av verden, og det er til nå identifisert mer enn 900 arter. De mange flåttartene har ulik geografisk utbredelse, og viktigst i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus). Den kan bære med seg en rekke bakterier og virus som kan overføres til dyr og mennesker og forårsake sykdom. Vi finner flåtten i kystnære strøk i store deler av Sør-Norge, fra Østfold i øst til Helgelandskysten i vest, men med hovedvekt i Agderfylkene. Ved Institutt for Naturvitenskapelige fag i Kristiansand arbeider forskerne Vivian Kjelland, Audun Slettan og Lars Korslund med å fremskaffe mer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer.

I de senere årene har det vært et stadig økende fokus på flått og de sykdommer et flåttbitt kan forårsake. Flåttmengden i Norge ser ut til å være økende, og det er også indikasjoner på at flåtten etablerer seg på nye steder i landet. Dette har medført en økning i antall sykdomstilfeller, både av den vanligste flåttbårne sykdommen hos menneske, Lyme borreliose (LB) og andre sykdommer som flåttbåren encefalitt (TBE).

I et samarbeid mellom UiA, Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Sørlandet Sykehus (SSHF), fullførte Vivian Kjelland nylig en doktorgrad innen flått og flåttbårne sykdommer. Som en del av doktorgradsarbeidet har Kjelland utført omfattende felt- og laboratoriestudier for å bidra til økt kunnskap innen feltet. Hun har undersøkt forekomsten av Borrelia burgdorferi sensu lato (s.l.) i flått, og hvilke genotyper av bakterien som finnes i flåtten i Norge. Resultatene viser at en høyere andel av flåtten var smittet sammenlignet med hva som er funnet i tidligere norske og nordiske studier.

Trekkfugler anses å være viktige i den globale spredningen av flått og flåttbårne smittestoff. En del av arbeidet besto i å samle inn flått fra trekkfugl for undersøkelse. Flått fra 6538 trekkfugl fanget ved Lista fuglestasjon, ble analysert for Borrelia-infeksjon. Undersøkelsen støtter antagelsen om at fugler er viktige i spredningen av flått, og at de kan være delvis ansvarlige for utbredelsen av de ulike genotypene av B. burgdorferi s.l. i Europa.

Harepopulasjonen i Norge ser ut til å være i sterk nedgang. Resultater fra Kjellands doktorgradsstudier indikerer at Borrelia-infeksjon med spredning fra bittsted til blod eller indre organer sjelden forekommer hos harer, og at bakterien antagelig ikke spiller en viktig rolle i den antatte populasjonsnedgangen. Resultatene antyder at haren kan være reservoar for enkelte genotyper av bakterien.

Den rollen hjortedyr spiller i Lyme borreliose-økologien, er et tema for debatt. Resultater fra doktorgradsarbeidet indikerer at det er en lavere forekomst av Borrelia-bakterien i flått som har sugd blod av rådyr og elg, enn det som finnes i flått hentet fra terrenget.

Vivian Kjelland disputerte 21. juni 2011 for PhD-graden ved NVH med avhandlingen:"Borrelia burgdorferi in Southern Norway – A piece of the puzzle". Oppgitt emne for prøveforelesning var: "Distribution and impact of tick-borne pathogens other than Borreliain Norway". Arbeidet ble utført i et samarbeid mellom NVH, UiA og SSHF. Studiene ble veiledet av Audun Slettan (UiA), Snorre Stuen (NVH) og Tone Skarpaas (SSHF). Arbeidet ble utført ved Institutt for naturvitenskap ved UiA, og støttet av Sørlandets Kompetansefond, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt helseovervåkingsprogram for hjortevilt og Forskningsenheten, SSHF.

Bildet viser en småskogmus som undersøkes for flått. Ofte er ørene mest utsatt hos de små pattedyrene. Foto: Espen Gregersen

Våre minste pattedyr (mus og spissmus) spiller en viktig rolle som vertsdyr for skogflått, men mengden flått som disse får på seg varierer kraftig fra art til art og mellom ulike individer. I praksis ser man at noen individer har ekstremt mange flått, mens flesteparten har få eller nesten ingen. Slik “klumpvis” fordeling av flått på vertsdyr fører til sykdommer spres raskere. Et viktig steg på veien til å kunne forstå hvordan flåttbårne sykdommer spres er derfor å kunne finne ut hvilke vertsindivider som bidrar mest, og hvorfor. Lars Korslund gjennomfører feltstudier hvor disse spørsmålene belyses.Flått har som andre dyr, behov for å ha effektive mekanismer for å kunne overleve også ved lave temperaturer. Flåtten produserer ikke samme type “frostvæske” som mange insekter, og må derfor ha en annen overvintringsstrategi. Forskere og studenter ved UiA arbeider med å finne mer ut av den genetiske bakgrunnen for slik kuldetoleranse hos flått.

UiA og SSHF har identifisert forskning på flått og flåttbårne sykdommer som et satsingsområde for begge institusjonene, og har nå flere pågående forskningsprosjekter innen feltet. Blant disse er et beiteprosjekt i Arendal som blant annet vil utrede effekt av beiting på flåttetthet og prosjektet ScandTick som har som målsetning å styrke det nordiske samarbeidet omkring flått og flåttbårne sykdommer.