0
Hopp til hovedinnhold

Praksis i Tanzania og Uganda

Studenter på tredjeåret i Bachelor i sosialt arbeid tar i høst emnet "Klientrettet praksis". Lisa Irén Sayo Øyerhavn, Rebecca Hagen og Maren Kirkhus har valgt å ta praksisoppholdet i Tanzania og Uganda.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Maren Kirkhus har hatt sitt praksisopphold ved Natete drop-in center. Her sammen med sin veileder fra Universitetet i Makerere, Esther Nanfuka (t.v.) og Nampijja Dianah (t.h.), som også jobber ved universitetet og har vært til stor hjelp under koordineringen av oppholdet. Foto: Jannik S. Timenes.

Hilde JohannessenRasha Abdallah og Jannik Stølen Timenes ved Fakultet for samfunnsvitenskap besøkte i oktober fornøyde studenter i praksis i sosialt arbeid ved Tanga International Competence Centre (TICC) i Tanzania og ved Makerere University i Uganda. 

TICC, TANZANIA

Arbeid med barn og mødre i "family homes" 

Studentene ved TICC i Tanga, Lisa Irén Sayo Øyerhavn og Rebecca Hagen, forteller om spennende og varierte dager i felten der de får jobbe ved ulike prosjekter som underorganisasjonen HAMA driver. HAMA er en frivillig organisasjon og driver totalt syv prosjekter knyttet til psykisk og fysisk helse, oppvekst, rådgivning og oppsøkende/forebyggende arbeid med barn/unge og familier. Prosjektene jobber både på individ og samfunnsnivå for å få til positive endringer for deres målgruppe. Lisa og Rebecca forteller at de startet deres periode ved prosjektet «Family homes», en slags mellomting mellom institusjon og fosterhjem ment for de mest sårbare barna som av ulike årsaker ikke kan bo sammen med familiene sine. Tiltaket er frivillig, og foreldrene må samtykke til at barna skal få bo der. I tiden barna bor der jobbes det med veiledning, rådgivning og støtte til barnet og familien for å styrke deres relasjoner. Det legges til rette for kontakt mellom barna og foreldrene.

Det er to slike family homes tilknyttet prosjektet. Det ene, «Fatuma house», er rettet mot barn som er utsatt for vold, omsorgssvikt eller overgrep og kommer fra sårbare familier som av ulike årsaker ikke klarer å ivareta dem. Her bor det permanent en voksen omsorgsperson som har ansvaret for huset, og studentene samarbeider med henne og tolk om tiltak for å bedre hverdagen for barna. Ved «Harriet house» får studentene innblikk i hvordan det er å være et psykisk utviklingshemmet barn og hvilke behov barn med utviklingshemming kan ha. Det har gjort stort inntrykk hvordan denne gruppen kan bli utstøtt og stigmatisert. Noen barn bor ved senteret og andre kommer inn på deres «dagsenter» sammen med familiene for å få råd, støtte, veiledning, massasje og sosialisering. Studentene finner det svært givende å jobbe med barna og mødrene som kommer innom senteret, men ser også store forskjeller på hjelpeapparatet som finnes rundt slike utsatte grupper og hvordan samfunnet sin oppfatning kan påvirke situasjonen for barna og familiene deres.

Rebecca Hagen (t.v.) og Lisa Irén Sayo Øyerhavn sier de er takknemlige for å få erfaring med sosialt arbeid i en helt annen kulturell kontekst enn den de kjenner hjemmefra. Foto: Jannik S. Timenes.

Underviste om pubertet

Den andre delen av studentenes praksis var tilknyttet en barne- og ungdomsskole. Studentene hadde fått ansvar for å lage et undervisningsopplegg for jenter i pubertetsalder med fokus på kropp, grenser, hygiene og beskyttelse mot HIV/Aids. Studentene uttrykker at det er utfordrende å jobbe under andre rammer for hva som er akseptert å snakke om, men at det er nyttig å bli utfordret på sin egen forståelse. Studentene jobbet tett med veileder for å finne en balanse på hvordan de kunne snakke med jentene om prevensjon og beskyttelse uten å ha for mye fokus på sex. Studentene opplever at det ikke er akseptert å snakke om sex, og at det fort kan oppfattes som en oppfordring til at unge skal ha sex, noe myndighetene ikke ønsker. Vi snakket en del om de kulturelle forståelsene og hvordan det er å utøve sosialt arbeid i en annen kontekst enn den de selv kjenner best. Studentene er takknemlige for å få erfaring med å utøve sosialt arbeid i en annen kontekst enn den de selv kjenner best, og opplever at det er nyttig å utfordre hverandres forståelser. Veileder Gloria Chizingwa er glad for at studentene er så ivrige og sier de ofte spør og utfordrer. Gloria og de andre veilederne tilbyr studentene refleksjoner i grupper etter endt dag på prosjektene, der studentene kan ta opp opplevelser og situasjoner som gjør inntrykk.

Studentene fikk god kontakt med barna på skolen, og jentene viste stor interesse for temaet. Det ble en del fnising og latter også. 

KROPP OG HELSE: Studentene har blant annet laget et undervisningsopplegg om kropp, grenser og beskyttelse mot HIV/aids. Foto: Jannik S. Timenes.

Den siste delen av praksisperioden skal studentene tilbringe ved et prosjekt som jobber oppsøkende og forebyggende med ungdom. 

UYDEL i Kampala, Uganda

Maren Kirkhus er den første studentene fra Bachelor i sosialt arbeid som drar på utveksling til Uganda. Hun valgte å søke praksis i Uganda fordi hun ønsket å prøve noe nytt. UiA har lenge hatt samarbeid med Makerere University i Kampala innen utviklingsstudier, og med et nytt Erasmus global mobilitetsprosjekt er samarbeidet utvidet til å omfatte Institutt for sosiologi og sosialt arbeid.

Rehabilitering og arbeidskvalifisering for unge

Universitetet har satt Maren i kontakt med en frivillig organisasjon de jobber tett med kalt UYDEL (Uganda Youth Developement Link). Den har 13 baser fordelt rundt i landet, og Maren gjennomfører sin praksis ved Natete drop-in center. Her får Maren delta på alt av aktiviteter i arbeidet med unge på senteret. Senteret jobber med sårbare unge som er blitt utsatt for overgrep, menneskehandel, tidlig graviditet, eller mishandling. Unge som oppsøker senteret står gjerne i en krevende livssituasjon og har droppet ut av skolen. De sliter med å finne jobber og kvalifisere seg til inntektsgivende arbeid. Ledelsen ved UYDEL forteller at arbeidsledigheten er høy og en stor andel av befolkningen består av unge mennesker med store sosioøkonomiske utfordringer. Ved senteret har de ulike instruktører som hjelper ungdommene med rehabilitering og arbeidstrening/kvalifisering. Her får de muligheten til å lære seg praktiske yrker, slik at de kan komme seg ut i jobb og forsørge seg selv.

Senteret har instruktører innen dansing, frisøryrket, elektrikeryrket og skredderyrket. Maren synes det er givende å jobbe med å gi ungdommene verktøy for å komme seg videre.

To jenter som later som de er gravide.

To jenter ved Natete-senteret som fremfører rollespill som skal skape bevissthet rundt seksuelle overgrep, hiv/aids og tidlig/uønsket graviditet. Foto: Jannik S. Timenes.

Utfordrende, men lærerikt

UYDEL har også hovedprosjekter som går på forebygging av HIV/Aids, seksuell utnytting, menneskehandel og rusmisbruk. Målgruppen for prosjektet er unge fra 13-24 år. Arbeidshverdagen ved senteret består av relasjonsbygging og kontakt med ungdommene. 

Maren drar også ut på hjemmebesøk for å kartlegge hjemmesituasjonen for barn som er i skolealder, men står uten skolegang. Hun forteller at det er krevende å systematisk kartlegge hjemmesituasjonen til barna.

- Vi har jo noen forventninger til hva som skal være et barns minimum av basisbehov. Det er tøft å se at mange barn lever i en hard realitet der de ikke har tilgang på ett måltid om dagen eller rent vann. Det å utøve sosialt arbeid under slike rammer utfordrer kreativiteten, og jeg er hele tiden på leting etter ressurser hos hver enkelt og i miljøet rundt som kan mobiliseres, sier Maren.

Arbeidet kan være krevende, og det er nyttig å ha gode veiledere rundt seg. På Natete har hun en veileder i det daglige arbeidet. Veileder fra hovedkontoret ved UYDEL tilbyr veiledning på systemperspektiv, og universitetet bidrar med de teoretiske rammene rundt. Hun må selv ta et ansvar for å finne tid og sørge for å få veiledningen hun trenger, men hun er fornøyd med veiledningen. Maren reflekterer over at oppholdet nok passer henne fordi hun er sosial, selvstendig og tar initiativ. Hun inviterer seg inn på de arenaer hun ønsker å lære mer om og etterspør det hun har behov for. Praksisperioden ikke ville vært det samme hadde hun hatt en annen holdning, mener hun.

I likhet med Lisa og Rebecca synes Maren tiden har gått så altfor fort og hun kunne tenke seg å bli lengre. - Det blir en stor kontrast å reise hjem til jul med gaver, forbruk og overflod. Jeg er glad for perspektivene og erfaringen jeg har fått gjennom oppholdet ved UYDEL, sier hun.