Universell utforming kan være avgjørende i katastrofesituasjoner

Terje Gjøsæter er førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssystemer og forsker ved Senter for integrert krisehåndtering (CIEM), og har sammen med kollegaer ved UiA og OsloMet forsket på hva universell utforming kan bety i krisesituasjoner. 

– Det viser seg at såkalte situasjonsbetingede funksjonsnedsettelser ofte kan påvirke folk som rammes av en krisesituasjon, forteller Gjøsæter. Man kan for eksempel få nedsatt syn på grunn av røyk og støv under en brann, skjelve på hendene under evakuering på grunn av stress og kulde eller når bakken rister i et jordskjelv, eller man går glipp av viktige beskjeder på grunn av støy. Når man skal lage websider og apper som skal kunne brukes i slike situasjoner, for eksempel for å gi informasjon om evakueringsruter eller for at publikum kan rapportere om situasjonen, nytter det ikke å ha liten skrift og små knapper som er vanskelig å treffe.

Hvordan begynte du å jobbe med denne problemstillingen?

– Det hele startet da jeg for fem år siden ble ansatt på Institutt for IT ved OsloMet som kombinert ekspert på universell utforming av IKT og programutvikling. Jeg hadde lenge vært interessert i universell utforming og webtilgjengelighet, og så på dette som en mulighet til å gjøre en forskjell. Om universell utforming er viktig i det daglige, hvor viktig er det ikke da i katastrofesituasjoner, tenkte jeg, inspirert av samtaler med Dr. Jaziar Radianti ved CIEM som er ekspert på krisehåndtering. Vi tok kontakt med Prof. Weiqin Chen som leder forskningsgruppen for universell utforming av IKT ved OsloMet og kom fram til at dette kunne være et viktig tema å ta tak i. Det er gjort lite forskning på feltet og det finnes ingen systematiske initiativer for å jobbe fram kunnskap. Vi avdekket at dette var et kunnskapshull.

Hvordan utviklet dere ideen videre?

– Vi presenterte våre første funn på konferansen Information Technology in Disaster Risk Reduction (ITDDR) i 2017, og det ble godt mottatt. Da vi bestemte vi oss for å gå videre med en systematisk litteraturstudie og en forskningsagenda. Jeg vil si at gjennombruddet kom da vi fant fram til fenomenet «situasjonsbetinget funksjonsnedsettelse» og kunne argumentere for at universell utforming er viktig, og til og med nødvendig for de aller fleste i en krisesituasjon. Vi har også koblet disse situasjonsbetingede funksjonsnedsettelsene med de såkalte «Demons of Situation Awareness»[1], som er 8 forskjellige faktorer som kan hindre situasjonsbevissthet i krisesituasjoner, som for eksempel informasjonsoverbelastning. Dermed har vi også tatt med oss universell utforming som et nyttig og potensielt livreddende verktøy både i kontrollrom, blant frivillige og profesjonelle beredskapsaktører i katastrofeområder og for befolkningen for øvrig.

Samarbeider dere med sluttbrukere i forskningen deres?
– Så langt har vi primært hatt en teoretisk tilnærming for å få at solid teoretisk fundament før vi går videre med sluttbruker-involvering. Nå er vi klare til å validere våre funn og utveksle erfaringer med sluttbrukere og andre interessenter utenfor akademia.  Gjennom samarbeid med relevante aktører håper vi å være en premissleverandør for design av neste generasjon av teknologi for krisehåndtering for å sikre at man tar hensyn til både mangfoldet i befolkningen og hvordan krisesituasjoner påvirker vår evne til å ta beslutninger.

Har dere fått ekstern finansiering for å kunne få til alt dette?

– Faktisk ikke. Vi bestemte oss for å gå løs på dette som et selvfinansiert prosjekt, altså noe vi har jobbet med i vår egen forskningstid, men vi har etter hvert bygget opp dette til et bærekraftig forskningsområde. Vi har til nå publisert 12 artikler, og har et permanent track om temaet på den viktigste konferansen innen Informasjonssystemer og krisehåndtering, nemlig ISCRAM. På årets ISCRAM-konferanse skal vi også tilby en workshop hvor deltakerne kan lære mer om hvordan å ta i bruk universell utforming som et verktøy for å gjøre kriserelatert programvare nyttig for flere. Nå tenker vi at tiden er moden til å tenke på et større eksterntfinansiert prosjekt.

[1] Endsley, M. R., & Jones, D. G. (2012). Designing for situation awareness: An approach to human-centered design (2nd ed.). London: Taylor & Francis.