0
Hopp til hovedinnhold

–Ikke alle kan spille et instrument, men alle har en stemme

Under Forskningsdagene 2021 arrangerer Forskningsgruppen for utøvende rytmisk musikk en egen konferanse i tillegg til Forskningskonsertene. Konferansen skal ha fokus på den rytmiske stemmen og er den første av sitt slag i Norge.

Illustrasjon

–Det er viktig for oss å nå ut til et bredt publikum med den spennende forskningen som foregår på Institutt for rytmisk musikk. Å være i kontinuerlig utvikling og læring er en forutsetning for å ha aktualitet innenfor dette feltet. De inviterte aktørene er i seg selv gode eksponenter for livslang læring sier Rolf Kristensen, en av initiativtagerne bak konferansen.

Sammen med kollegaene Kari Iveland, Per Elias Drabløs og Eirik Sørbø har han planlagt konferansen som gjennom dialog med utøvere, låtskrivere, produsenter, forskere og undervisere belyser den rytmiske stemmen fra tre ulike perspektiv.

Forskningsgruppen for utøvende rytmisk musikk fokuserer på forskningsformidling, og har en tradisjon for å holde konserter under Forskningsdagene. Her forteller utøveren om sin forskning i tillegg til å holde konsert. I år ønsker forskningsgruppen å utvide tilbudet med en egen konferanse.

–Vi ønsker å bygge en bro mellom utøvere, forskere, undervisere og studenter, og skape større nærhet mellom skapende praksis og akademia, sier Kari Iveland.

Den rytmiske stemmen- noe alle har et forhold til

– Ikke alle kan spille et instrument, men alle har tilgang til stemme noe som gjør sang og tale til en aktivitet knyttet til vår sosiale, kulturelle og personlige identitetsutvikling. Dette kan også være grunnen til at vi som lyttere ser ut til å lettere kunne relatere til den syngende stemmen- og den som synger- i forhold til andre musikalske instrumenter, sier Iveland. 

Kunnskapen vi ønsker å utforske og formidle gjennom konferansen er derfor aktuell for flere målgrupper- ikke bare sangere-  og relevant innenfor ulike forskningsområder.

–Vi blir snakket og sunget til fra begynnelsen av vår eksistens og lærer måter å bruke stemmen på for å tilpasse oss ulike kulturelle og sosiale konvensjoner, og som selvrepresentasjon, fortsetter hun. Dette personlige kjennskapet til stemme tar vi med oss inn i våre møter med sang og hvordan vi forstår det som er sunget.

For å belyse noen av disse aspektene vil konferansen ta for seg tre ulike tilnærminger til den rytmiske stemmen organisert i følgende sesjoner:

 

Den utøvende stemmen: Vurdering og Fremføring

Stemmen som instrument innebærer også et forhold mellom artist og personlig identitet. Sesjonen vil ledes av Hilde Norbakken. Hun vil intervjue Knut Anders Sørum og sesjonen tar for seg temaer som hvordan vi vurderer en opptreden,  hvordan vi behandler og snakker om stemmen samt  eventuelle ulikheter i fremføringspraksis mellom å synge egne sanger og å «covre» låter.

Knut Anders Sørum er kjent for sin store stemme, sitt varme vesen og sine underfundige låter i sjangeren soul på totendialekt. Sørum har en lang karriere som strekker seg helt tilbake til 90-tallet, via rockeband, Grand Prix (2004) og som vokalisten i "Skal vi danse" på TV2. Men det de fleste kjenner han best fra er kanskje da han høsten 2016 gikk helt til topps i NRKs «Stjernekamp» og sørget for at folk hjemme i stuene satt tacoen i halsen da den småskjeggete totningen med soul i røsten klemte til i Puccinis "Nessum Dorma". 

Stemmen i produksjon

Sesjonen «Stemmen i produksjon» adresserer den rytmiske stemmen i TV-produksjoner som The Voice, og bruk av teknologiske verktøy som klanglig uttrykksmiddel og signatur. Spørsmål som: Hvordan behandler vi den rytmiske stemmen som signatur og tekstur? Hvordan kobler vi personlig identitet til vokalt uttrykk? Hva legges vekt på innenfor lyd og bilde-produksjon? Her vil Javed Kurd bli intervjuet av Kari Iveland.

Javed Kurd er fra Kristiansand, bosatt i Oslo siden 1989. Han er en erfaren foredragsholder og kursleder, med seminarer på Høyskolen Kristiania, Musikkteaterhøyskolen og UiA med flere. Han er utdannet ved Agder Musikkonservatorium og Universitetet i Oslo. Til daglig jobber han som musikkprodusent, vokal-coach, musiker og lydmikser med hovedfokus på TV-produksjoner, deriblant The Voice, Beat for Beat, Maskorama, Den du veit og Idol. Han driver Kurder King Production, som disponerer flere lydstudioer i Oslo. Der produserer han musikk for ulike artister, både etablerte og nye talenter. Hovedinstrument er gitar og vokal.

 

Stemmen som kompositorisk verktøy: Top-liner og Singer-Songwriter

Der man i tradisjonell sangskriving betraktet melodiskaping som en del av låtskriverens allerede utviklede komposisjon, er disse elementene i dag ofte skilt ut ved at vokalisten får ansvar for å finne melodiske og tekstlige fraser over en etablert harmonisk og rytmisk struktur. Dette fører til at komponering og sangtekstskriving i større grad er integrert i selve innspillingsprosessen der sangeren oftere involveres i utviklingen av en låt og dermed har eierandel i ferdig verk. Her vil det bli stilt spørsmål som:  Hvordan bruker vi den rytmiske stemmen i skapende praksis og som verktøy i komposisjon? På hvilken måte begrenser eller muliggjør kvaliteter i egen stemme? Torunn Eriksen vil intervjue Anneli Drecker.

Anneli Drecker debuterte internasjonalt som plateartist på 80-tallet, med Tromsø- elektronikabandet Bel Canto, samt at hun har gitt ut flere soloplater. Hun har, i tillegg til en rekke internasjonale artister, hatt mangeårig samarbeid med A-ha, Röyksopp og Ketil Bjørnstad. Drecker ble ansatt som kunststipendiat ved UiT i 2013 hvor hun utforsket Den Moderne Urstemmen, og er per i dag førsteamanuensis på UiT og UiA ved Rytmisk Institutt. Hun er også freelance skuespiller og har laget musikk til både film og teater.

 I tillegg vil det være et panel bestående av artist og styremedlem i NOPA; Samsaya, artist og professor Jan Bang og sangerne bak podkasten «Vokal til folket», Carina Frantzen og Mari Klingen.

Hver sesjon vil innledes med musikk av studenter. Du vil få høre Håvard Husevåg, Benedikte Cecilie Gjertsen og Jenny Ayunda og Obah Aanonsen.

 Facebook-arrangement